Hopp til innhold

Nå bærer han sin kofte med stolthet

I 42 år skjulte han sin samiske bakgrunn. Familien var redd han skulle bli mobbet for sin etnisitet. Først nå har han turt å stå frem. Det gjøres med stolthet.

Tore Solli

På Alternativmessa i Tromsø får Tore vist frem sin relativt nye kofte. Det er ikke lenge siden han ikke eide en slik, og også holdt skjul på sin samiske bakgrunn.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Han heter Tore Severin Who-ha-li Solli, en 44 år gammel mann fra Narvik. Hele livet har han levd med vissheten om at han er samisk.

- For to år siden tok jeg motet til meg. Det var på tide å vise hvem jeg egentlig er.

Livsendring

Tore er på plass på Alternativmessa i Tromsø. Strategisk plassert ved den mest folksomme plassen ved messa, selger han selvlagde, symbolske smykker basert på samisk historie.

- Så fin du er i kofte, det er gledelig å se deg i den!

En dame rusler forbi, og gir Tore en rask klem. Han blir glad for komplimentet. Det er tydelig flere som setter pris på hans valg om å "stå frem" som same. Akkurat dét er ord han selv har valgt å bruke.

- Det høres kanskje rart ut, men det finnes nok mange "skap-samer" rundt omkring i dette landet. Jeg var en av dem.

Tore Solli

Tore Severin Who-ha-li Solli designer og lager samisk-inspirerte smykker. Denne helgen har han stilt de ut på Alternativmessa i Tromsø.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Etnisitet

Da Tores far var yngre, ble han mobbet for å være same. Han ville skåne sin sønn for det samme, og hjemme ble familien enige om at den samiske kulturen ikke skulle snakkes om, og iallefall ikke pleies og verdsettes. Den skulle ties om.

- Det var ikke noe vi snakket om hjemme. Det var et ikke-tema.

Det er også grunnen til at Tore ikke snakker samisk, eller aldri var eier av en kofte. Den eneste måten han fikk oppleve samisk kultur på, var gjennom sine besteforeldre. De var mer åpne om at de var sjøsamer, selv om ikke heller de sto klart og tydelig frem som nettopp det.

Ved å delta på Alternativmessa, har Tore tatt et konkret valg om å være åpen om sin kultur, tilhørighet og historie. Der stiller han ut samiske smykker som sammen med andre produkter og tjenester tiltrekker nysgjerrige mennesker fra hele Nord-Norge.

Mobbing

Tore bærer ikke nag til sine foreldre for ikke å ha introdusert han for den samiske kulturen han egentlig skulle vært en del av. Han er bare glad for at han nå har valgt annerledes.

- Jeg forstår dem godt. De gjorde det de kunne for å skåne meg fra mobbingen de selv opplevde.

- Er det fortsatt slik at samer blir mobbet og trakassert? Er ikke den tiden forbi?

- Man så nok mer av det før. Allikevel er det ikke uvanlig at det skjer i områder hvor det bor færre samer blant andre nordmenn.

Da Tore giftet seg for to år siden, tok han et valg som skulle endre livet hans på flere måter. Han valgte å ikke lenger holde hemmeligheten om hans samiske identitet skjult, og stilte opp i kofte i sitt eget bryllup.

Bryllup

Da Tore giftet seg med Sabina Trældal for to år siden, var det første gang han stilte opp i kofte. Nå bruker han den så ofte han kan.

Foto: Privat

- Mamma synes kofta var kul, smiler Tore.

Foreldrene aksepterte valget Tore tok. Det var det ikke alle familiemedlemmer som gjorde.

- Vi tar alle våre egne valg om hvordan vi vil leve livene våre. Så enkelt er det.

Hva er alternativt?

Alternativmessa er et sted hvor Tore stolt får vist frem sin samiske kultur. Endelig kan han bære kofte uten å være redd for tilbakemeldinger, og endelig kan hobbyen hans som smykkedesigner få fullt utspring.

For Tore kom den alternative biten inn lenge før han sto frem som same. Allerede i ungdomstiden begynte han å meditere, uten selv å være klar over at det faktisk var det han gjorde.

Samtale

Lisbeth Mariansdatter står på samme stand som Tore under Alternativmessa. For henne er alternativt individuelt, og ingenting som trenger å ha med det samiske å gjøre.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Men på spørsmål om samisk kultur og historie kan relateres til det alternative, er svaret klart:

- Åh, nei! Mange samer er ikke alternative, og tror ikke på slikt. Eller ... De mener iallefall at de ikke er det.

- Og hva mener du ?

- Det er vanskelig å definere alternativt. Jeg tror alle er alternative på hver sin måte.

- Har det vært ekstra vanskelig for deg å stå frem som same, ettersom du i tillegg er alternativ? Det er jo et omdiskutert begrep...

- Det alternative hos meg ble mer synlig for andre etter jeg kom ut av same-skapet. Det alternative og det samiske er meg, og det å kombinere de to tingene gjør at jeg nå virkelig kan vise hvem jeg er. Så kan folk selv definere hva det å være alternativ egentlig betyr.

Korte nyheter

  • Njoammelrohttodávda soaitá leat Oarje-Finnmárkkus 

    Les på norsk.

    Njoammilat leat gávdnon jápmán Gádde-Iččáin Oarje-Finnmárkkus, ja dál gielda jáhkká ahte sullos lea njoammelrohttodávda.

    – Maiddái ovdal lea leamaš njoammelrohttu sihke Gádde-Iččáin ja eará sajiin, go njoammilat šaddet menddo olu. Dát ii leat mihkkege eahpedábálaš áššiid, dadjá Sigmund Andersen, Muosáid gieldda teknihkalaš gielddahoavda.

    Gielda lea dál árvvoštallamin sáddejit go iskosa gávnnahan dihte leago njoammelrohttodávda.

    Njoammerohttodávda lea dávda mii sáhttá njoammut eallis olbmui, dávjá dáhpáhuvvá dat juhkančázi bokte. Dássážii ii leat Andersen ožžon dihtosii ahte leat go gávdnon jápmán njoammilat juhkančázi lahka.

    Harene forstår ikke at vinterdrakta kamuflerer dårlig når det er fritt for snø. Denne er fotografert
    Foto: Jon Olav Larsen
  • FHI: Færre tilfeller av prostata-, bryst- og lungekreft i 2023

    38.094 nye krefttilfeller ble registrert i Norge i fjor. Det er litt færre enn i 2022, en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge.

    De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, tykktarms- og lungekreft utgjorde til sammen 42 prosent av alle krefttilfeller i Norge i 2023. Vanligvis er det ventet en liten, årlig økning i krefttallene, fordi det blir stadig flere her til lands og en stadig større andel av befolkningen er eldre.

    – I år peker flere piler rett vei, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret, FHI til NTB.

    Årsstatistikken fra Kreftregisteret kom tirsdag morgen. Ursin er spesielt fornøyd med 6,2 prosent nedgang i antall lungekrefttilfeller blant kvinner.

    – Dette er etterlengtede tall – lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier Ursin.

    Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.

    – Her er hudkreft og melanom i en særklasse. Dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.

    (NTB)

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK