Hun er leder for Hovedutvalget for kompetanse. I går var utvalget samlet for å utarbeide forslag til fremtidig tilbudsstruktur for videregående skoler i Finnmark.
- LES OGSÅ:
Etter at de største partiene Arbeiderpartiet, SV, Høyre og Frp stakk hodene sammen i et felles gruppemøte, ble de enige om et kompromiss. Forslaget ble enstemmig vedtatt av hovedutvalget, og skal sluttbehandles av fylkestinget i neste uke.
Artikkelen fortsetter under bildet:
Tilbudsstrukturen for skoleåret 2013/2014 er justert med bare noen små endringer i forhold til dagens tilbud. Dette gjelder også Tana videregående skole, kjent som Landbruksskolen.
– Jeg tolker forslaget dit hen at hovedutvalget ønsker å beholde Tana videregående skole. Dermed går de imot å legge ned skolen slik fylkesrådmannen og fylkesutvalget har innstilt, sier Frank Ingilæ optimistisk.
- LES OGSÅ:
Tanaordføreren hadde i ens ærend reist til Vadsø for å følge med diskusjonen i Hovedutvalget for kompetanse, og for å lobbyere for skolens fremtid.
Men ifølge fylkesråd Lisbeth Isaksen (SV) er ordføreren på dypt vann.
– Han drar innstillingen fra hovedutvalget for langt. Hovedutvalget har overhodet ikke diskutert forslaget fra fylkesrådmannen, svarer Isaksen.
– Vi må uansett se tilbudsstrukturen og skolestrukturen i Finnmark i en stor sammenheng når fylkestinget neste uke skal vedta langtidsbudsjett for fylkeskommunen.
Har ingen mening
Isaksen ønsker ikke å forskuttere noe som helst på forhånd.
– Betyr det at hovedutvalget ikke har noe mening om saka?
– Vi er ikke blitt bedt om å ha noen mening om dette. I budsjettsammenheng går sakene nemlig fra fylkesutvalget til fylkestinget, svarer Isaksen.
Personlig ønsker hun ikke å legge ned noen skoler i Finnmark, men garanterer ingenting.
– Jeg må på lik linje med alle andre fylkestingspolitikere, se dette i en sammenheng hvor vi står overfor store økonomiske utfordringer, sier Isaksen.
– Kan kjøpe studieplasser andre steder
Finnmark fylkeskommune må spare totalt 62 millioner kroner, og fylkesrådmannen og fylkespolitikerne har rettet sparekniven blant annet mot skolene. Tana videregående skole i Bonakas, er den eneste med tilbud om landbrukssutdanning.
Lisbeth Isaksen tror at verken utdannings- eller samferdselssektor står uberørt tilbake når fylkestinget fatter sitt budsjettvedtak.
– Hva den endelige løsningen blir, kan jeg ikke si noe om nå.
– Er det forsvarlig å legge ned en den eneste skolen som har spesialisert seg på arktisk landbruk?
– Jeg har jo lagt merke til at fylkesrådmannen mener at tjenester som Tana videregående skole gir, kan man også få på andre skoler i Nord-Norge. Noe mer enn det kan jeg ikke si i dag, svarer Isaksen.
– Betyr kroken på døra
Ordføreren i Tana mener at skolen er avgjørende for landbrukets fremtid i Finnmark.
– Tana videregående skole er den eneste landbruksfaglige skolen i fylket. Det vil derfor være utrolig skuffende hvis den blir lagt ned, svarer Ingilæ.
Artikkelen fortsetter under bildet:
Den nærmeste skolen som vil kunne gi tilbud i landbruksfaglig utdanning, er Senja videregående skole i Troms. Men også denne avdelingen er truet, mener Ingilæ.
– Da kan vi få en av de verste scenariene, og risikerer at man faktisk ikke får utdanna framtidige landbruksutøvere i nord. Samfunnet kan ikke være tjent med det. En nedleggelse av Tana videregående skole, kan derfor bety kroken på døra for landbruket i Finnmark.
Ingilæ minner om at det allerede er en stor nedbygging av landbruket i Finnmark.
– I en slik situasjon må vi satse på kompetanseoppbygging og ikke nedleggelser av det eneste kompetansetilbudet som finnes, svarer Ingilæ.
– Viktig kompetanse forsvinner
Leder i Finnmark Bondelag, Ola Tangen fra Alta, er enig i at det vil få store negative følger for landbruket i Finnmark dersom skolen blir lagt ned.
– Det blir vanskeligere å rekruttere ungdom til landbruksnæringen. De vil nødig reise ut av fylket for å ta den nødvendige utdanningen, tror Tangen.
Han frykter også at kunnskapen om arktisk landbruk vil forsvinne dersom skolen blir lagt.
– Ingen andre skoler har den nødvendige kunnskapen om de spesielle forholdene, topografiene og vekstforholdene som man har i Finnmark. Denne kunnskapen er veldig viktig for økonomien i næringen, forklarer Tangen.