Torskefiske kan gi millioninntekter til skoletrette ungdom

– Det er herlig å være ung i Finnmark, sier Aud Cecilie Pettersen Johansen (21) fra den lille sjøsamebygda Nervei i Gamvik kommune.

Hun tviler ikke et øyeblikk på sitt yrkesvalg.

– Det er dette som er livet, sier hun mens hun drar opp torsk etter torsk.

Jo mer fisk som havner i båten, jo mer penger kommer på kontoen hennes.

– Jeg skal ikke si at det er lettjente penger. Men det gir ro i sjelen. Og for skoletrette ungdom kan dette være midt i blinken. Da slipper du å jåsse med skolearbeid og kan selv bestemme din arbeidsdag, ler Aud Cecilie.

– Pengemaskin

Nå planlegger hun å kjøpe egen båt for å fiske i åpen gruppe med gratis kvote.

– Da kan jeg tjene enda mer, og bli min egen arbeidsgiver, ler hun.

Inntil videre fisker hun sammen med sin far, Arnulf. Han er glad for at barna har oppdaget hvilket verdier fisket representerer.

– De ser at en sjark egentlig er en pengemaskin, sier Arnulf.

Aud Cecilies yngste bror har allerede skaffet seg egen båt og fisker sammen med sin eldre bror.

Millioninntekt

– I dag kan hvem som helst bli fisker, også en 17-åring, bekrefter seniorrådgiver Erling Johansen på Fiskeridirektoratet region Nord.

I enkelte områder er det også gode tilskuddsordninger til kjøp av egen båt.

Har du egen sjark i åpen gruppe og bor i nord, i virkeområdet for kystfiskekvoten eller Helgakvoten slik den også kalles, kan man få en årlig torskekvote på 34 tonn tilsvarende cirka 600 000 kroner.

Dersom du bor i Øst-Finnmark inkludert Måsøy og Nordkapp, kan du i tillegg delta i kongekrabbefiske. Full kvote kan gi en merinntekt på 600 000 kroner.

– En totalinntekt på cirka 1,2 millioner kroner i året kan ikke være noe å forakte for en ungdom på 17 år, sier Johansen.

Store inntektsforskjeller mellom nord og sør

Mulighetene for ungdom lenger sør i landet, er ikke den samme. De blir avspist med 18 tonn årlig torskekvote, noe som tilsvarer cirka 300 000 kroner. De kan heller ikke delta i kongekrabbefisket.

Ekstrakvoten til fiskere i nord kom som følge av Stortingets behandling av Kystfiskeutvalgets utredning. Utvalget hadde konkludert med at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har historiske fiskerettigheter, og ville ha denne gjennomført ved egen lov. Daværende fiskeriminister Helga Pedersen var uenig, og fikk istedenfor gjennomslag for ekstrakvote på 3 000 tonn til fiskere i nord.

– Den utskjelte Helga-kvoten gir resultater, jubler Aud Cecilie Pettersen Johansen.

– Politikk får andre stelle med

Fiskere som ikke tilhører virkeområde raser og frykter forskjellsbehandling.

• Les også: Frykter for forskjellsbehandling av fiskere
• Les også: – Ekstrakvote gir forskjellsbehandling

Det orker ikke Aud Cecilie å tenke på.

– Nei, det får politikerne stelle med. Jeg gjør ikke annet enn å dra opp den lovlige fiskekvoten, sier Aud Cecilie