Hopp til innhold

Samenes nasjonaldag i Finland

I Republikken Finland er folk vant med å feire store dager i den kaldeste tiden av året.

Sameflagget
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Landet, som ble medlem av EU i 1995, feirer sin nasjonaldag 6. desember. På denne dagen markerer finnene at de ble uavhengige fra Russland i 1917.

Samenes nasjonaldag er som kjent 6. februar, som er til ære for det første samiske landsmøtet ble avholdt den 6. februar i 1917, i Metodistkirken i Trondheim .

Tospråklig gudstjeneste og Wimme

Wimme Saari

Wimme Saari.

Foto: Kenneth Hætta

En tospråklig gudstjeneste (samisk/finsk) åpner feiringen av Samenes nasjonaldag i Finlands hovedstad Helsingfors.

Gudstjenesten holdes i Helsingin Vanha Kirko (Helsingfors gamle kirke). Liturgien er ved kapellan Arto Antturi og dagens tale er ved pastor Erva Niittyvuopio.

Musikken er ved kantor Pekka Suikkanen, orgel Risto Pulkamo, Giellavealggut-kvartetten fra Enontekiö og joikeren Wimme Saari.

Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe i Uudenmaankatu 17.

Tospråklig gudstjenste, seminar og Giellagas-joiken

I Uleåborg (Oulu) arrangerer Giellagas-instituttet ved Universitetet i Uleåborg et nasjonaldagsseminar om revitalisering av de samiske språkene og urfolkenes språklige rettigheter.

Før seminaret er det tospråklig (samisk/finsk) gudstjeneste i Uleåborg Domkirke. Liturgien er ved domprost Matti Pikkarainen og dagens tale ved prost Tapio Leinonen.

Ulla Pirttijärvi

Ulla Pirttijärvi-Länsman.

Foto: Preassagovva

På seminaret er det foredrag av forskere som har stor kjennskap til både finsk og samisk. Disse er blant annet professor Tove Skutnabb-Kangas ved Roskilde universitet, den enaresamiske forskeren Marja-Liisa Olthuis, professor Pekka Sammallahti ved Giellagas-instituttet og Giellagas-instituttets første leder Tuomas Magga.

Kati Eriksen vil fortelle om "Språkkrigen" på hennes hjemplass Utsjoki og Tiina Sanila forteller om utfordringene til hennes morsmål, østsamisk (skoltesamisk).

Under denne tilstelningen vil også Ulla Pirttijärvi-Länsman fremføre sin egen joik "Giellagas-instituttet", som hun laget i 2001 til ære for 10-årsjubileet til det samiske instituttet ved Universitetet i Uleåborg.

Tospråklig gudstjeneste

I Rovaniemi holdes det en torspråklig (samisk/finsk) gudstjeneste på Samenes nasjonaldag i Rovaniemi kirke.

Liturgien er ved kapellan Henry Rantala og dagens tale er ved sameprest Tuomo Huusko.

Etter gudstjenesten er det kirkekaffe i menighetssalen.

Feirer allerede 4. februar

I Vuotso er det Vuohčču sámiidsearvi (Vuotson saamelaisseura ry.) sammen med Vuotso skole som står for markeringen 4. februar.

Dagen starter med flaggheising og Samefolkets sang om morgenen.

Deretter fortsetter dagen med et lite kulturprogram og med mat som Sodankylä kommune spanderer til folket.

Samme dag arrangeres også en familietur til Jokkmokksmarkaden i Sverige. Formålet med turen er å bli kjent med markedet og å stimulere til økt bruk av samisk.

Samisk mat, bispegudstjeneste og utstillingsåpning

Feiringen av samenes nasjonaldag i Enare er viet forskjellige kulturuttrykk. Som arrangører står SámiSoster ry, Siida samiske museum, Sametingets kulturutvalg og Enare menighet.

Dagen starter med at foreningen SámiSoster ry spanderer mat til folket. Deretter kan man delta i bispegudstjeneste i Enare kirke.

Siida museum, Inari, Finland

Siida samiske museum.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Deretter fortsetter feiringen på Siida samiske museum hvor det blir kirkekaffe og utstillingsåpning. Utstillingene blir åpnet av biskopen i Uleåborg Samuel Salmi og museumsbestyrer Tarmo Jomppanen.

Tre utstillinger blir åpnet: fotoutstillingen "Pimeä-valokuvanäyttely (mørk fotoutstilling) av den internasjonalt kjente samiske fotografen Marja Helander, Elina Juopperi sitt enaresamiske lysbildeshow "Kaikki kielen puhujat -30" (alle som snakker språket er -30) og Irene Hagelin sin kunstutstilling "13. aisti" (13. instinkt). Kunstnerne er selv til stede under åpningen.

Reinkjøring, lassokasting og konserter

I Utsjoki er det Sámi Siida som står som arrangør for dagen.

Det hele begynner på formiddagen med reinkjøring og lassokasting på idrettsplassen.

Neavttár Sverre Porsanger

Sverre Porsanger.

Foto: Anne Olli / NRK

Senere på dagen flyttes aktivitetene til gymnastikksalen. Her vil Åse Márgget Holm og de yngste joikerne fra kulturskolen joike. Sverre Porsanger forteller morsomme fortellinger og synger.

En gruppe som kaller seg for "Moivvas" spiller musikk og tale for dagen holdes av Elle Aikio.

Dagen avsluttes med samisk mat, kaffe og kaker.

Korte nyheter

  • Færre enn ti har så langt deltatt i Stortingets høring

    Stortinget har så langt mottatt åtte skriftlige høringsinnspill til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som følger opp rapporten på Stortinget.

    Komiteens sekretariat opplyser at de har fått en del henvendelser fra folk som vil vite mer om denne høringen. Det er generelt forventelig at komiteen mottar flere innspill nærmere fristen, som er 15. mars.

    Stortingspresidenten mottok rapporten i juni 2023. Det var en knallhard dom fra kommisjonen.

    – Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sa kommisjonens leder Dagfinn Høybråten, under overrekkelsen av rapporten.

    I forbindelse med høringen som nå pågår, har nærmere 30 organisasjoner og offentlige institusjoner i Norge fått brev fra Stortinget, med invitasjon til å gi innspill.

    Deriblant Statsministerens kontor, NHO, LO, Sivilombudet, Barneombudet, Den Norske Kirke og Skolenes landsforbund.

    Den skriftlige høringsperioden startet i desember. Det vil også bli avholdt en muntlig høring i løpet av våren, men komiteen har ikke formelt vedtatt tidspunktet for den muntlige høringen enda.

    Svein Harberg (H), som er komiteens andre nestleder og saksordfører i komiteens behandling av rapporten, skal også være til stede under Sametingets behandling av rapporten på plenumsmøtet i Karasjok i mars.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er en historisk kartlegging av myndighetenes politikk og virksomhet overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.

    I rapporten blir det slått fast at fornorskningen fortsatt pågår. Flere offentlige institusjoner i Norge har det siste halvåret beklaget at de var med på fornorskningen.

    I kjølvannet av rapporten har mange også påpekt at den norske majoritetsbefolkningen fortsatt kjenner svært lite til kvensk, samisk, norskfinsk og skogfinsk kultur og samfunnsliv.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • Gåatome-aehpie Romsa jïh Finnmárksne

    Les på norsk.

    Daelie lea gåatome-aehpie gellie båatsoesïjtine Romsa jïh Finnmárksne. Liemkede vearelde, dorjeme bovtsh eah maehtieh gåatome gaavnedh, dan åvteste jïenge deavesne sjïdteme.

    Romsasne lea gåatome-aehpie vïjhte båatsoesïjtine: Sállir, Stuoranjárga, Stállonjárga, Uhcanjárga jïh Fagerfjell.

    Tsiehkie lea seamma Jillie- Finnmárksne aaj.

    Edtjebe gellie dajvh minngebe våhkoen kraanskodh, jukte læstoe dajvigujmie gusnie gåatomeaehpie lea maahta stuerebe sjïdtedh, Staatehaaltoje Finnmárksne tjaala.

    Luvlie-Finnmárksne reektehtsh vuesiehtieh gåatometsiehkie lea geerve uktsie dajvine.

    Staatehaaltoje Romsa jïh Finnmárksne vaajtele almetjh tjeapetji leah gosse edtjieh vaerine årrodh.

  • Sámi spábbačiekčit leat hárjánan cielahuvvot

    Les saken på norsk: Samiske fotballspillere vant til rasisme

    Nuorra sámi spábbačiekčit vásihit ollu cielaheami, sihke spábbačiekčanšiljus ja olggobealde šillju.

    Kárášjoga spábbačiekčanjoavku Nordlys IL vásiha ahte leat geahččit geat fasttes kommentáraid dadjet sihke duopmáriidda ja čikčiide.

    – Mii leat gullan jævla fjellfinn, samejævel og helvetes same, dadjá Ole Rune Hætta.

    Hætta jođiha spábbačiekčanjoavkku, man oaivvilda lea šaddan hárjánit cielahuvvot.

    Finnmárkku spábbačiekčanbiire lea dál bargagoahtán ođđa prošeavttain mii galgá váikkuhit dasa ahte buohkat geat gullet spábbačiekčamii galget dovdat gullevašvuođa.

    Prošeavttas lea earenoamáš fokus čatnat oktavuođaid dáččaid, sámiid ja kveanaid gaskkas.

    Oassin spábbačiekčanbiire prošeavttas lea earret eará ahte atnit guokte bearráigeahčči eanaš ahkemearriduvvon spábbačiekčamiin.

    Bearráigeahččit galgába čuovvut čikčiid, duopmáriid, hárjeheaddjiid ja gehččiid láhttema ja dieđihit eahpesávahahtti dáhpáhusaid.

    – Dát šaddá midjiide hui deaŧalaš áŋgiruššan, dadjá Finnmárkku spábbačiekčanbiirre jođiheaddji, Roger Finjord.

    Diehtun: Ole Rune Hætta bargga NRK Sámis, muhto ii leat mielde doaimmahuslaš barggus dáinna áššiin.

    Roger Finjord. Daglig leder i Finnmark fotballkrets.
    Foto: Frank Rune Isaksen / Frikant Mediedesign