Hopp til innhold

Smutthull i EØS-avtalen nyttig for Alf-Emil

Gründeren Alf-Emil Paulsen i Lakselv i Finnmark er i ferd med å etablere sitt eget mikrobryggeri og er glad hvis det blir avgiftslette på ølet han skal brygge.

Alf Emil Paulsen

GRUNN TIL Å SMILE: Øl-gründeren Alf-Emil Paulsen er fornøyd med avgiftsletten som EØS-avtalen gir mulighet til.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg holder på å etablere et bittelite mikrobryggeri i tilknytning til en gård, der jeg har salg av lokal mat og drikke. En mulig avgiftslette vil selvfølgelig ha en ganske stor betydning for oss, sier Alf-Emil Paulsen til NRK Sápmi.

Finansminister Siv Jensen (Frp) sendte mandag et brev der hun ber Skattedirektoratet utrede avgiftslettelser for produsenter som brygger mindre enn 500.000 liter i året, skriver Aftenposten.

– Jeg vet ikke per i dag hva dette innebærer, men i en så liten bedrift som det vi har, er det slik at alle monner drar, sir Paulsen.

– Store utgifter

Den unge gründeren vet ennå ikke sikkert hvor mye etableringen av mikrobryggeriet i Lakselv vil koste.

– Startsummen på et mikrobryggeri er på rundt 4 millioner kroner pluss egeninnsats. Så kan du regne med en god del andre utgifter og da kommer du opp i 15 millioner kroner uten problem, forteller Paulsen.

Alf Emil Paulsen

Mikrobryggeriet til Al-Emil Paulsen skal etter planene åpnes for publikum før jul i år.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Avgiftslettelsen skal omfatte øl som har en alkoholstyrke på 4,7 prosent eller mindre, brygget av små, uavhengige bryggerier. Det betyr styrke opp til det man får kjøpt i vanlig butikk.

Alf–Emil Paulsen i spissen for arbeidet med å etablere et mikrobryggeri bare et steinkast fra Banak lufthavn i Lakselv. Bryggeriet vil produsere ølmerket «Juga». Navnet kommer fra det nordsamiske verbet å drikke.

– For en bedrift under etablering er det snakk om store kostnader. Det går mye penger til investeringer, og for å få til et bryggeri må det jobbes i flere år for å få det til. Både Innovasjon Norge og Sametinget har gått inn med midler i forbindelse med bedriftsetableringen. Lokal mat og drikke er viktige produkter i forbindelse med satsning på turistnæringen, forklarer Paulsen.

Hjelp til gründere

Utredningen skal ut på høring før departementet fatter sin endelige beslutning. Til slutt er det Stortinget som avgjør dette.

I EU har man tradisjonelt vært opptatt av å likebehandle ulike typer alkohol. Der førte EØS-avtalen i sin tid til at sterkøl havnet på Vinmonopolet.

Ægir mikrobryggeri

Illustrasjonsbilde av et mikrobryggeri.

Foto: Evan Lewis

Men avgiftslettelsen skal ikke føre til billigere øl til forbrukerne. Øl fra de små bryggeriene er dyrere enn øl laget av de store bryggeriene, så dette blir en hjelp til gründere.

Foreløpig er det uklart hvor stort avgiftslettelsen skal bli. Skatteetaten har fått frist til 30. august med å komme med et utkast til et høringsnotat.

Ulike ordninger for produsenter

Bryggeri- og drikkevareforeningen skriver dette i sitt høringsnotat:

«Ordningen er pr. 2016 gjennomført i ulike varianter i 21 EU-land hvorav 11 land innrømmer avgiftsreduksjoner helt opp til taket på 20 millioner liters årsproduksjon. Hensikten er å stimulere nyetablering og lokal småskalaproduksjon i konkurranse med store internasjonale selskaper.»

Petter Nome

Direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen håper flere i Norge skal kunne etablere små bryggerier.

Foto: Arne Sørenes

– Det finnes i dag ulike ordninger for produsenter i EU der en gir lettelser til små produsenter. En slik ordning i Norge vil også bety at små utenlandske produsenter får den samme avgiftslettelsen, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen til Aftenposten.

Korte nyheter

  • Aila Biret Selfors forsvarte sin doktoravhandling

    I går gjennomførte Aila Biret Selfors et vellykket forsvar av sin juridiske doktoravhandling om anerkjennelse av samiske landrettigheter, skriver UiT Norges arktiske universitet.

    Introduksjonen til disputasen gjennomførte hun på nordsamisk, og ble simultantolket til norsk for den mindre samiskspråkkyndige delen av forsamlingen. Der er første gang i fakultetets historie.

    Selfors forklarte publikum at avhandlingen gjør et tydelig skille mellom samerett og samisk rett. Hun forklarer at sameretten betegner norske rettsregler som angår samene som folk. Derimot omfatter den samiske retten samenes egen rett og rettsoppfatninger.

    Sentrale problemstillinger i avhandlingen er hvordan landrettigheter oppstår etter samisk rett, og i hvilket omfang den samiske rettsoppfatningen anerkjennes innenfor rammene av norsk rett.

    Loga sámegillii

    Aila Biret Selfors
    Foto: UIT
  • Direktevra bargoheaitaga birra: – Boahtá čuohcat Sámediggi dainna lágiin ahte mis unnu kapasitehta

    Akademikerne ja Unio leat bargoheaitagis. Sámedikkis lea okta bargi váldon bargoheaitagii, ja Unio váruha ahte boahtte vahkku váldet vel eambbo bargiid olggos. Dalle lea sahká 17 bargiin Sámedikkis.

    Sámedikki direktevra Inger Marit Eira-Åhrén dadjá ahte bargoheaitaga ulbmil lea ahte galgá vuhttot, ja danin boahtá čuohcat Sámediggái.

    – Dat boahtá čuohcat Sámediggi dainna lágiin ahte mis unnu kapasitehta

    Son čilge ahte sis eai eai boađe jorgaluvvot liikka ollu čállagat sámegillii ja áššemeannudanáigi maiddái guhkku.

    – Boahtá maiddái dieđus čuohcat dakko bokte ahte fertet siskkáldasat vuoruhit makkár bargguid sáhttit ja berret vuoruhit vai nákcet árgabeaivvi ja deháleamos bargguid čađahit.

    Son čilge ahte stuorát bargoheaitta čuohcá daidda geat ohcet doarjagiid go sáhttá mannát guhkit áigi oažžut vástádusa, publikummii ja politihkkariidda.

    Boahtte vahkku lea Sámedikki politihkkáriin komiteačoahkkimat main ráhkkanit dievasčoahkkimii maŋit vahkku.

    Eira-Åhrén dadjá ahte sis dál ii leat diehtu earret mánnodaga birra, ja dadjá dat boahtá čuohcat komiteačoahkkimiidda veaháš.

    – Muhto nu go dál orru dilli de mii orrut nagodeame siskkáldasat čoavdit daid hástalusaid mat bargoheaitta buktá.

    Son čilge ahte jus bargoheaitta stuorru ja eambbosat váldojit olggos, de lea váttis sutnje einnostit mu dilli šaddá. Sii eai oaččo dieđu guđe bargit váldojit bargoheaitagii ovdal sotnabeaivvi.

    – Nu ahte jus gaskavahkku rájes váldojit eanet bargit de beassat diehtit daid namaid sotnabeaivvi eahkeda ja de fertet váldit ođđa riskaárvvoštallama ahte mo mii nákcet čađahit buori čoahkkima.

    – Dieđus váldomihttu ja -ulbmil lea ahte dát galgá čađahuvvot, muhto dat lea maid nu ahte bargoheaitaga váldomihttu lea ahte galgá vuhttot ahte lea bargoheaitta

    Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén
    Foto: Sametinget
  • Aila Biret Selfors bealuštii iežas doavttergráđa

    Ikte čađahii Aila Biret Selfors lihkostuvvan bealušteami juridihka doavttergráđabarggustis. Fáddán lei dohkkehit sámi eananvuoigatvuođaid, čállá UiT Norgga árktalaš universitehta.

    Láidehusa nákkáhallamii čađahii Selfors sámegillii, ja son simultandulkojuvvui dárogillii. Dát lea vuosttaš geardde juridihkkafakultehta historjjás.

    Selfors čilgii olbmuide sáles, ahte su doavttergráđabargu earuha čielgasit sámerievtti ja sámi rievtti gaskkas.

    Son čilge, ahte sámeriekti máinnaša norgga riektenjuolggadusain mat gustojit sápmelaččaide álbmogin. Sámi riekti gis muitala sámiid iežaset rievttis ja riekteáddejumis.

    Guovddáš gažaldagat su barggus lea mo eananvuoigatvuođat sahkiida maŋŋá sámi rievtti, ja man viidát sámi riekteáddejupmi dohkkehuvvo norgga rievtti rámaid siskkobealde.

    Les på norsk

    Aila Biret Selfors
    Foto: UIT