Hopp til innhold

Joikekonsert med en ny vri

I år kunne publikum stemme på sin favoritt under årets tradisjonelle joikekonsert i Kautokeino, med en mentometer.

Mentometer

Det ble brukt mentometere, slik at publikum fikk stemt fram sin favoritt.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK

Nils Johan Vars

Samisk Musikkfestival leder Nils Johan Vars er fornøyd med mentometrene.

Foto: Åse Pulk/NRK

Under påskefestivalen i Kautokeino arrangeres det hvert år en tradisjonell joikekonsert med kjente og ukjente joikere. Nytt i år var at det kun var deltakere som har vunnet joikefinalen i Sámi Grand Prix gjennom årene. Og at i år kunne publikum kunne stemme på sin favoritt, med en mentometer.

Marit Gaup Eira med guttene som hun har joiket i sGP

Marit Gaup Eira med barnebarna Mikkel Johan og Jon Martin. Hun har vunnet SGP med joikene til de her to.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK

Mentometere fungerte

Samisk Musikkfestivals leder Nils Johan Vars var fornøyd med kvelden, og sier at det var første gang mentometrene ble brukt.

Jeg er fornøyd med mentometerne, men under årets Sámi Grand Prix skal vi ha mer kontroll over hvem som har en mentometer i hånden og hvem som kan stemme, sier Vars.

Vant over de andre vinnerne

Marit Gaup Eira eller Šelgon Joreha Máret har vunnet Sámi Grand Prix tre ganger, i 1992 med joiken Mihkkal Johan, 1997 da hun joiket seg selv og i 2003 med joiken Jon Martin. Og i den tradisjonelle joikekonserten vant hun igjen.

Mikkel Johan gaup

Barnebarnet til Marit Gaup Eira sier han er stolt over bestemor som igjen vant med hans joik.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK

– Det var artig å vinne, jeg var ikke nervøs når jeg joiket og det gikk bra. Nå skal jeg endelig spise igjen, sier en fornøyd Marit Gaup Eira.

Barnebarnet til Gaup Eira, Mikkel Johan Gaup var kjempestolt over bestemor som igjen vant med hans joik.

– Nå er jeg så stolt at det halve kunne vært nok, jeg får ikke plass i Báktehárji lenger fordi jeg er så stolt, ler Gaup.

Publikum i joikekonsert

Det var flere som hadde tatt turen til Báktehárji i Kautokeino.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK

30 joiker på en kveld

Alle deltakere skulle joike tre joiker, først joiken som de vant SGP med, og deretter selvvalgte joiker. Publikum hørte 30 joiker på en kveld.

Etter at publikum hadde stemt med mentometeret, så ble de fem som fikk flest stemmer ropt opp til scenen.

De fem som fikk flest stemmer av publikum

De fem som fikk flest stemmer av publikum. Marit Gaup Eira, Anders Nils J.Eira, Anders P. Bongo, John Mathis Utsi og Nils Jørgen Utsi.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK
Anders Aslak N.Eira

Anders Aslak N. Eira hadde tatt turen fra Karasjok til Kautokeino for å joike.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK

Anders Aslak N. Eira fra Karasjok har vunnet SGP to ganger, i 1994 og 1995. Før konserten var han litt nervøs, men mest spent.

– Det blir spennende å se hvordan mentometrene fungerer, men mest spennende blir det å joike på scenen igjen, sier Eira.

De 10 deltakere var Anders Nils Eira, Anders P. Bongo, Anders Aslak N. Eira, Nils Jørgen Utsi, Berit Anne Oskal Kemi, Lars Ante Kuhmunen, Ellen Oskal Spein, John Mathis Utsi, og Anna-Reeta Niemilä.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.