Hopp til innhold

Lover å ordne opp

Samisk fotballforbund har levert én del av regnskapet. Fortsatt mangler regnskapet for 2012 før Sametinget dropper tilbakebetalingskravet.

Sametinget og Mikkel Isak Eira
Foto: Montasje / NRK

President Mikkel Isak Eira i Samisk fotballforbund (SSL) sier til NRK at de nå har levert inn regnskap og revisjonsrapport for 2011 til Sametinget. Regnskapet for 2012 er ennå ikke ferdigstilt.

Sametinget har gått med på at regnskapet for i fjor kan leveres i slutten av denne måneden, noe som Mikkel Isak Eira er trygg på at vil skje.

– Forhåpentligvis går alt i orden nå. Det er slik som vi hele tiden har sagt, nemlig at vi skal klare å levere de manglende regnskapene og å rydde opp etter oss slik at det nye styret kan ta over jobben, sier Mikkel Isak Eira, som ikke fortsetter i SSL.

På grunn av økonomisk rot har ikke SSL kunnet holde fotballting for å velge en ny president og et nytt styre. Fotballtinget skulle opprinnelig ha blitt avholdt allerede i april i 2012.

Har én måned på seg

Vibeke Larsen

Sametingsråd Vibeke Larsen vil vente i én måned til på papirer fra det samiske fotballforbundet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingsråd Vibeke Larsen bekrefter overfor NRK at regnskapet for 2011 nå er levert inn.

Sametinget krevde i år å få tilbakebetalt 738.000,- kroner fra det samiske fotballforbundet dersom de ikke leverte inn regnskap for de to siste årene, og deler av pengestøtten i fjor ble også låst.

– Så snart vi har fått inn alle papirer vil vi gå igjennom regnskapene. Dersom alt er i orden vil vi selvfølgelig trekke tilbake kravet om tilbakebetaling, og pengekravet vil bli slettet, sier Vibeke Larsen.

I 2013 ble Samisk fotballforbund strøket fra fast bevilgning da de ikke hadde levert inn regnskap og andre papirer innen tidsfrist.

Sametingsråd Vibeke Larsen sier at de nå vil gå i dialog med Samisk fotballforbund.

– Vi må gå i dialog for å finne ut av hvordan de skal jobbe seg opp mot fast bevilgning igjen. Vi er interessert i å ha et fotballforbund som fungerer, men samtidig må de også levere inn det som er påkrevd, sier hun.

Takker Sametinget

Sametinget har satt som krav at økonomien i forbundet skal være i orden i tre år fremover før de i det hele tatt vurderer å ta inn SSL under fast bevilgning. Sittende president Mikkel Isak Eira synes at det er beklagelig.

– Det er selvfølgelig veldig synd og beklagelig at det gikk slik som det gikk. Forhåpentligvis vil forbundet få faste bevilgninger igjen en dag, og jeg håper også at pengestøtten øker slik at samiske fotballspillere får reise ut og delta i mange kamper, sier Eira.

– Sametinget har gått med på å slette kravet dersom dere nå overholder den siste tidsfristen, hva tenker du om det?

– Jeg vil takke Sametinget på norsk side av Sápmi, uten dem hadde ikke SSL vært i drift i dag. Og så er det synd at vi ikke klarte å overholde tidsfristene, men jeg har tiltro til at det nye styret vil klare den jobben fint, sier Mikkel Isak Eira.

Korte nyheter

  • – Det er veldig interessant å se at kommisjonen går inn i retten til land og vann

    Politisk kommentator i NRK Sápmi forklarer at ut av de 21 anbefalte tiltakene som Sannhets- og forsoningskommisjonen kommer med i rapporten, så er det noe som er diffust, men at det skal et betydelig språk og kulturløft til.

    Hun trekker frem et eksempel på tiltak som hun mener er spesielt og konkret:

    – Det er veldig interessant å se at Sannhets- og forsoningskommisjonen går inn i arealsakene, i retten til land og vann, som er veldig aktuelt nå med Karasjok-dommen i Utmarksdomstolen, hvor Karasjoks befolkning vant frem med at de har eiendomsrett til områdene innenfor kommunens grense.

    – Der sier Kommisjonen at disse rettighetene må kartlegges også utenfor Finnmark, forklarer Solbakk.

    Mona Solbakk
    Foto: nrk
  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen