Hopp til innhold

Sølvsmie mister eneretten til sol-designet

Patentstyret har bestemt å slette designregistrering av det samiskinspirerte solsymbolet til Tana Gull og Sølvsmie, men de kan likevel nekte andre å bruke det.

Samiske solsymbol i designregistrering

SOLSYMBOLET: Dette solsymbolet fikk Tana Gull og Sølvsmie AS godkjent i Patentstyrets designregistrering i 2014. Etter en klage har Patentstyret behandlet saken på nytt og bestemt å slette symbolet i designregistreringen.

Foto: Patentstyrets designregistrering

I juni mottok Patentstyret en klage på at Tana Gull og Sølvsmie AS har fått registrert det samiskinspirerte solsymbolet i Patentstyrets design- og varemerkeregistrering.

Designet er et gammelt samisk solsymbol og ikke et nytt design, men en kopi, og at det ikke oppfyller kravene til å være «egendesign»,

Slik argumenterer Alveskogen Design Lone Beate Ebeltoft, som klaget saken inn til Patentstyret.

Nå er klagen tatt til følge i henhold til designlovens paragraf § 3 og sølvsmien mister da eneretten på designbeskyttelsen av symbolet.

Jostein Sandvik, Silje Karine Muotka og Knut Andreas Bostad

Knut Andreas Bostad, seksjonssjef i Patentstyrets Design- og varemerkeavdeling.

Foto: Tom Stian Tretnes Hansen / NRK

– I det her tilfellet var det flere begrunnelser hvorfor merket skulle nektes. Patentstyret har kommet frem til at designregistrering mangler individuell karakter på grunn av den tidligere varemerkeregistreringen. Så vi har kommet frem til at designregistreringen skal slettes, sier seksjonssjef i Patentstyret Knut Andreas Bostad.

I klagen ble det påpekt at solsymbolet er veldig lik sola som ble publisert allerede i 1988 av den samiske multikunstneren Nils Aslak «Áillohaš» Valkeapää, da hans bok «Beaivi, Áhčážan», eller på norsk «Solen, min Far», ble utgitt av DAT-forlag:

Samiske solsymbolet

SAMISKE SOLSYMBOLET: Tegnet av Nils-Aslak Valkeapää. Utgitt i boken «Solen, min Far» av DAT-forlag.

Foto: Nils-Aslak Valkeapää

Klagen inneholder også bilder av solsymboler fra helleristninger, samt trommesymboler. Det er også sendt inn bilder som viser andre produkter som er påført solsymboler.

Kan fremdeles nekte andre å bruke symbolet

Selv om Tana Gull og Sølvsmie ikke lenger har eneretten til det samiskinspirerte solsymbolet i designregistrering, eller mer spesifikt når det gjelder formen og utseende av produktet, så kan de fremdeles nekte andre å bruke symbolet.

Samiske solsymbolet

DESIGN OG VAREMERKE: Symbolet til venstre har Tana Gull og Sølvsmie registrert i designregistreringen, og symbolet til høyre er registrert i varemerkeregistreringen.

Foto: Patentstyrets offentlige register

Dette fordi sølvsmien har også registrert det samiske solsymbolet som deres varemerke.

– Dersom varemerkeregistreringen opprettholdes så har de muligheten til å nekte andre å bruke symbolet som et varemerke, sier Bostad.

Seksjonssjefen i Patentstyret Knut Andreas Bostad forstår at det er vanskelig å skille design- og varemerkeregistrering, men påpeker at det er to forskjellige type rettigheter som gjelder i disse to registreringene.

I varemerkeloven står det at enhver kan oppnå enerett til å bruke et varemerke som kjennetegn for varer eller tjenester i næringsvirksomhet etter bestemmelsene i denne loven.

Risikerer å miste eneretten til solsymbolet

Tana Gull og Sølvsmie kan derimot miste eneretten til det samiske inspirerte solsymbolet, da Alveskogen Design Lone Beate Ebeltoft også har klaget på varemerkeregistrering av symbolet. Denne klagen er under behandling hos Patentstyret.

Ifølge Patentstyret har varemerkeregistrerings-saken tatt litt lenger tid å behandle, fordi det har vært korrespondanse mellom partene. De håper å få ferdigbehandlet saken før jul.

Avventer Patentstyrets behandling

Tana Gull og Sølvsmie AS har en butikk i Tana bru hvor de produserer smykker i gull, bronse og sølv. Det har de gjort siden de åpnet butikken i 1977.

Gullsmedmester Ragnhild Rajala Lautz i sølvsmien skriver følgende til NRK.

