Hopp til innhold

Slik stemmer du i Sámi Grand Prix 2022

I år kan du og mobilen din påvirke hvem som vinner Sámi Grand Prix.

Illustrasjon for stemmesiden Sámi Grand Prix 2022
Illustrasjon: NRK

Her kan du stemme i SGP 2022!

Avstemningen åpnes i sendingen. Sendingen er 16. april 2022, fra kl. 19.50.

Først må du logge deg inn hos NRK.no. Du må være registrert og innlogget for å kunne delta. Det tar kun kort tid å opprette en NRK-bruker, om du ikke har en fra før.

Dette gjør du idet du går inn på stemmesiden.

Når du er innlogget vil du få en liste over joikerne og artistene som du kan stemme på.

1-2-3, slik blir mobilen klar for avstemning

Det finnes ulike mobiltelefoner, datamaskiner og nettlesere. Vi ønsker at du skal bruke det du selv vil. Her sjekker du om mobilen din er klar for avstemning.

Gå til stemmesiden. Ser du listen over deltakere?

Ja? Flott, da er du klar for å stemme! Følg med i sendingen og stem frem din favoritt.

Nei? Da prøver du dette:

  1. Sjekk om mobilen og nettleseren er oppdatert til nyeste versjon, og prøv igjen.
  2. Prøv en annen nettleser – for eksempel Chrome, Safari eller Firefox.
  3. Har du en annen datamaskin, nettbrett eller mobil? Ta den samme sjekken der, og bruk den til å stemme.
  4. Har du brukt riktig e-postadresse og passord til å logge inn? Du kan prøve Glemt passord.
  5. Fungerer ingen av delene? Ta kontakt på info@nrk.no!

Slik foregår avstemningen

Logg inn på nrk.no/stem og velg hvilken landsdel du tilhører.

Du får tre gratis stemmer i hver stemmerunde, som du kan fordele slik du vil.

Illustrasjon for stemmesiden Sámi Grand Prix 2022

Slik ser stemmesiden ut.

Illustrasjon: NRK

Det er kun stemmene som blir sendt inn i tidsperioden avstemningen er åpen, som vil telle i resultatet. Stemmer du utenfor dette vinduet, vil ikke stemmen telle.

Under programmet vil du få tydelig beskjed om når du kan stemme.

Først fremføres alle seks låter:

Når alle seks artister har fremført deres låt, begynner avstemningen. Det er seerne og en fagjury som stemmer frem to av artistene videre.

Vi får se klipp av låtene, og annet innhold mens vi stemmer.

Alle seks artister samles på scenen, når resultatet er klart. To går videre til gullfinalen.

Så hører vi alle seks joikene:

Vi får høre alle seks joiker, før en ny runde med avstemning begynner. Her er det også en fagjury og seerne som stemmer frem to joikere videre.

Vi ser klipp av alle joikene og annet innhold, før vi hører resultatet. To joikere går videre til gullfinalen.

Gullfinalen:

Først hører vi de to joikene, deretter de to låtene som er med i finalen. Når alle har fremført deres del, begynner kveldens siste runde med avstemning.

Denne gangen er det kun seerne som avgjør resultatet, fagjuryen stemmer ikke. Stemmene fra de forrige rundene er ikke med i gullfinalens resultat.

Skulle noe gå galt med avstemningen, vil en folkejury avgjøre resultatet.

Når kan jeg stemme?

  • Når de seks sangene har blitt fremført
  • Når de seks joikene har blitt fremført
  • Når de fire gullfinalistene har blitt fremført

Hvor mange stemmer har jeg?

Du har tre gratisstemmer i hver runde på nrk.no/stem.

Hvorfor må jeg logge inn for å stemme?

Vi må knytte hver stemme til en egen NRK-bruker, for å gjøre stemmeavgivningen sikker.

NRK lagrer ikke informasjon om hvem som stemmer på hva, men vi må loggføre at hver brukerkonto ikke stemmer mer enn tre ganger per runde.

Kan jeg stemme fra utlandet?

Ja, det kan du! Det er ingen geoblokking på stemmesiden. Stemmesiden vil være på engelsk.

Du må selvsagt lage en bruker på NRK.no, som forklart lenger opp.

Finnes det en jury?

Under joike- og sangdelen er en fagjury med og bestemmer hvem som skal videre til gullfinalen. Stemmene til fagjuryen står for 50 % av resultatet.

NRK og Samisk Musikkfestival har også ordnet med en folkejury, som sitter i salen under sendingen. Skulle noe gå galt under avstemningen, bruker vi folkejuryens stemmer til å avgjøre resultatet.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK