Hopp til innhold

Stor miljøkriminalitet i Nord-Norge

Statens naturoppsyn (SNO) intensiverer oppsynsvirksomheten langs kysten etter ulovlig laksegarn, etter at det i fjor ble inndradd 12 000 meter med ulovlig laksegarn i havet og nærmere 70 personer ble anmeldt.

Ulovlig laksegarn

Statens naturoppsyn beslagla 12 000 meter med laksegarn i 2014.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Fiske med laksegarn langs kysten er blitt en stor miljøkriminalitet som kan ha store uheldige konsekvenser for laks-, sjøørret og sjørøye, sier direktør for Statens naturoppsyn, Pål Prestrud.

Intensiverer oppsynet

Pål Prestrud, direktør Statens naturoppsyn

Det drives stor miljøkriminalitet langs kysten, når folk fisker ulovlig med garn etter laks, sjøørret og sjørøye i havet, sier direktør i SNO Pål Prestrud.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

SNO vil intensivere oppsynet i 2015 og de vil også styrke informasjonsvirksomheten om de reglene som gjelder. I tillegg til oppsyn langs kysten, så innebærer også oppsynet å foreta enkelt-kontroller i de lakseførende vassdragene.

Det er allerede inndratt ulovlig garn i år og flere personer er anmeldt for ulovlig fiske, sier direktør i SNO, Pål Prestrud.

Flest inndragninger i Troms og Vest-Finnmark

De fleste inndragninger skjer i Midt- og Nord-Troms, samt Vest-Finnmark. I fjor intensiverte man også oppsynet i Nordland, og vil bli satt fokus på i årene framover.
Også i Nordland er det avdekket mange lovbrudd langs kysten.

I 2014 ble det inndratt nærmere 400 ulovlig fiskeredskap. I tillegg ble 59 personer anmeldt, slik at samlet inndragninger og beslag ligger totalt på 457. Når det gjelder beslag av garn så beslagla man 12 km garn i fjor. I de fleste anmeldelser så har de ofte kjent gjerningsperson eller representerer spesielt alvorlige brudd på lakseloven. Dette gjelder også sperring av lakseførende vassdrag med garn på høsten.

Kan føre til ekstra regulering

I enkelte områder kan ulovlig fiske med garn føre til at det blir begrensninger til lovlig fiske både i sjø og elv. Ulovlig fiske kommer i tillegg til trusler som lakselus og gyro. Alt dette kan medføre at vi må vurdere ekstra reguleringer av det lovlige fisket i områder hvor det drives mye ulovlig fiske som i Troms, Nordland, Hordaland og Finnmark sier seksjonsleder i Miljødirektortet Raoul Bierach.

Ikke alle blir tatt

SNO på jakt etter tyvfiskere

De fleste tyvfiskere etter laks, sjøørret og sjørøye slipper unna, men de som blir tatt kan regne med store bøter, sier regionansvarlig for SNO i Troms, Jon Ove Scheie.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Regionansvarlig for Troms i SNO, Jon Ove Scheie sier at de fleste av tyvfiskerne som setter ut garn blir ikke tatt. Det er vanskelig å sette eiere på garn de finner, sier Scheie. Men, de som blir tatt kan regne med store bøter opp mot kr. 10.000,- og enda høyere avhengig av grovheten av tyvfisket.

Hør regionansvarlig for laks i SNO i Troms, Jon Ove Scheie:

Jon Ove Scheie, regionansvarlig i SNO i Troms.

Korte nyheter

  • Gáibidit ahte goaskimii ge besset báhčit – jotket konsultašuvnnain boahtte vahkus

    Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, Sámedikkis ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvis lei odne nubbi ráđđádallančoahkkin boraspire doaibmabijuid hárrái.

    Muhto dán čoahkkimis eaige boahtán ovtta oaivilii, ja danne joatkašuvvet ráđđádallančoahkkimat boahtte vahkus.

    Doaibmabijuid ulbmil lea geahpidit boraspiriid boazodoalloguovlluin, gosa energiijadoaimmaid leat plánegoahtán.

    Sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá, Berit Marie P. E. Eira (JSL) muitala ahte sii leat konsultašuvnnain vuos leamaš garra digaštallamat eiseválddiin, ovdalgo sii dál viimmat leat ollen dan muddui ahte dás galgá dušše leat sáhka boraspire vahágiid čoavdimis.

    – Dat lei álggos biddjon dat ulbmil stáhta bealis ahte dat galgá leat dakkár measta lotnolasgávpi, ahte mii galgat dohkkehit daid energiija huksemiid deike, go beare mii oažžut dákkár páhka mii dahká ahte áigot eastadit boraspire roasu, čilge Eira.

