Hopp til innhold

Samenes nasjonaldag i Finland

I Republikken Finland er folk vant med å feire store dager i den kaldeste tiden av året.

Sameflagget
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Landet, som ble medlem av EU i 1995, feirer sin nasjonaldag 6. desember. På denne dagen markerer finnene at de ble uavhengige fra Russland i 1917.

Samenes nasjonaldag er som kjent 6. februar, som er til ære for det første samiske landsmøtet ble avholdt den 6. februar i 1917, i Metodistkirken i Trondheim .

Tospråklig gudstjeneste og Wimme

Wimme Saari

Wimme Saari.

Foto: Kenneth Hætta

En tospråklig gudstjeneste (samisk/finsk) åpner feiringen av Samenes nasjonaldag i Finlands hovedstad Helsingfors.

Gudstjenesten holdes i Helsingin Vanha Kirko (Helsingfors gamle kirke). Liturgien er ved kapellan Arto Antturi og dagens tale er ved pastor Erva Niittyvuopio.

Musikken er ved kantor Pekka Suikkanen, orgel Risto Pulkamo, Giellavealggut-kvartetten fra Enontekiö og joikeren Wimme Saari.

Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe i Uudenmaankatu 17.

Tospråklig gudstjenste, seminar og Giellagas-joiken

I Uleåborg (Oulu) arrangerer Giellagas-instituttet ved Universitetet i Uleåborg et nasjonaldagsseminar om revitalisering av de samiske språkene og urfolkenes språklige rettigheter.

Før seminaret er det tospråklig (samisk/finsk) gudstjeneste i Uleåborg Domkirke. Liturgien er ved domprost Matti Pikkarainen og dagens tale ved prost Tapio Leinonen.

Ulla Pirttijärvi

Ulla Pirttijärvi-Länsman.

Foto: Preassagovva

På seminaret er det foredrag av forskere som har stor kjennskap til både finsk og samisk. Disse er blant annet professor Tove Skutnabb-Kangas ved Roskilde universitet, den enaresamiske forskeren Marja-Liisa Olthuis, professor Pekka Sammallahti ved Giellagas-instituttet og Giellagas-instituttets første leder Tuomas Magga.

Kati Eriksen vil fortelle om "Språkkrigen" på hennes hjemplass Utsjoki og Tiina Sanila forteller om utfordringene til hennes morsmål, østsamisk (skoltesamisk).

Under denne tilstelningen vil også Ulla Pirttijärvi-Länsman fremføre sin egen joik "Giellagas-instituttet", som hun laget i 2001 til ære for 10-årsjubileet til det samiske instituttet ved Universitetet i Uleåborg.

Tospråklig gudstjeneste

I Rovaniemi holdes det en torspråklig (samisk/finsk) gudstjeneste på Samenes nasjonaldag i Rovaniemi kirke.

Liturgien er ved kapellan Henry Rantala og dagens tale er ved sameprest Tuomo Huusko.

Etter gudstjenesten er det kirkekaffe i menighetssalen.

Feirer allerede 4. februar

I Vuotso er det Vuohčču sámiidsearvi (Vuotson saamelaisseura ry.) sammen med Vuotso skole som står for markeringen 4. februar.

Dagen starter med flaggheising og Samefolkets sang om morgenen.

Deretter fortsetter dagen med et lite kulturprogram og med mat som Sodankylä kommune spanderer til folket.

Samme dag arrangeres også en familietur til Jokkmokksmarkaden i Sverige. Formålet med turen er å bli kjent med markedet og å stimulere til økt bruk av samisk.

Samisk mat, bispegudstjeneste og utstillingsåpning

Feiringen av samenes nasjonaldag i Enare er viet forskjellige kulturuttrykk. Som arrangører står SámiSoster ry, Siida samiske museum, Sametingets kulturutvalg og Enare menighet.

Dagen starter med at foreningen SámiSoster ry spanderer mat til folket. Deretter kan man delta i bispegudstjeneste i Enare kirke.

Siida museum, Inari, Finland

Siida samiske museum.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Deretter fortsetter feiringen på Siida samiske museum hvor det blir kirkekaffe og utstillingsåpning. Utstillingene blir åpnet av biskopen i Uleåborg Samuel Salmi og museumsbestyrer Tarmo Jomppanen.

Tre utstillinger blir åpnet: fotoutstillingen "Pimeä-valokuvanäyttely (mørk fotoutstilling) av den internasjonalt kjente samiske fotografen Marja Helander, Elina Juopperi sitt enaresamiske lysbildeshow "Kaikki kielen puhujat -30" (alle som snakker språket er -30) og Irene Hagelin sin kunstutstilling "13. aisti" (13. instinkt). Kunstnerne er selv til stede under åpningen.

