Hopp til innhold

Ber for fylkets eneste landbruksskole

Frank Ingilæ (Ap) tror at fylkets eneste landbruksskole, Tana videregående skole, vil bestå etter å ha fulgt debatten i Hovedutvalget for kompetanse i Finnmark. – Nei det er slett ikke sikkert, svarer fylkesråd Lisbeth Isaksen (SV).

Ordfører i Tana, Frank Ingilæ

– Det vil være en katastrofe for landbruket i Finnmark dersom Tana videregående skole blir lagt ned, mener ordføreren i Tana, Frank Ingilæ.

Foto: Thor W. Thrane / NRK

Hun er leder for Hovedutvalget for kompetanse. I går var utvalget samlet for å utarbeide forslag til fremtidig tilbudsstruktur for videregående skoler i Finnmark.

Etter at de største partiene Arbeiderpartiet, SV, Høyre og Frp stakk hodene sammen i et felles gruppemøte, ble de enige om et kompromiss. Forslaget ble enstemmig vedtatt av hovedutvalget, og skal sluttbehandles av fylkestinget i neste uke.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Tana videregående skole

Fylkesrådmannen i Finnmark, Øystein Ruud, vil legge ned Tana videregående skole for å spare penger, den eneste med tilbud om lanbruksutdanning.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Tilbudsstrukturen for skoleåret 2013/2014 er justert med bare noen små endringer i forhold til dagens tilbud. Dette gjelder også Tana videregående skole, kjent som Landbruksskolen.

– Jeg tolker forslaget dit hen at hovedutvalget ønsker å beholde Tana videregående skole. Dermed går de imot å legge ned skolen slik fylkesrådmannen og fylkesutvalget har innstilt, sier Frank Ingilæ optimistisk.

Tanaordføreren hadde i ens ærend reist til Vadsø for å følge med diskusjonen i Hovedutvalget for kompetanse, og for å lobbyere for skolens fremtid.

Lisbeth Isaksen

Fylkesråd for utdanning i Finnmark, Lisbeth Isaksen.

Foto: Jørn Losvar/FFK

Men ifølge fylkesråd Lisbeth Isaksen (SV) er ordføreren på dypt vann.

– Han drar innstillingen fra hovedutvalget for langt. Hovedutvalget har overhodet ikke diskutert forslaget fra fylkesrådmannen, svarer Isaksen.

– Vi må uansett se tilbudsstrukturen og skolestrukturen i Finnmark i en stor sammenheng når fylkestinget neste uke skal vedta langtidsbudsjett for fylkeskommunen.

Har ingen mening

Isaksen ønsker ikke å forskuttere noe som helst på forhånd.

– Betyr det at hovedutvalget ikke har noe mening om saka?

– Vi er ikke blitt bedt om å ha noen mening om dette. I budsjettsammenheng går sakene nemlig fra fylkesutvalget til fylkestinget, svarer Isaksen.

Personlig ønsker hun ikke å legge ned noen skoler i Finnmark, men garanterer ingenting.

– Jeg må på lik linje med alle andre fylkestingspolitikere, se dette i en sammenheng hvor vi står overfor store økonomiske utfordringer, sier Isaksen.

– Kan kjøpe studieplasser andre steder

Finnmark fylkeskommune må spare totalt 62 millioner kroner, og fylkesrådmannen og fylkespolitikerne har rettet sparekniven blant annet mot skolene. Tana videregående skole i Bonakas, er den eneste med tilbud om landbrukssutdanning.

Lisbeth Isaksen tror at verken utdannings- eller samferdselssektor står uberørt tilbake når fylkestinget fatter sitt budsjettvedtak.

– Hva den endelige løsningen blir, kan jeg ikke si noe om nå.

– Er det forsvarlig å legge ned en den eneste skolen som har spesialisert seg på arktisk landbruk?

– Jeg har jo lagt merke til at fylkesrådmannen mener at tjenester som Tana videregående skole gir, kan man også få på andre skoler i Nord-Norge. Noe mer enn det kan jeg ikke si i dag, svarer Isaksen.

– Betyr kroken på døra

Ordføreren i Tana mener at skolen er avgjørende for landbrukets fremtid i Finnmark.

– Tana videregående skole er den eneste landbruksfaglige skolen i fylket. Det vil derfor være utrolig skuffende hvis den blir lagt ned, svarer Ingilæ.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Kalver på Tana videregående skole

– Landbrukets fremtid i Finnmark står i fare dersom fylkets eneste landbruksskole legges ned, frykter ordføreren i Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Den nærmeste skolen som vil kunne gi tilbud i landbruksfaglig utdanning, er Senja videregående skole i Troms. Men også denne avdelingen er truet, mener Ingilæ.

– Da kan vi få en av de verste scenariene, og risikerer at man faktisk ikke får utdanna framtidige landbruksutøvere i nord. Samfunnet kan ikke være tjent med det. En nedleggelse av Tana videregående skole, kan derfor bety kroken på døra for landbruket i Finnmark.

Ingilæ minner om at det allerede er en stor nedbygging av landbruket i Finnmark.

– I en slik situasjon må vi satse på kompetanseoppbygging og ikke nedleggelser av det eneste kompetansetilbudet som finnes, svarer Ingilæ.

– Viktig kompetanse forsvinner

Leder i Finnmark Bondelag, Ola Tangen fra Alta, er enig i at det vil få store negative følger for landbruket i Finnmark dersom skolen blir lagt ned.

– Det blir vanskeligere å rekruttere ungdom til landbruksnæringen. De vil nødig reise ut av fylket for å ta den nødvendige utdanningen, tror Tangen.

Han frykter også at kunnskapen om arktisk landbruk vil forsvinne dersom skolen blir lagt.

– Ingen andre skoler har den nødvendige kunnskapen om de spesielle forholdene, topografiene og vekstforholdene som man har i Finnmark. Denne kunnskapen er veldig viktig for økonomien i næringen, forklarer Tangen.


Korte nyheter

  • Figenschau blir ny regiondirektør i Innovasjon Norge

    Anne Berit Figenschau fra Tromsø er ansatt som ny regiondirektør i Innovasjon Norge Arktis.

    – Jeg brenner for at vi skal utnytte de enorme mulighetene som ligger i Troms, Finnmark og Svalbard, slik at vi kan skape nye, grønne og lønnsomme næringer og attraktive arbeidsplasser, sier Figenschau.

    Det var stor interesse for stillingen som ny regiondirektør.

    I sin nye rolle skal Figenschau lede over 30 kolleger ved kontorer både i Vadsø, Alta, Kirkenes og Tromsø.   

    Figenschau starter i jobben som regiondirektør 10. juni 2024.

    Anne Berit Figenschau
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Valget underkjennes – Valgte for få kvinner i styret

    Da Tanavassdragets fiskeforvaltning hadde åpent møte 24. april, skulle et nytt styre velges.

    På forhånd har det vært interne krangler, og etter møtet var reaksjonene også kraftige.

    Ingen kvinner ble nemlig valgt inn i styret bestående av ni personer. Det til tross for at valgnemnda foreslo flere kvinner.

    Nå er det klart at Klima- og miljødepartementet griper inn, og erklærer valget i TF for underkjent.

    Departementet skriver i et brev til fiskeforvaltninga:

    «Departementet ber TF snarest rette opp i disse forholdene, og sørge for at minst to av laksebreveiernes representanter er bosatt i hver kommune, og at minst fire representanter i TF er kvinner.»

    De viser i brevet også til at styrevalget hverken følger Tanaforskriften, og kan bryte diskrimineringsloven.

  • Positive til å bli samisk kommune

    Flere Nord-Troms ordførere er positive til at kommunen deres blir samisk språkforvaltningskommune for å styrke samisk språk og kultur.

    Ordfører i Kvænangen er positiv til at kommunen kan bli en del av samisk språkforvaltningsområde:

    – Vi har ikke diskutert det politisk, men allerede i dag oppfyller kommunen kravene til å være en del av samisk språkforvaltningskommune. Spesielt det laveste nivået som samisk språkstimuleringskommune, sier ordfører Kai Petter Johansen i Kvænangen.

    Johansen sier de har tverrpolitisk enighet om å løfte det samiske og det kvenske. Og de har gode erfaringer med å satse på mangfold.

    Satsing på mangfold demper konflikter
    – Det har god effekt på befolkninga når man løfter mangfoldet. Det er med på å normalisere det og fjerne mange av de konfliktene som har vært tidligere, sier Johansen.

    Nordreisa også positiv
    Ordfører i Nordreisa, Hilde Nyvoll, er i utgangspunktet positiv etter at Sametinget har endra kravene til språkforvaltningskommunene.

    – Det er absolutt interessant for oss, for både Nordreisa og de andre Nord-Troms kommunene. Vi ønsker å bygge rundt språk og kultur i samisk og kvensk. Det er en viktig identitet for oss, sier ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa kommune.

    – Vi har invitert sametingsrådet til Nordreisa for å få vite høre hva som kreves av kommunene og hva Sametinget bidrar med. Deretter kan vi ta en politisk vurdering.

    Usikker i Skjervøy
    I Skjervøy kommune er det færrest samisk elever i hele Nord-Troms. Kun tre elever. Det viser kartleggingen Campus Nord-Troms offentliggjorde på seminaret «Krafttak» for samisk og kvensk i oppvekstsektoren i Nord-Troms.

    Ordfører i Skjervøy er usikker på om det er rett for kommunen å bli en samisk språkforvaltningskommune:

    – Jeg kan for lite om dette til å kunne svare på det, sier ordfører Ørjan Albrigtsen. Han tror kommunen kan gjøre mange ting for å løfte samisk språk uten å være en del av språkforvaltningsområdet.

    Det er Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen som inviterer og oppfordrer kommunene i Nord-Troms til å bli kommuner som styrker og utvikler samisk språk ved å bli språkstimuleringskommuner. Dette skjedde på seminaret krafttak for samisk og kvensk i Nord-Troms som ble arrangert av Campus Nord-Troms i Kåfjord.

    Flere ordførere, politikere og ansatte i kommunene deltok på seminaret.

    Ordfører i Nord-Troms i panel.
    Foto: Mona Solbakk