Stjernekamp-Vegards sommerjobb: Danselærer i hjembygda

Loga davvisámegillii.

I en hel uke har 11 barn og unge lært om sang, dans og skuespill i Karasjok. Og instruktørene er ganske unge, de også.

Vegard Bjørsmo (20), Eila Ballovara Varsi (20) og Mina Letrud (21) er alle studenter, men de kunne ikke takke nei da de fikk tilbudet om nettopp denne sommerjobben. Det å lære bort kunstneriske uttrykk er viktig, da det finnes så få tilbud til barn og unge rundt om i landet.

Viktig å få utfolde seg

– Da jeg var barn fikk jeg aldri et slikt tilbud som disse barna får her, sier Vegard.

Det var liksom idrett og kulturskole som var alternativene på den tiden. Og slik er det på de fleste små stedene, fordi det ikke alltid finnes ressurser til mange ulike aktiviteter for barn og unge.

Vegard minnes at ballett «bare var for jenter», og for å slippe unna erting ble han med de andre guttene på fotballtrening.

Vegard Bjørsmo har de senere årene blitt et kjent navn via Stjernekamp, og som den samiske stemmen til Kristoff i Disneyfilmen Jikŋon 2 (Frost 2).

Nå er han student, med hovedvekt på musikal og dans. Og han måtte flytte til Oslo for å få seg en utdannelse innen scenekunst.

• Les også: Den yngste «Stjernekamp»-deltakeren i år – like mye same som andre

Dyrking av talenter er viktig

– Det er jo litt trist at Vegard måtte ut av Sápmi for å dyrke sitt talent, skyter instruktørkollega Eila Ballovara Varsi inn. Hun legger til at Vegard alltid har vært et talent, og at det er synd at man ikke dyrker slike talenter lokalt – fra barnsben av.

I løpet av uka har Eila sett flere talenter blant deltakerne hun instruerer, og håper at de samiske ungdommene får muligheten til videre opplæring innen sang, dans og skuespill.

– Vi trenger flere samiske skuespillere, dansere og koreografer til de samiske teatrene, sier Eila.

Selv har hun jobbet i Beaivváš samiske nasjonalteater de to siste årene, der hun har hatt fremtredende roller i tre oppsetninger. I tillegg hadde hun en rolle i serien Outlier som ble sendt på HBO.

• Les også: Ny krimserie styrer unna stereotypisering av samer

Eila vet hvor viktig rekruttering er, og håper at noen av dem som deltok på kurset vil finne veien til en samisk scene i fremtiden.

– Samiske barn og unge må få et kunstnerisk tilbud også, ikke bare innen idrett, sier Eila Ballovara Varsi.

27 mil for å synge og danse

Søstrene Ella Márge (12) og Aila Nutti (16) har reist 275 kilometer for å være med på workshopen. De bor i Karesuando i Nord-Sverige, og begge elsker sang og dans.

Jentene hører nøye etter når de instrueres av Vegard.

– Hodet og ryggen rett, sier han.

Jentene retter seg opp. Og så ler de hjertelig etterpå, når begge beina er på gulvet igjen. De stortrives, selv om begge innrømmer at visse ting er slitsomme eller vanskelige.

– Jeg har fått så mange nye venner her, forteller Ella Márge. Hun var veldig nervøs før hun kom til Karasjok, men det gikk fort over.

Ella Márge visste ikke så mye om instruktørene, bare at Vegard var med i en samisk Disney-film.

Hovedgrunnen til at hun så gjerne ville delta på workshopen, er at hun elsker både sang, dans og skuespill. I løpet av uka i Karasjok har hun oppdaget at hun trives best med skuespill.

– Hvis det dukker opp flere workshoper som dette, så må nok mamma kjøre med meg dit, sier Ella Márge. For i Karesuando finnes kun tilbud innen sang og kunst, ikke dans og skuespill.

• Se Ella Márge på samisk barne-tv:

  

Drømmeuka

Sámi nuoraid lávdi er ett av flere prosjekter i regi av Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS). HATS er en interesseorganisasjon som skal styrke og bidra til utvikling av revy, teater og andre sceniske uttrykk.

Grunnen til at det er nettopp disse tre som har jobbet med dette i sommer, er at de ønsker at det er unge studenter som skal undervise barn og unge.

– De som gir midler til prosjektet har sett at det er et behov for at teatrene i Sápmi får nye stemmer, forteller prosjektleder Irene Nordhaug Hansen.

Vegard og Eila blir rørt over tilbakemeldingene de får fra de unge deltakerne.

– Det varmet mitt hjerte da de brukte ordet «drømmeuke» bare etter et par dager, sier Vegard.

– Og jeg husker dem som sa at de endelig følte seg hjemme, fordi de var sammen med andre på sin egen alder som liker scenekunst, sier Eila.

De har vektlagt motivasjon, og å skape trygghet hos de unge. Pausene brukes til lek og moro utendørs.

– Vår jobb har vært å vise at det ikke er vanskelig og skummelt, og å ikke være redd for å feile, sier Vegard.

Til høsten venter bacheloroppgave for Vegard og årsstudium for Eila.

– Vi er jo under opplæring fremdeles, sier Eila muntert.

Men både Eila og Vegard drømmer om det samme; Oppdrag der de får snakke samisk. For de er enige om en ting, at det finnes for lite scenekunst på deres eget morsmål.