Mange tilbringer sommerferien med å slappe av, kanskje med en god bok enten på solsenga eller på hytta. Sommerlektyren til 19-åringen Mikkel Ole Sokki fra Kautokeino er derimot ikke som alle andres. Krim og drama er byttet ut med algebra og brøk.
I løpet av ti intense sommeruker skal han lære seg to års matematikkpensum fra videregående skole. Og det er en tykk bok som skal gjennomgås.
– Ja, det er ganske tøft. Men jeg er veldig motivert, sier han til NRK.
Ingeniørsnarvei
19-åringen er en av de de omlag 80 studentene som i år tilbringer sommerdagene i et klasserom på Høgskolen i Ålesund. Høgskolen har i flere år tilbudt et sommerkurs til studenter som vil ta snarveien inn på ingeniørstudiene. Pensum fra videregåense skal læres i rekordfart.
– Jeg bruker å si at vi kjører over fartsgrensa i sommer. Dette er et tilbud til de som er motivert og som ønsker å jobbe hardt, sier høgskolelektor Jan Gunnar Moe.
I stedet for ettårige forkurs eller andre tidkrevende løsninger, kan nemlig studenter som ikke oppfyller opptakskravet ta det obligatoriske matematikkfaget om sommeren. Dersom de består eksamen, kan de begynne på det treårige ingeniørstudiet allerede i august.
– Det er mange unge som har generell studiekompetanse, men ikke den nødvendige matematikken. Det er også mange som har fagutdannelse, og da er dette en effektiv løsning, sier høgskolelektor Jan Gunnar Moe.
Ekstremt motiverte studenter
Mikkel Ole Sokki har fagbrev som tømrer og ønsket å komme seg høyere opp i byggfaget. Men overgangen fra et yrkesliv til skolebenk kan være tøff, så da han via bekjente fikk høre om sommerkurset i Ålesund, var han ikke i tvil.
– Det er hardbarket matematikk, men jeg er veldig fornøyd og motivert. De første ukene var det ganske tøft å arbeide 60-70 timer med bare matematikk hele dagen, hodet er jo ikke helt vant til det. Men det kommer seg nå, sier han.
Det er et skrikende behov for ingeniører over hele landet.
På landsbasis er det behov for 7000 nye ingeniører, og det har hittil blitt utdannet for få ingeniører. På høgskolen i Ålesund er man derfor svært fornøyd med dedikerte elever.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– Den motivasjonen som vi ser hos sommerkurs-studentene er helt klart bedre enn blant studentene som vi møter resten av året. De gode arbeidsvanene som de etablerer på et intensivt sommerkurs, vil de ta med seg inn i studiet, som igjen vil påvirke de andre studentene positivt, sier Jan Gunnar Moe.
Halve døgnet dedikeres mattematikk
For det er ikke tvil om at det er ti utfordrende uker med lange dager.
I gjennomsnittet er det 15-20 sider med ny matematikk som skal læres og fordøyes hver dag for å komme igjennom pensumet. I tillegg må studentene repetere det gamle man har lært før man glemmer det.
– De skal lære mye på veldig kort tid. Da må man være dedikert, sier Moe.
Studentene samles allerede klokken kvart over åtte om morgenen for felles forelesning der de går igjennom nye temaer og nytt stoff. Deretter følger det selvstudie med regning frem til lunsj, for så å fortsette med ny forelesning om enda flere nye temaer frem til middagstid. Deretter er det selvstudie frem til åtte om kvelden, med lærere og assistenter som går rundt og hjelper studentene.
Og ja, studentene skal helst ikke bruke kalkulator heller.
– Det går overraskende fint. Det er jo bare å se på eksemplene i boka, sier Mikkel Ole og ler.
- Les også:
- Les også:
Både teoretisk og praktisk utdanning
Det er studenter som har både fagbakgrunn og teoretisk utdanning som er de aller mest populære blant arbeidsgiverne, skal vi tro høgskolelektoren.
– Fagkunnskapen sitter i fingrene deres og samtidig har de teoretisk kunnskap om faget. De har en dobbelkompetanse som er ekstremt populær blant arbeidsgivere, og det er gjerne de som får jobb først, sier Jan Gunnar Moe.
- Les også:
- Les også:
Mikkel Ole Sokki synes at det er positivt.
– Det er nok et pluss at jeg har yrkeserfaring når jeg etter endt utdanning skal søke jobb. Da er arbeidsgiver trygg på at jeg kan faget mitt, sier han.