Det sier prosjektleder Sagka Stångberg for sørsamisk språkbad.
August Sjøvold fra Hattfjelldal får opplæring i myksløyd av Lena Lundin Skott. Opplæringa skjer på sørsamisk.
Foto: Tormod Aune / NRKDette kan også bli konklusjonen av et EU-finansiert språksamarbeid mellom Fylkesmannen i Nordland og Sameskolestyrelsen i Sverige.
80 barn samlet
De to siste ukene har om lag 80 barn og unge sørsamer fra Norge og Sverige vært på samling i Ternaby – for å snakke sørsamisk hele døgnet.
Med på lasset har ungdommene også hatt lærere fra ulike sameskoler i Sverige og Norge, samt fritidsledere og kulturarbeidere.
Prosjektledelsen er ikke i tvil om hvilken effekt man ser av tiltaket. For selv om det pågår mye god undervisning i sørsamisk rundt på skolene i de to landene, kan ingen ting måle seg med den språklæring som skjer når barn og unge samles der det er tilrettelagt for å snakke språket døgnet rundt.
Etter modell fra andre urfolk
Opplegget i Ternaby, som avsluttes nå til helga, er andre samling i en prosess som foreløpig har finansiering fram til mars 2011.
Prosjektleder og rektor ved sameskolen i Ternaby, Sagka Stångberg håper at resultatene skal være så oppløftende at prosessen bare må fortsette.
– Prosjektets fokus er å ta tilbake et språk som foreldre- og besteforeldregenerasjonen til disse ungdommene ikke fikk lese og skrive da de gikk på skolen. Andre urfolk som har vært i samme situasjon, har brukt språkbad med stort hell tidligere. Og eksempelvis kan vi lære mye av maoriene i Polynesia. Deres situasjon har mange likhetstrekk både hva gjelder historie og språklig utvikling, sier prosjektleder Stångberg til NRK Sámi Radio.
Elgå-prosjektet viste vei
Et annet prosjekt som har påvirket innholdet i denne satsingen mot eldre barn og ungdom, er det såkalte Elgå-prosjektet i Hedmark, som var rettet mot barn i førskolen.
Også her benyttet man den såkalte Te Kohanga Reo-metoden, som legger til grunn at barns språklæring best skjer ved å bruke språket innenfor kjente aktiviteter, helst knyttet til egen kultur.
Per Martin Israelsson arbeider til daglig som sørsamisk språkkonsulent, men underviser her Katarina Daerga fra Klimpfjell i hornsløyd.
Foto: Tormod Aune / NRKBlant de erfaringene man gjorde i Elgå var dessuten at barna var tilbøyelig til å svare på sørsamisk, når andre snakket til dem på språket. Barna kunne også delta i en samtale på sørsamisk over tid, men at dette helst skjedde opp mot spesielle voksne som de kjente seg språklig knyttet til.
Slik blir det i praksis ingen ”fritid” når sørsamiske barn og unge reiser på ukelangt språkbadet. Det er lagt opp til en kontinuerlig læringsprosess i så vel skibakke og idrettshall, som i klasserom og under måltider. Eksempelvis må kjøkkenpersonalet beherske sørsamisk for å kunne lage og servere mat til ungdommene. En god del av måltidene er da tradisjonell samisk mat.
– Viktig med nettverk
I Sverige og Norge finnes det i dag omtrent 250 elever som får undervisning i sørsamisk. Disse er spredt over et stort geografisk område.
Prosjektleder Sagka Stångberg understreker derfor at om sørsamisk språk skal ha en framtid, så må man faktisk ha noen å snakke med og kanskje sende e-post til.
– Man må skape nye arenaer å møtes på. Slik er det et viktig mål med samlingene å forsøke å gi deltakerne framtidige bekjentskap og nettverk som de kan bygge identitet og interesse for eget språk, kultur og tradisjon på. Dette gjelder også lærerne, som bor tilsvarende spredt som elevene, og dermed får viktig faglig og sosialt påfyll når de følger ungdommene på språkbad, sier hun.