«Vi tar Patentstyrets avgjørelse om Designregistrering til etterretning, og avventer Patentstyrets avgjørelse om Varemerkeregistreringen».

Sølvsmien fikk godkjent det samiskinspirerte solsymbolet i designregistreringen i år 2014, og symbolet ble også godkjent i varemerkeregistreringen i 2009.

Tana Gull og Sølv AS har to måneders frist til å anke Patentstyrets vedtak på designregistreringen.

Korte nyheter

  • Melder seg inn i Norske kjernekraftkommuner

    Norske kjernekraftkommuner (NKK) har invitert samtlige fylkeskommuner og kommuner i landet til å bli medlem av organisasjonen. I den forbindelse bes det også om at kommuner legger frem sak til politisk behandling der det tas stilling til medlemskap.

    Kommunestyret i Hamarøy vedtok i dag med 15 mot to stemmer å melde seg inn i NKK og betale årskontingent tilsvarende 20 000 kr for 2024 for å tilegne seg mer informasjon om kjernekraft.

    Ordfører Britt Kristoffersen Løksa er skeptisk til vindkraftutbygging, og mener at det er arealkrevende og har mange potensielle konflikter, blant annet med reindrift og fugleliv, og mener kommunen bør utforske mulighetene med kjernekraft.

    – Begrunnelsen for min del er at kjernekraft er umodent, men det å delta i norske kjernekraftkommuner synes som en meget god mulighet til å være med og påvirke politikken og tilrettelegging av regelverk for noe som potensielt kan komme å være aktuelt i framtida, sa Løksa under kommunestyret.

    Per-Elling Braseth Ellingsen (SV), som stemte i mot, mener det blir et påskudd for å unngå å se på alternative løsninger som energieffektivisering, som sol og vind.

    – Norge som land har ingen store fordeler utover thoriumforekomster til å drive med kjernekraft. I hvert fall ingen fordeler når det gjelder vann og elver, og det som trengs til kjøling for kjernekraft. Jeg ser ikke noen grunn til å bruke 20 000 eller 10 000 kroner på å være med på dette. Heller bruke de pengene på andre områder hvor vi har komparative fortrinn, som vannkraft, vindkraft, og bølgekraft for den saks skyld.

    Organisasjonen NKK etableres formelt under årsmøtet 31. mai 2024. Ordfører deltar på vegne av Hamarøy kommune.

  • Svensk gruveprosjekt kan bli strategisk EU-projekt

    Loga sámegillii.

    Gruveselskapet Blulake Minerals vil gjøre gruveprosjektet Rönnbäcken til et strategisk EU-prosjekt.

    Bluelake Mineral har tre utvinningstillatelser vest for Tärna, i Sverige. Selskapet vil satse mest på utvinning av nikkel og kobolt.

    Begge stoffene brukes til batterier og mineraler, og står på EUs nye kritiske og strategiske liste, som er en liste mineraler som EU beregner som mineraler verden vil trenge i tiden som kommer.

    Selskapet regner med å få langt raskere saksbehandling dersom prosjektet er et strategisk EU-prosjekt.

    Naturvernforbundet i Sverige frykter at gruvene vil få store konsekvenser for naturen. Det skriver SVT Sápmi.

    Landskap fra en fjelltopp med innsjø i bakgrunnen. Grantrær i fjellsida ned mot vannet.
    Foto: SR sameradion
  • Áigu oččodit ruvkeprošeavtta strategalaš EU-prošeaktan

    Les på norsk.

    Ruvkefitnodat Blulake Minerals áigu oččodit Rönnbäcken nammasaš ruvkeprošeavtta strategalaš EU-prošeaktan.

    Bluelake Mineralas leat golbma rogganlobi Dearna oarjjabealde, Ruoŧas. Fitnodat áigu bidjat eanemus návccaid roggat nickela- ja kobolta.

    Goappaš ávdnasat geavahuvvojit batteriijaide ja minerálat leaba EU:a ođđa kritihkalaš ja strategalaš listtus, mii lea listtu masa EU lea bidjan minerálaid maid máilbmi boahtá dárbbašit olu boahtte áiggis.
    Fitnodat árvvoštallá oaččut arvat jođáneappo áššemeannudeami jus prošeakta lea strategalaš EU-prošeakta.

    Luonddugáhttensearvi Ruoŧas ballá dain ruvkkiin šaddet stuora váikkuhusat lundui. Nu čállá SVT Sápmi.

    Landskap fra en fjelltopp med innsjø i bakgrunnen. Grantrær i fjellsida ned mot vannet.
    Foto: SR sameradion