Reinkjøring, lassokasting og konserter

I Utsjoki er det Sámi Siida som står som arrangør for dagen.

Det hele begynner på formiddagen med reinkjøring og lassokasting på idrettsplassen.

Neavttár Sverre Porsanger

Sverre Porsanger.

Foto: Anne Olli / NRK

Senere på dagen flyttes aktivitetene til gymnastikksalen. Her vil Åse Márgget Holm og de yngste joikerne fra kulturskolen joike. Sverre Porsanger forteller morsomme fortellinger og synger.

En gruppe som kaller seg for "Moivvas" spiller musikk og tale for dagen holdes av Elle Aikio.

Dagen avsluttes med samisk mat, kaffe og kaker.

Korte nyheter

  • Sámi dearvvašvuođadutkamii 20 miljovnna

    Go juo Sosialisttalaš gurutbellodat ja ráđđehus nákcejedje soahpat bušeahttaovttasbarggu boahtte jahkái, de luovvanii maid sámi dearvvašvuođadutkamii ruhta.

    20 miljovnna ruvnno leat sii várren Saminor dutkanbargui. Dát lea viiddiis dearvvašvuođa- ja eallindilleiskkadeapmi, mainna Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssas bargá.

    – Dát lea duođaid illubeaivi go dán dutkama bokte oažžut vástádusaid makkár dearvvašvuođa doaibmabijuid ja divššu sámi álbmot dárbbaša.

    Nu lohká Sosialisttalaš gurutbellodaga sadjásaš stuorradiggeáirras, máttasápmelaš Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

    Sámedikkis leat maid hui giitevačča go Danielsen ja su bellodatustibat leat bušeahttašiehtadallamiin nákcen luvvet dáid ruđaid Saminor doibmii (Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáša neahttasiidu.).

    – Dán sámi dearvvašvuođadili kártemii lea ge váilon ruhta juo moadde jagi, muhto dál de besset Romssas álggahit dán dehálaš guorahallama, mii lea ávkin buot sámiide, lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Runar Myrnes Balto
    Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK
  • 10 miljovnna lasi Sámediggái

    Sosialisttalaš gurutbellodat (SG/SV) ja ráđđehusbellodagat leat mearridan lasihit Sámedikki bušehttii 10 miljovnna kruvnnu.

    Bellodagat leat mearridan ovttas bargat bušeahttaáššiin, ja dáid šiehtadallamiin dat gáibidii Sosialisttalaš gurutbellodat lasáhusa Sámediggái.

    – Lean rámis ja ilus go nákciimet Sámediggái háhkat lasi ruđa, lohká Hilde Marie Gaebpie Danielsen. Son lea Sosialisttalaš gurutbellodaga sadjásaš áirras Stuorradiggái Trøndelágas.

    Ráđđehus lei evttohan Sámediggái 13,5 miljovnna ruvnnu lasáhusa, mii lea unnit go haddegoargŋun.

    – Sámedikkis leat ovddasvástádus nannet sámi servvodagaid, ja dalle dárbbašit sii ge ruđaid, lohká Danielsen.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto lea hui duhtavaš ja ilus go Sámediggi oažžu lasáhusa.

    – Lea buorre oaidnit ahte SG nu garrasit vuoruhii lasihit Sámedikki bušeahta. Bellodat ánssáša rámi dan ovddas, lohká son.

    Ođđajagis deaivvada Sámediggi finánsaministariin, Trygve Slagsvold Vedum ja sis leat čielga vuordámušat dasa ahte ráđđehus boahtte jagi goit vuoruha Sámediggái nana lasáhusa, deattuha Myrnes Balto.

    SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes
    Foto: Lars Nehru Sand / NRK
  • 20 millioner kroner til Saminor

    Regjeringspartiene og SV har i sitt budsjettforlik en bevilgning på 20. millioner kroner til forskningsprogrammet Saminor.

    – Dette er virkelig en gledens dag. Saminor er et ekstremt viktig prosjekt satt i urfolkshelse perspektiv. Jeg er svært glad nå, både for de som jobber med Saminor, men også for vårt samiske samfunn.

    Det sier SV:s vararepresentant til Stortinget fra Trøndelag, Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

    Hun har også i stortingets spørretime bedt regjeringen svare på hvorfor denne forskningen ikke var prioritert i det opprinnelige budsjettforslaget.

    – Nå får vi en helseundersøkelse som vil gi oss svar på hvilke og hvor vi trenger å gi den lovpålagte, gode helsetjenesten til vår samiske befolkning, sier Danielsen.

    SAMINOR er en stor befolkningsbasert undersøkelse og en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske distriktsbefolkningen.

    De har et spesielt fokus på helse og levekår til den samisk befolkningen.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen
    Foto: Mette VBallovara / NRK