Hopp til innhold

Ingen samisk skolesatsning

Bevilgningene til Samisk høgskole står på stedet hvil. Årsaken er for få studenter med resultater.

Tavle

Illustrasjon: Verken samisk skole eller forskning er budsjettvinnere i 2013.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

I dag la regjeringen fram forslag til statsbudsjett for 2013. Totalt er det mindre penger som bevilges til samisk utdanning og forskning for neste år sammenlignet med tidligere år, kan man se i forslaget om samiske bevilgninger.

Den største samiske utdanningsinstitusjonen får bare en liten økning på grunn av færre studenter som tar studiepoeng ifølge budsjettforslaget.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) foreslår en bevilgning på cirka 5,8 millioner kroner til Samisk høgskole, noe som er en økning fra 2012 da det ble bevilget 4,6 millioner. Pengene fra FAD skal blant annet benyttes til drift av prosjektet med samiske veivisere, Árbediehtu og analyser av samisk statistikk.

Med grunnbevilgningen fra Kunnskapdepartementet, er totalsummen på 72 millioner kroner i 2013. Det er bare halvannen million mer enn i 2012.

Færre studenter, mindre penger

Men selv om økningen kan telles i kroner og øre, kan summen forklares utifra den normale prisjusteringen. Pengesummen for 2013 er tilnærmet lik 2012.

Det er dermed ikke en reell økning i pengene, noe som ifølge regjeringen i all hovedsak skyldes « en negativ utvikling i utdanningsindikatorene, dvs. færre avlagte studiepoeng og en relativ økning i forskningsindikatorer».

Samisk høgskole har dermed færre studenter som tar studiepoeng, og flere forskere å vise til, og da finansieringsmodellen for høyere utdanningsinstitusjoner i Norge er delvis resultatbasert, vil færre studenter som avgir eksamen naturlig nok ha innvirkning på både budsjett og penger.

– Det er svigninger i utdanningsindikatorene fra år til år, og vi må nå forsøke å øke studiepoengproduksjonen. Vi tror at vi vil klare å øke antall elever ved hjelp av nettbasert undervisning, som vi har valgt å prioritere. Med det ønsker vi å komme videre, sier direktør Maren Palismaa ved Samisk høgskole.

Konsekvenser for språktiltak

Maren Palismaa

Direktør Maren Palismaa.

Foto: Privat

Palismaa sier at de er fornøyd med at forskningsproduksjonen ved Samisk høgskole jevnt over har vært stor de siste årene, men kan ikke si seg like fornøyd med statsbudsjettet.

– Det er omtrent det samme som for 2012. Det betyr at den daglige driften vil fortsette som før, men rammebevilgningene gir ikke rom for nye prosjekter eller ideer. Det er veldig synd, sier direktør Maren Palismaa.

– Hvilke prosjekter kan det gå utover?

– VI har hatt planer om å utvide tilbudet ved Senter for samisk opplæring, slik at vi kan prioritere flere lule- og sørsamiske prosjekter. Vi må nå se om vi kan få ekstrabevilgninger av FAD eller om vi må redusere tilbud. Det er ennå for tidlig å si noe om det.

Maren Palismaa sier at de hadde ønsket en bevilgning på 5-6 millioner kroner til Senter for samisk opplæring, da det minste tilsvarende senteret i Norge har en slik ramme. Istedet må de klare seg med én million kroner.

Mindre lån for samiske studenter

Fra og med 2010 ble det innført en ordning der studenter, som har kombinasjonen grunnskolelærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning eller førskolelærerutdanning og samisk språk, får ettergitt lån i Statens lånekasse for utdanning med inntil 50 000 kroner. I 2011 ble det ettergitt lån til kun én person.

Det forventes at om lag 5 studenter per år vil få ettergivelse på dette
grunnlaget i årene som kommer, og ordningen videreføres også i 2013.

Samme beløp til forskning

Divvun-prosjektet ved Universitetet i Tromsø får også en liten økning i 2013 med en bevilgning på i overkant av 5,4 millioner kroner. I 2012 var den på 5,2 millioner.

Norges forskningsråds samiske program II (2007–2016) har som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold, og bidra til rekruttering og kompetanseutvikling, samt videreutvikling av samisk språk som vitenskapsspråk. I tillegg vektlegges internasjonalt forskningssamarbeid, nettverksbygging og forskningsformidling på samisk og andre språk.