    Dát lea dakkár maid son áibbas čielgasit lei dieđihan go álge konsultašuvnnain ahte dan son in ba dohkket ge, ahte sii galget lonuhit daid eatnamiin, go sii leat nu guhkká vuordán ahte juoga dahkko dainna boraspire hálddašemiin.

    Easkka otne de mieđihii stáhta guođđit dien sin energiija gávppašan plána, muitala Eira.

    – Dál otná konsultašuvnnas de lea stáhta bealis boahtán čielgasit ahte dát konsultašuvdna lea dušše dan boraspire roasu eastadeapmái, ii ge čadnu dan energiijapáhkkii, lohká Eira.

    Son deattuha ahte Sámediggi lea guhkká bargan dáid doaibmabijuiguin dan boraspire roasu eastadeamis, ja sii leat dieđusge duhtavačča go lea boahtán dákkár páhkka eiseválddiid beales.

    Gaskavahko jotket konsultašuvnnat boraspirevahágiid eastadeami birra, muhto sii leat gal juo muhtun áššiin dás soahpan ja muhtun doaibmabijut álggahuvvojit juo dál seammás.

    – Das lea dieđus ge dat ahte dat báhčinlohpi galgá addot mihá álkibut, ja mii leat das maid leamaš áibbas čielgasat ahte dat galgá maid guoskat goaskimii, lohká son.

    Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (BB) ii lea vel astan vástidit NRK gažaldagaid dán áššis.

    Departemeanttas dieđihit ahte sii vástidit áššis vuossárgga.

    Vaikko vel eanet doaibmabijut sáhttet mearriduvvot ja álggahuvvot dáid ráđđádallamiid vuođul, de bivdiba NBR ja Sámediggi guoskevaš hálddašaneiseválddiid dakkaviđe čuovvulit ja čađahit dáid doaibmabijuid:

    • Birasdirektoráhta galgá bidjat eanet návccaid čađahit liige geatkebivddu, erenoamážiid guovlluin gos geatki guhkit áiggi lea goddán ollu bohccuid ja guovlluin gos mearrelohku lea leamaš badjel regionála nállemihttu. Geatkebivdu galgá vuoruhuvvot guottetbáikkiin.

    • Doppe gos liseansabivdu ii atte dohkálaš bohtosa, galgá birashálddašeapmi nu guhkás go lea vejolaš váruhit ahte olles earri bivdojuvvo dain guovlluin gos liseansabivdoearri lea addon. Guottetbáikkit galget vuoruhuvvot. Birasdirektoráhta galgá dan garrasit vuoruhit.

    • Vuoliduvvon rádji boraspiriid vahátgoddimii dain guottetbáikkiin, gos boraspiriin lea vuoruhuvvon čivganguovllu, boraspiresoabahusa rámmaid siskkobealde.

    Kongeørn
    Foto: Kjartan Trana / NRK
  • Unjárgga gielddastivra: – Doarjut guollebivdiid miellačájehemiid

    Unjárgga gielddastivra lea almmuhan cealkámuša dan nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa birra - mas lea sáhka guollebivdoeriid juohkimis Norggas.

    Stuorradiggi lea gieskat meannudan ášši ja dan maid sii sohpe, lea suhttadan guollebivdiid riddoguovlluin davvin.

    Earret eará eai leat sin mielas earit vuoiggalaččat juhkkojuvvon ja oaivvildit ahte liigeearit, mat lávejit báhcit olgoriikafatnasiid bivddus, ledje galgat boahtit riddoguolásteddjiide buorrin, eai ge daid stuorra áhpebivdofatnasiidda, nugo Stuorradikki eanetlohku mearridii.

    Suhtuin leat guollebivdit Finnmárkkus gidden hápmaniid ja cakkadan fanasjohtolaga rittus.

    Unjárgga gielddastivra doarju guollebivdiid davvin.

    – Kvohtadieđáhus beahttá oalát riddu- ja vuotnaguolásteddjiid. Dán bivdojoavkku dienas unnu sakka ja čuohcá garrasit sin ruhtadillái. Sáhttet vel reastaluvvamat dás šaddat, cealká Unjárgga gielddastivra.

    Nesseby havn, Kløvnes
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK
  • Nesseby mener kvotemeldinga svikter fjord- og kystfiskere

    Kommunestyret i Nesseby stiller seg bak fiskerne som aksjonerer langs kysten. Det skriver de i en pressemelding.

    – Etter kommunestyret mening, svikter kvotemeldinga kyst- og fjordfiskerne. For fiskerne i vår kommune, betyr kvotemeldinga at inntektsgrunnlaget reduseres kraftig. Inntektstapet er så dramatisk at det er fare for konkurser for mange fjord- og kystfiskere, og dette bekymrer kommunestyret i Unjárgga gielda/Nesseby kommune.

    Kommunestyret støtter fiskerne som i dag aksjonerer mot den manglende omfordelinga av fiskeressursene som kvotemeldinga legger opp til.