Hopp til innhold

Språksamarbeid med de store byene

Sametinget har laget forslag til avtale om språk- og kultursamarbeid med Tromsø kommune. Flere andre norske byer er aktuelle samarbeidspartnere.

Tromsø by

Det bor mange samer i Tromsø, og Sametinget mener at disse bør få gode språk- og kulturtilbud.

Foto: Tor Richardsen / SCANPIX / Scanpix

Jonas Eilertsen, Venstre

Byråd Jonas Eilertsen (V).

Foto: Ken Are Bongo / NRK

– Tromsø er et område der det stort sett har vært en samisk bosetning. Vi har veldig mange samer som bor i byen og vi synes det er viktig å ivareta samisk språk og kultur. Dette er en god måte å gjøre det på, sier byråd Jonas Eilertsen (V).

Flertallet i Tromsø kommune sa i fjor nei til å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk (ekstern lenke), fordi de mener at en slik ordning ikke passer for en storby.

Etter dette startet Sametinget og Tromsø kommune samtaler om hvordan kommunen kan være med på å bedre tilbudene for den samiske befolkningen i kommunen.

Fornøyd med dialogen

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars (Árja) er fornøyd med den dialogen de har med Tromsø kommune. Hun synes også det er gledelig at de nå har funnet en måte å samarbeide med byer som ikke er med i forvaltningsområdet for samisk språk.

Laila Susanne Vars

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Reglene for forvaltningsområdet for samisk språk er ikke tilpasset større byer. Derfor er det viktig at Sametingsrådet nå prøver ut andre måter å oppnå det samme, som man ønsker å oppnå med forvaltningsområdet, forklarer Vars.

Byråd Jonas Eilertsen er også fornøyd med det forlsaget til avtale som Sametinget har kommet med, men han vil ennå ikke si så mye om innholdet i avtalen før den eventuelt er godkjent på politisk nivå.

– Jeg er veldig godt fornøyd med det forslaget vi har fått, men vi skal først behandle den politisk i løpet av de neste månedene. Deretter får vi komme nærmere inn på innholdet i avtalen, sier Eilertsen.

Vars håper at Tromsø kommune kommer til å bli et forbilde for andre byer når det gjelder det samiske.

– Tromsø by skal være et godt eksempel. Det skal være en by hvor det er bra å være same og et godt sted å bo. Der skal det være samisk barnehagetilbud, tilbud for samiske eldre, språkarenaer, språksenter og et utall av andre tilbud, sier Vars.

Samarbeid med andre byer

I tillegg til Tromsø vil Sametinget prøve å få til en samarbeidsavtale med Alta, Oslo og Trondheim.

– Dette er både viktig og vil være historisk, fordi sametingsrådet hittil ennå ikke har hatt en slik samarbeidsavtale med noen by. Det er også andre aktuelle byer «på vent». De avventer situasjonen for å se hvordan det går med forhandlingene med Tromsø, forklarer Vars.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samisk og norsk flagg, Stortinget

Oslo kommune er en høyaktuell samarbeidspartner for Sametinget.

Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

I fjor var det stor debatt i forbindelse med at Tromsø kommune behandlet spørsmålet om de vil være med i forvaltningsområdet for samisk språk. I forbindelse med debatten måtte samene tåle en del hetsing og motvilje. Dette er også blitt tatt opp under samtalene med Tromsø kommune.

Alta rådhus

Alta er en aktuell samarbeidskommune.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– For sametingsrådet har det vært viktig å komme på rett spor igjen. Det er viktig å styrke dialogen etter at det har vært så mye snakk om samedebatten i Tromsø. I mediene har det kommet frem at samene i kommunen ikke har hatt det så lett etter at Tromsø sa nei til å bli med i forvaltningsområdet for samisk språk. Derfor søker sametingsrådet etter løsninger som kan styrke samenes situasjon, opplyser Vars.

Visepresidenten sier at en slik samarbeidsavtale på ingen måte er en nødløsning eller en slags B-løsning for samene i byene.

Trondheim „by night“, sett fra utsikten på Byåsen

Trondheim er en aktuell samarbeidskommune.

Foto: Roar Hansen

– Jeg vil ikke kalle det for en nødløsning. Etter min mening er dette den beste løsningen. En samarbeidsavtale forplikter mer enn hvis en kommune hadde blitt med i forvaltningsområdet for samisk språk, uten å lage noen som helst samarbeidsavtale, mener Vars.

Tromsø kommune vil behandle samarbeidsavtalen med Sametinget i begynnelsen av 2013. Det er ennå ikke klart når en slik avtale vil bli presentert for de andre aktuelle kommune.

Korte nyheter

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK
  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK