Ris og ros fra fiskere til NSR

Etter hans mening er kravet om historiske rettigheter en blindvei for fiskerinæringen.

– Finnmarkinger trenger ingen særrettigheter, og blindveien blir enda mer tøvete hvis man involverer rettssystemet i dette, mener Johansen

Han kjenner ingen fiskere som ønsker å bruke rettssystemet for å få stadfestet fiskerettigheter på grunnlag av historisk bruk. Derfor reagerer han med vantro på at NSR i valgkampen igjen har trukket frem tidligere forslag om å avsette offentlige midler til formålet dersom noen ønsker å prøve saka for domstolene.

Forslaget ble gjentatt av presidentkandidat Aili Keskitalo etter at lederen i Bivdi, Bernt Magne Wilhelmsen, savnet politisk engasjement for sjøsamiske saker i årets valgkamp.

– Dersom en fisker, organisasjon eller et lokalsamfunn mener at de er blitt fratatt sine rettigheter, og ønsker å få prøvd dette i rettssystemet, så må Sametinget bidra i en slik prosess, sa Aili Keskitalo.

Denne støtten mener hun er nødvendig hvis det ikke er mulig å få en politisk løsning på rettighetsspørsmålet.

Fornøyd med dagens politikk

Men fiskere som NRK Sápmi har vært i kontakt med, har ulike meninger om dette.

Torbjørn Johansen ber politikerne om å slå seg til ro med at kravet om historiske rettigheter er blitt avvist av Stortinget da de behandlet Kystfiskeutvalgets utredning i 2011.

– Fiskeressursene er en felleseie og ikke forbeholdt noen bestemte personer eller grupper.

Fisker Edgar Olsen er enig med sin nabo og yrkeskollega:

– Personlig kjenner jeg ikke noen fiskere som ønsker å gå rettens vei for å få stadfestet fiskerett på historisk bruk.

Også han er fornøyd med dagens fiskeripolitikk.

– Spesielt de siste årene har vi hatt en bra utvikling. Og i dag har vi fjordfiskere mer kvote enn vi klarer å fiske opp. Det forteller egentlig alt.

Edgar Olsen tror at forholdene blir enda bedre når fjordlinja og fjordnemnda kommer på plass slik Stortinget vedtok i forbindelse med Kystfiskeutvalgets utredning.

Da blir vi på mange måter igjen herrer i vårt eget nærmiljø, og fjordene forbeholdes lokale fiskere.

NSR får også støtte

Men slik trenger det ikke være for alltid, mener fisker Odd Lahm, også fra Nesseby.
På 1980-tallet ble mange fjordfiskere kastet på land til fordel for fremmedbåter. Dette kan gjentas dersom fiskerettighetene ikke blir basert på historisk bruk slik Kystfiskeutvalget hadde gått inn for, mener Lahm.

Artikkelen fortsetter etter bildet:

I motsetning til sine fiskerkollegaer og naboer, så omfavner han forslaget fra NSR.

– Dersom Sametinget avsetter midler til formålet, så vil det bli lettere for fiskere eller organisasjoner å få prøvd saka i rettssystemet. Dette er et godt forslag, er dommen fra Lahm.

Det samme mener også fisker Odd-Marthin Pettersen fra Nervei i Gamvik kommune.

– Hvis Sametinget vil støtte en eventuell rettsprosess, så tror jeg at dette kan være med på å presse sentrale myndigheter til å snu i saka, og anerkjenne de historiske rettighetene, forklarer Pettersen.

Etter hans mening bør kystbefolkningen i Finnmark på et eller annet tidspunkt få tilbakeført sine historiske rettigheter.

– Da først har vi fått fastslått et prinsipp om at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark, har rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk. Men vi må passe oss for at historiske bruken ikke blir basert på et tidspunkt hvor trålere fikk herje fritt i våres fjorder, forklarer Pettersen.

– NSR parkerer politisk løsning

I likhet med fiskere, så er også samepolitikere uenige i om rettsapparatet er riktig instans for å få stadfestet de historiske fiskerettighetene.

– Dersom sametinget involverer seg i en slik prosess, så vil det bli vanskeligere å få en politisk løsning, tror Árjas presidentkandidat Laila Susanne Vars.

Etter hennes mening har NSR gitt opp den politiske kampen for å få stadfestet historiske rettigheter når de ønsker å involvere seg i en rettsprosess. Hun tror dette vil være en lang vei å gå, og kan ta adskillig mange år før endelig dom faller.

– Sametinget vil også bli part i saka dersom de bidrar i rettsprosessen. På det grunnlaget frykter jeg for at sentrale myndigheter vil avslå alle forslag fra Sametinget så lenge rettsprosessen foregår.

– Bra for advokater

Også Arbeiderpartiets presidentkandidat, Vibeke Larsen, tror at det vil være enklere å få en politisk anerkjennelse av de historiske rettighetene dersom Sametinget unngår rettsprosesser.

– Advokatene vil selvsagt gni i sine hender dersom offentlige myndigheter avsetter midler til eventuelle rettssaker. Men jeg tviler på at det vil være mulig å få anerkjent de historiske rettighetene gjennom en rettsprosess. Det finnes neppe noen lovhjemmel for dette i dag, svarer Larsen.

NSR får SP-støtte

Men NSR får full støtte av Senterpartiets presidentkandidat, Helge Guttormsen.

– Jeg er enig med Aili Keskitalo at en politisk løsning ble parkert da Árja og Arbeiderpartiet i sametingsrådet inngikk et kompromiss med fiskeriministeren i saka.

– Hvis den politiske veien ikke lenger fører frem til riktig resultat, så kan rettssystemet være veien å gå, svarer Guttormsen.

Han er glad for at det nå igjen blir debatt om saka. Men advarer lederen i Bivdi å involvere seg i valgkampen.

– Bivdi skal ivareta næringsinteresser, og bør derfor forholde seg nøytral. Men likevel er jeg enig i at sjøsamiske saker burde ha vært mer fremme i årets valgkamp enn tilfelle er. Senterpartiet har forsøkt. Men vi har ikke fått respons, noe som kan skyldes manglende kunnskap om fiskeripolitikk hos andre sametingskandidater, svarer Guttormsen.