Hopp til innhold

Straffes for dronefilming av reinsdyr: – Helt feil, sier reindriften

– Reindriftssamene var til stede under hele filmingen, sier piloten. Da mener reindriftssamers landsforbund at dommen er helt feil.

Drone

DRONE: Lignende droner ble brukt for å dokumentere at havørnen dreper reinkalver.

Foto: Ken Willy Wilhelmsen / NRK

Hendelsen skjedde i mai 2017 da en person fløy med drone over Varangerhalvøya nasjonalpark uten å ha en egen tillatelse.

Personen ble leid inn av reindriftssamene i området for å dokumentere at havørnen dreper reinkalver.

Dronepiloten fikk et forelegg på 10.000 kroner for å fly over nasjonalparken med dronen. Betaler han ikke, må han i fengsel i 20 dager.

– Brutt forskriften

– Forelegget ble gitt på grunn av overtredelse av Naturmangfoldloven og for brudd på forskriften om verneplan for Varangerhalvøya, skriver politiadvokat Anja Mikkelsen Indbjør til NRK Sápmi.

Hun viser til forskriften som sier at «Bruk av motordrevet modellfly og lignende er forbudt», og understreker at drone går under denne kategorien.

Hun skriver at reindriftsutøvere også trenger en slik tillatelse for å fly med drone og helikopter.

– Veldig merkelig

Leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund, Ellinor Marita Jåma, sier hun aldri har hørt om en reindriftsutøver som har måtte søke tillatelse for å bruke drone.

– Om reindriftsutøverne i området var til stede under filmingen, da var det et helt feilaktig forelegg.

Piloten sier til NRK at reindriftsutøverne var til stede under hele filmingen.

Ellinor Marita Jåma følger høyesterettsbehandlingen av Sara-saken

VELDIG RART: Leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund, Ellinor Marita Jåma, mener dette er en merkelig sak.

Foto: Mathis Eira / NRK

Ellinor Marita Jåma sier at reindriften har unntak i bestemmelser når det kommer til nasjonalparker.

– Vi kan bruke de tekniske midlene vi har behov for å gjøre jobben vår. I det er her tilfellet er ørnen et problem og distriktet trenger dronen for å dokumentere tapet.

Hun legger til:

– I denne saken gjør han en jobb for reindriften, nemlig det å dokumentere et tap. Hele denne saken er veldig merkelig.

Lederen for reindriftsforbundet sammenligner drone med bruk av helikopter i reindriften, og sier at det ikke er noe mer annerledes enn en drone.

– En drone kan ikke gjøre mer skade enn et helikopter. Jeg kjenner ikke til tillatelsene i distriktet, men jeg vil anta at de har lov til dette.

Ulovlig

– Reindriftsutøvere må søke om tillatelse for å fly med drone på lik linje med andre i nasjonalparken.

Miljøvern og parkforvalter Geir Østereng sier at helikopter og ATV har vært i bruk før området ble om til en nasjonalpark av reindriftsutøverne. Samtidig har dem avklart bruken av helikopter med vernestyret tidligere.

– Bruk av drone derimot er ny teknologi og går under kategorien «modellfly» og er ikke lov, det krever en tillatelse fra verneforskriften for nasjonalparken. sier Østereng.

Bestemmelsene om motorferdsel i nasjonalparken blir nærmere avklart i den kommende forvaltningsplanen, den vil ta utgangspunkt i driftsplanen for reindrift, avslutter han.

Korte nyheter

  • Blir et splittet Sameting i sannhet og forsoning

    Nordkalottfolket vil fremme egne forslag til oppfølging av sannhets- og forsoningsrapporten. Det opplyser partiledelsen til NRK Sápmi.

    Det ser dermed ikke ut til å bli et enstemmig vedtak fra Sametinget.

    Norske samers riksforbund (NSR) håpet på et mest mulig samlet Sameting i behandlingen av rapporten.

    –Det er ingen tvil om at vi står sterkere samlet, når vi skal arbeide for tiltak som kommer alle samer til gode, uttaler parlamentarisk leder Beaska Niillas (NSR) i en pressemelding,

    Sametingsrådet har lagt frem forslag til en rekke tiltak som skal rette opp skadene etter fornorskningen.

    Denne uken har de politiske forhandlingene startet i Sametinget i komitemøtene. Og allerede nå er det klart at det neststørste partiet vil legge frem egne forslag til oppfølging av rapporten.

    Nordkalottfolket vil legge frem egne forslag i løpet av torsdag.

    Hvilke tiltak Sametinget til slutt blir enige om, besluttes på plenumsmøtet 4.-8. mars i år.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • Ukrainalaččaid dihte lassánii Davvi-Norggas ássiidlohku.

    Ukrainalaš báhtareaddjit váikkuhedje mannanjagi olmmošlogu lassáneapmái, dieđiha Statistihkalaš guovddášbyrå (SGB).

    Diibmá sisafárrejedje 86.600 olbmo, dušše 2022:s lea lohkku leamaš alibut. Dain ledje 33.000 Ukraina stáhtaboargárat.

    Guovtti jagis lea ukrainalaš stáhtaboargáriid lohku Norggas lassánan 3600 olbmos gitta 65.850 olbmui.

    13,7 proseantta ukrainalaččaiguin orrot Oslos ja Akershusas, ja 15,4 proseantta orrot dan golmma davimus fylkkain.

    – Dasto leat ukrainalaččat maiddái váikkuhan dasa ahte olmmošlohku Davvi-Norggas lea sakka lassánan, čállá SGB.

    Ássiidlohku lassáneapmi 2023:S davimus fylkkain:

    Romsa: 1270 eanet ássi. Sisafárren: 3608.

    Finnmárku: 941 eanet ássit. Sisafárren: 1786.

    Nordlánddas: 1997 eanet olbmot. Sisafárren 5067.

    Ukrainalaš báhtareddjiid haga livččii duohta ássiidlohku Davvi-Norggas njiedjan 2068 olbmuin.

    SGB logut čájehit ahte diimmá loahpageahčen lei Norgga álbmotlohku 5.550.200.

    Ukrainske flyktninger som busses til Norge av frivillige nordmenn.
    Foto: Torstein Bøe / Torstein Bøe
  • Regjeringen varsler nasjonalt løft for norske kirker

    Norge skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på bevaring av kulturhistoriske kirker de neste 20–30 årene. I underkant av 1000 kirker kan få et ansiktsløft.

    – Kirkene er sentrale i alle norske lokalsamfunn, både som aktive kirker, samlingsplasser og kulturminner. Skal vi bevare denne kulturen, må vi sikre at kirkene ikke forfaller, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om regjeringens plan.

    Pengene kommer fra Kirkebevaringsfondet på 10 milliarder kroner, skriver NTB.

    Christian IV
    Foto: Annika Byrde / NTB