Hopp til innhold

Strid om språkinnsats

Er sametingsrådet arbeidssky, spør sametingsrepresentant Ann-Mari Thomassen. Uberettiget kritikk, svarer sametingsråden.

Ann-Mari Thomassen

Sametingsrepresentant for NSR Ann-Mari Thomassen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ann-Mari Thomassen (NSR) mener at sametingsrådet burde ha møter med kommuner hvor det er en betydelig samiskbefolkning, der sametinget oppfordrer kommunene å sette i gang tiltak for å styrke samisk språk.

Les også: Vanskelig språksituasjon

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma syns kritikken fra Thomassen er uberettiget.

Umulig oppgave

Jåma sier at sametingsrådet bruker en hver anledning de har å snakke om språktiltak med kommuner de besøker og jobber mye med språktiltak i sametinget.

– Det er en umulig oppgave for sametingsrådet å reise rundt til alle kommuner hvor det bor samer med et slikt budskap, sier Jåma.

Mye ressurser

Sametingsrepresentant Ann Mari Thomassen mener sametingsrådet har nok med ressurser, syv heiltidspolitikere samt sametingets administrasjon til å hjelpe seg med.

- Det er heller ikke slik at det forventes at rådet skal ha møter med hver enkelt kommune, men noen kommuner peker seg ut naturlig, sier Thomassen.

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma.

Foto: Mathis Eira / NRK

Thomassen sikter til kommuner med betydelig samisk befolkning som er utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, slik som Skånland i Troms og Evenes i Nordland.

- Vi har ikke planlagt noen møter med de kommuner, men det er noe som er i vår inntresse og vi skulle gjerne hatt møter med alle kommuner med samisk befolkning, sier Jåma.

Jåma viser også til at de jobber med en melding om samisk språk som er et viktig redskap for å bedre språksituasjonen, spesielt i de kommuner som er utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

Korte nyheter

  • Luondu gos ii leat sisabahkken Norggas, lea gáržon

    Norgga birasdirektoráhta ođđa logut čájehit, ahte luondu gos ii leat sisabahkken lea gáržon viđa jagis birrasiid 830 njealjehaskilomehtera.

    Dákkár guovlluin oaivvilduvvo guovlu, mii lea badjel kilomehtera duohken geainnuin, ruovddemađiin ja elfápmohuksemiin.

    Sisabahkkemiin lagabui guhttalot proseantta leat energiijahuksemiid geažil.

    Dáid fylkkain Norggas leat leamaš eanemus dákkár huksemat luonddus : Vestlánddas, Trøndelágas, Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus.

    Rago nasjonalpark i Sørfold
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • 550 njála davviriikkain

    2000 logu álggus eai lean davviriikkain go birrasiid 50 njála. Dál dat leat vehá badjel 550 njála.

    Erenoamáš davviriikalaš suodjalanbargu njálaid dáfus dat lea lihkostuvvan bures, muitalit dutkit ja sii geat barget fuođđuid hálddašemiin Norggas, Suomas ja Ruoŧas.

    Várnjárggas Nuorta Finnmárkkus ledje njálat masá oalát jávkan 2017:s. Maŋit jagi luite dutkit sullii 50 njála dohko.

    Sii biebmagohte njálaid ja báhče riebaniid.

    Diibmá čájehedje njálaid lohkamat ahte Várnjárggas ledje badjelaš 90 čivgga.

    – Logut duođaštit ahte dáinna bargguin leat bures lihkostuvvan. Jos ná eat lean bargat earret eará Várnjárggas, de lei njálla oalát dáidit jávkaduvvot doppe, lohká Christer Michaelsen.

    Son lea seniorráđđeaddi Stáhta luonddubearráigeahčus.

    Dutkit ja luonddubearráigeahčus ávžžuhit olbmuid diktit njálaid leat ráfis. Sii eai eisege berre biebmat njálaid.

    – Njálla lea sáhkkes ealli, ja sáhttá johtilit geavvat bártái, jos bahkkegoahtá olbmuid lusa, ja dohko gos lea eanet johtolat, rávve Michaelsen.

    fjellrev
    Foto: Craig Jackson / NINA
  • Fjellrevbestanden har økt

    På begynnelsen av 2000-tallet var det bare rundt 50 fjellrev i de nordiske landene.

    Med bakgrunn i nedgangen i fjellrevbestanden, satte Norge, Sverige og Finland i gang et felles prosjekt for å øke bestanden.

    På Varangerhalvøya var fjellrevbestanden nesten utryddet i 2017. Derfor har de satt ut nesten 60 revevalper fra 2018–2020.

    Fôringsautomater ble plassert slik at fjellreven har jevn mattilgang og man har avlivet rødrev.

    – Det har fungert veldig, veldig bra. Bestanden har hatt en voldsomt positiv utvikling, sier Christer Michaelsen, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO).

    På Varangerhalvøya dokumenterte de i 2023 tretten ynglinger, og estimerte minimum 93 fjellrevvalper.

    I en felles rapport fra landene fremkommer det at bestanden har økt til 564 voksne fjellrever. I tillegg ga EU nylig 2,5 millioner euro til prosjektet, som skal gå til fôring og avliving av rødrev.

    – Hvis man ikke hadde iverksatt tiltak her i 2017, så er jeg i tvil om man hadde hatt fjellrev på Varangerhalvøya i dag.

    Men SNO er usikker på hvor lenge tiltakene skal fortsette, især spørsmål som gjelder foring.

    – Vi håper jo at bestanden er livskraftig, og ikke har behov for støtte fra mennesker for å overleve og trives.

    I fjor hadde de fem hi, som ikke fikk tilleggsforing.

    – Der fikk de til dels store valpekull. Så det virker som det er en fremtid uten de tiltakene som vi gjennomfører. Det er smågnagersyklusene som er viktig i hele økosystemet her.

    Hvis smågnagertoppene uteblir, så er det kanskje ikke liv laga på sikt, Michaelsen fraråder folk å oppsøke og mate revene.

    – Spesielt valpene kan bli nysgjerrige og vant til folk. Det er uheldig at de oppsøker folk. Da blir de fort utsatt for ulykker i trafikk eller andre typer hendelser, sier han.

    Fjellrev på Varangerhalvøya.
    Foto: Kristine Ulvund / NINA