FAD tildeler årlig ca. 3,7 mill. kroner til Norges forskningsråds samiske program II. Tildelingen videreføres i 2013. I tillegg vil det bli satt av midler til programmet over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Finansierer samisk valgforskning

FAD og Sametinget skal i 2013 finansiere valgforskning på sametingsvalget. Bakgrunnen for det er at man trenger kunnskap om hvordan valgordningen fungerer i praksis og de samiske velgernes adfert.

– Det vil være viktig informasjon når Sametinget og staten skal vurdere fremtidige endringer i valgordningen på Sametinget, heter det i budsjettforslaget.

Mindre penger til samiske språktiltak

Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 5,3 millioner kroner i tilskudd til samiske språk- og informasjonstiltak i 2013. Det er en nedgang fra 2012, da bevilgningen var på nær 9,5 millioner kroner.

Ifølge regjeringen er det fordi noen av midlene fra denne posten er overført til Sametinget, og en million av disse er overført til Senter for samisk i opplæringen.

Penger til Hattfjelldal dette skoleåret

Regjeringen foreslår å bevilge 89,4 millioner kroner til drift av de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino, og sameskolen og internatet i Hattfjelldal, noe som er en økning på tre millioner fra 2012.

Regjeringen foreslår at bevilgningen til de samiske videregående skolene videreføres på samme nivå som for 2012.

Søkningen til sameskolen i Hattfjelldal har vært svært lav de siste årene, og skoleåret 2011/2012 var det ingen faste elever ved skolen.

Men regjeringen mener at skolen fyller en viktig funksjon ved å opprettholde og videreutvikle samisk identitet, språk og kultur gjennom tilbud om fjernundervisning, og skoletilbudet opprettholdes i inneværende skoleår med økt tilbud om fjernundervisning.

Departementet vil senere vurdere grunnlaget for videre drift av skolen.

Regjeringen bevilger også like mye penger til de kommunale sameskolene i Snåsa og Målselv i 2013 som i 2012.

Kutter i grunnskoletiltak

I Norge får kommuner, fylkeskommuner og private skoler som tilbyr samiskopplæring, tilskudd fra staten. Tilskuddet blir også utbetalt til kommuner som ønsker å styrke kompetansen i samisk for lærere i grunnskolen.

Men grunnet en nedgang i antall samiskeelever i grunnskolen, foreslår regjeringen å redusere det statlige tilskuddet.

Den samlede potten vil i 2013 være på 52,9 millioner kroner, heter det i budsjettet.

Penger til fjernundervisning

Kunnskapsdepartementet vil i 2013 øke bevilgningene til samiske tiltak som handler om kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Allerede i 2011 ble det satt av midler til utvikling, blant annet videreutvikling av fjernundervisning og kompetanseutvikling i samisk.

Nå vil regjeringen finansiere utviklingen av en overordnet strategisk plan for samisk fjernundervisning i Norge.

Liten økning for samiske barnehager

Bevilgningen til samiske barnehager øker også noe. For 2013 foreslås det en sum på 14,6 millioner kroner, noe som er en økning fra 2012 med nærmere 14,2 millioner.

Tilskuddet her skal bidra til at samiske barn får utviklet samisk språk og kultur i barnehagen. I 2011 er det registrert 33 samiske barnehager og 28 norskspråklige barnehager som gir samisk tilbud til henholdsvis 823 barn og 91 barn.

De siste årene har det vært en nedgang i antall barn som får tilbud om samisk i barnehagen, og Sametinget skal i forbindelse med sin egen barnehagemelding drøfte denne problemstillingen.

Penger til voksenopplæring

Regjerungen foreslår å bruke 189 millioner kroner i 2013 på voksenopplæring, og deler av dette tilskuddet skal gå til samiske studieforbund, som kan tilby fleksibel og brukertilpasset opplæring for voksne. En mindre del av disse pengene går forøvrig til opplæring av voksne i samisk språk på grunnskolenivå.

Størrelsen på disse tilskuddene beregnes ut fra aktivitet. I 2012 ble det gitt tilskudd for voksenopplæring i samisk for cirka 1,5 millioner kroner.

Rekruttering av lærere

Rekruttering av lærere i lulesamisk og sørsamisk språk er utfordrende og det er satt i verk flere tiltak for å bedre rekrutteringen, blant annet er det utarbeidet en nasjonal og langsiktig strategi som løper ut 2014, heter det i budsjettforslaget.

I 2011 og 2012 ble det tildelt cirka 2,8 millioner kroner til oppfølging av strategien, og regjeringen ønsker å videreføre satsingen i 2013 med samme beløp.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.