Hopp til innhold

Stor hjelpeglede i Kautokeino

I Kautokeino er det mange frivillige tiltak på gang som skal hjelpe folk som trenger det. – Samfunnet er endret og folk er blitt så hjelpsomme, sier stifteren av Mama Sara Education Foundation.

Skábmačuovggas/I mørketidslys 2011

Fra stykket Skábmačuovggas/I mørketidslys 2011, som samler inn penger til bistandsprosjekt i Tanzania.

Foto: Beaivváš Samiske Nasjonalteater

I Kautokeino er det mange privatpersoner og bedrifter som har satt i gang tiltak for å hjelpe andre, som for eksempel med å samle inn julegaver til vanskeligstilte. På hotellet tar de blant annet imot gaver som de gir til de som ikke har råd til å kjøpe gaver selv.

Urfolk hjelper urfolk

Mama Sara, skoleåpning

Gunhild Berit Sara Buljo åpner masaiskole i Tanzania.

Foto: Mika Saijets / NRK

Et at hjelpeprosjektene som er i gang er Mama Sara Education Foundation , som Gunhild Berit Sara Buljo har satt i gang. Mama Sara Education Foundation er den eneste samiske bistandsorganisasjon som gir bistand fra urfolk til urfolk.

De samler inn penger til nye skoler til maasaibarn i Tanzania. Organisasjonen har allerede samlet inn penger og bygd en skole og holder nå på å samle inn penger til skolebygg nummer to.

Takknemlig

Organisasjonen har i flere år samarbeidet med Kautokeino kulturskole, Beaivváš Samiske Nasjonalteater og Dimitrikoret i Kautokeino om pengeinnsamling. Kulturskolen, teateret og koret arrangerer for fjerde året på rad forestillinga I mørketidslys/Skábmačuovggas, hvor all billettinntekten går til å bygge skoler til maasaibarn i Tanzania.

I tillegg har Karasjok barneskole samlet inn penger til organisasjonen, og i disse dager samler barnehagebarn i Álttá Sámi Siida inn penger til bistandsorganisasjonen. Det er Gunhild Berit Sara Buljo veldig takknemlig over og hun tar seg gjerne en tur fra Kautokeino til Alta.

– Når barnehagebarn vil hjelpe andre barn, så drar jeg dit uansett hva. Jeg synes det er så stort at barnehagebarn vil hjelpe. Det er så bra at folk tenker mer og mer på andre. Det er jo så mange her i verden som ikke har det så bra som vi, sier Gunhild Berit Sara Buljo, som ikke hadde ventet at det skulle bli et slikt engasjement om saken da hun startet opp bistandsorganisasjonen.

Arrangerer julebord

Ellen Solheim

Ellen Solheim

Foto: Kjell Are Guttorm/NRK

En annen som i snart ti år har hjulpet folk som trenger hjelp er Ellen Solheim. Sammen med pinsekirka Sion arrangerer hun også i år julebord for rusmisbrukere og enslige. NAV har allerede gitt 10.000 kroner til arrangementet og de håper å få 5000 kroner fra kommunen.

– Jeg fikk et kall fra Gud om å hjelpe trengende, jeg har ikke kommet på det selv, sier Ellen Solheim.

Hun har selv følt hvor ensomt det kan være å bo alene.

– Jeg var syk og bodde alene, og kjente hvor ensomt det var. Jeg kunne heller ikke dra noen steder når jeg var syk og det var heller ingen som inviterte for eksempel på middagsbesøk. Det var da jeg fikk kallet om å hjelpe andre ensomme.

Julegaveinnsamling

Linda Øverli Nilsen og Bjørn Arvid Hætta

Hotelldirektør Bjørn Arvid Hætta og Linda Øverli Nilsen i Thon Hotell Kautokeino

Foto: Kjell Are Guttorm/NRK

Også Thon hotell i Kautokeino vil hjelpe trengende. De oppfordrer folk til å pakke inn gaver som hotellet gir videre til de som trenger det. De har allerede fått inn litt gaver og penger som de skal kjøpe julemat med.

– Også her i Kautokeino bor det folk som ikke har så mye å rutte med og det er så givende å kunne hjelpe dem, spesielt i disse juletider, sier hotelldirektør Bjørn Arvid Hætta.

Ansatt i Thon hotell Linda Øverli Nilsen forteller at de har fått veldig mange gode tilbakemeldinger på innsamlingen.

– Det er jo selvfølgelig morsomt med bare gode og positive tilbakemeldinger, både med folk som vil være med på å dele ut gavene, men også folk som ønsker å gi gaver. Vi har fått noen gaver allerede under treet, og jeg ser fram til at det skal fylles opp her.

Ros

Varaordfører i Kautokeino, Hans Isak Olsen

Varaordfører i Kautokeino, Hans Isak Olsen

Foto: Kjell Are Guttorm/NRK

Varaordfører i Kautokeino Hans Isak Olsen roser de som setter i gang hjelpetiltak og -prosjekter.

– Det er kjempebra at folk vil hjelpe andre som trenger hjelp. Folk her i Kautokeino har det alltid vært interesse for å hjelpe andre. Nå er det kommet i gang nye prosjekter og jeg vil rose de som tar initiativet til å sette i gang hjelpetiltak.

– Det nytter

Isak Thomas A. Triumf

Isak Thomas A. Triumf

Foto: Marit Elin Kemi / NRK

Det nytter med engasjement, det mener lederen av Sykkeltrimmen i Kautokeino, Isak Thomas Triumf. I 32 år har han vært en av arrangørene av Sykkeltrimmen. Også Sykkeltrimmen har gitt bort noe av inntekten til de som trenger det mest. Også han roser de som orker å sette i gang slike hjelpetiltak.

– Jeg har fulgt med på noen av prosjektene, for eksempel prosjektet til Ellen Solheim, og det er gode tiltak. Det er bra at folk viser engasjement, sier Triumf.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.