Hopp til innhold

SlinCraze: Også jentene er skyldige

Rapperen SlinCraze fra Kautokeino mener at jentene også har skyld i ovregrepssakene i bygda.

Slincraze på Riddu Riddu
Foto: Tor Even Mathisen / NRK

I en ny rap klandrer han jentene fordi han mener de lurer guttene i Kautokeino. Nils Rune Utsi, alias SlinCraze, opptrådte nylig på Riddu Riđđu med sin nye rap.

HØR: SlinCraze klandrer jentene  

GULDAL : Cuiggoda nieiddaid odda ráp`ain

Ikke bare mennenes skyld

Nils Rune Utsi, også kjent som rapperen SlinCraze, tar et oppgjør med jentene i forbindelse med overgrepssakene i Kautokeino. Han mener det er galt av media å fremstille bare mennene som skyldige i denne saken.  

- Mange av jentene som er involvert i disse sakene har også lurt mennene for å få tilgang til fordeler som for eksempel fine biler, sier Utsi. - Jeg synes egentlig begge parter, både jentene og mennene, har sin del av skylda i disse sakene , sier han. 

Rett fra hjertet

Utsi forteller at han rapper det han føler. Han liker ikke å rappe om tullesaker som han ikke har meninger om.

- Men tenker du ikke på at du kan såre jentene som har opplevd overgrep? - Jo, selvfølgelig tenker jeg også på det, men jeg rapper om det som kommer fra hjertet mitt og sånn vil det alltid være, sier SlinCraze, Nils Rune Utsi. 

 

Slincraze på Riddu
Foto: Tor Even Mathisen / NRK

Tilhørere støtt av rap`en

SlinCraze opptrådte med sin kontroversielle rap på Ungdoms Campen under årets Riddu Riddu festival i Nord-Troms.

Flere av festivaldeltakerne ga etter konserten uttrykk for at de synes det er uhørt av SlinCraze å klandre jentene i denne saken.

I 2005 begynte politiet i Vest-Finnmark å etterforske flere overgrepssaker i Kautokeino, der jenter under 16 år var misbrukt av eldre menn. I overkant av 10 menn ble siktet i saken og flere av de ble også dømt for overgrep på mindreårige.

Korte nyheter

  • Figenschau blir ny regiondirektør i Innovasjon Norge

    Anne Berit Figenschau fra Tromsø er ansatt som ny regiondirektør i Innovasjon Norge Arktis.

    – Jeg brenner for at vi skal utnytte de enorme mulighetene som ligger i Troms, Finnmark og Svalbard, slik at vi kan skape nye, grønne og lønnsomme næringer og attraktive arbeidsplasser, sier Figenschau.

    Det var stor interesse for stillingen som ny regiondirektør.

    I sin nye rolle skal Figenschau lede over 30 kolleger ved kontorer både i Vadsø, Alta, Kirkenes og Tromsø.   

    Figenschau starter i jobben som regiondirektør 10. juni 2024.

    Anne Berit Figenschau
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Valget underkjennes – Valgte for få kvinner i styret

    Da Tanavassdragets fiskeforvaltning hadde åpent møte 24. april, skulle et nytt styre velges.

    På forhånd har det vært interne krangler, og etter møtet var reaksjonene også kraftige.

    Ingen kvinner ble nemlig valgt inn i styret bestående av ni personer. Det til tross for at valgnemnda foreslo flere kvinner.

    Nå er det klart at Klima- og miljødepartementet griper inn, og erklærer valget i TF for underkjent.

    Departementet skriver i et brev til fiskeforvaltninga:

    «Departementet ber TF snarest rette opp i disse forholdene, og sørge for at minst to av laksebreveiernes representanter er bosatt i hver kommune, og at minst fire representanter i TF er kvinner.»

    De viser i brevet også til at styrevalget hverken følger Tanaforskriften, og kan bryte diskrimineringsloven.

  • Positive til å bli samisk kommune

    Flere Nord-Troms ordførere er positive til at kommunen deres blir samisk språkforvaltningskommune for å styrke samisk språk og kultur.

    Ordfører i Kvænangen er positiv til at kommunen kan bli en del av samisk språkforvaltningsområde:

    – Vi har ikke diskutert det politisk, men allerede i dag oppfyller kommunen kravene til å være en del av samisk språkforvaltningskommune. Spesielt det laveste nivået som samisk språkstimuleringskommune, sier ordfører Kai Petter Johansen i Kvænangen.

    Johansen sier de har tverrpolitisk enighet om å løfte det samiske og det kvenske. Og de har gode erfaringer med å satse på mangfold.

    Satsing på mangfold demper konflikter
    – Det har god effekt på befolkninga når man løfter mangfoldet. Det er med på å normalisere det og fjerne mange av de konfliktene som har vært tidligere, sier Johansen.

    Nordreisa også positiv
    Ordfører i Nordreisa, Hilde Nyvoll, er i utgangspunktet positiv etter at Sametinget har endra kravene til språkforvaltningskommunene.

    – Det er absolutt interessant for oss, for både Nordreisa og de andre Nord-Troms kommunene. Vi ønsker å bygge rundt språk og kultur i samisk og kvensk. Det er en viktig identitet for oss, sier ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa kommune.

    – Vi har invitert sametingsrådet til Nordreisa for å få vite høre hva som kreves av kommunene og hva Sametinget bidrar med. Deretter kan vi ta en politisk vurdering.

    Usikker i Skjervøy
    I Skjervøy kommune er det færrest samisk elever i hele Nord-Troms. Kun tre elever. Det viser kartleggingen Campus Nord-Troms offentliggjorde på seminaret «Krafttak» for samisk og kvensk i oppvekstsektoren i Nord-Troms.

    Ordfører i Skjervøy er usikker på om det er rett for kommunen å bli en samisk språkforvaltningskommune:

    – Jeg kan for lite om dette til å kunne svare på det, sier ordfører Ørjan Albrigtsen. Han tror kommunen kan gjøre mange ting for å løfte samisk språk uten å være en del av språkforvaltningsområdet.

    Det er Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen som inviterer og oppfordrer kommunene i Nord-Troms til å bli kommuner som styrker og utvikler samisk språk ved å bli språkstimuleringskommuner. Dette skjedde på seminaret krafttak for samisk og kvensk i Nord-Troms som ble arrangert av Campus Nord-Troms i Kåfjord.

    Flere ordførere, politikere og ansatte i kommunene deltok på seminaret.

    Ordfører i Nord-Troms i panel.
    Foto: Mona Solbakk