Hopp til innhold

Skyteinteresse i tre generasjoner

Nordreisa skytterlag i Nord-Troms driver aktiv skytetrening for sine medlemmer. De siste fire årene har de satset ekstra på å få barn og ungdom med på treningene.

Malin Alice Bergmo

Sju år gamle Malin Alise Bergmo fikk prøve miniatyrskyting i fjor. Og sist tirsdag var hun med moren, Lena på skytebanen i Nordreisadalen.

Foto: Lena B. Henriksen / Privat

Sist onsdag deltok det blant annet tre generasjoner, far, datter og barnebarn, på skytebanen i Reisadalen.

Malin Alice traff 40 av 50 mulige på 100 meter

Malin Alise Bergmo traff 40 poeng av 50 mulige fra 100 meters hold.

Foto: Lena B. Henriksen / Privat

Sju år gammel og skyter allerede bra

Sju år gamle Malin Alise Bergmo fra Nordreisa fikk prøveskyte med salongrifle i fjor da hun var seks år gammel. På tirsdagens trening i Reisadalen oppnådde hun 40 poeng av 50 mulige med miniatyrrifle på 100 meters hold.

Bestefar, Arvid Bergmo er skikkelig fornøyd med barnebarnet sitt, og tror hun er skytetalent. Han sier at man må ta vare på unge skyttere.

Malin Alises mor, Lena B. Henriksen, kjøpte sin første rifle i 2010, og etter det har hun vært aktiv i skyttermiljøet i Nordreisa. Far og bestefar, Arvid Bergmo, kjøpte sin første rifle i 1973, og har vært aktiv siden da.

Arvid Bergmo

Leder for ungdomsgruppa i Nordreisa skytterlag, Arvid Bergmo tror at mange ganger følger skytesporten generasjoner.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Fra generasjon til generasjon

Skyting følger ofte generasjoner. Hvis foreldre er aktive skyttere, vil ofte barna også begynne med skyting.

Arvid Bergmo forteller at hans foreldre ikke var aktive, mens bestefar og noen onkler var aktive jegere og dermed også interessert i skyting.

Far Arvid, datter Lena og barnebarn Malin Alise var alle tre med på skytetreningen sist onsdag. Nordreisa skytterlag har de siste fire-fem årene satset på barn og ungdom. De trener en gang i uka med miniatyrskyting, og det er jevnt 8-12 skyttere på hver trening, forteller leder for ungdomsgruppa Arvid Bergmo.

Hør reportasjen om skytetreninga i Reisadalen:

Skytetrening i Nordreisadalen.

Korte nyheter

  • Heittii juhkamis badjel jagi dassái

    Henning Anti heittii juhkamis badjel jagi dassái. – Mu olbmát balle ahte galgen duššat feasttaid geažil.

    Dan muitala Anti Gozuid alde podkásttas. Gula olles oasi dás.

    Njuolggočoalat Ella Marie Hætta Isaksen ja Sajje Solbakk digaštallaba buolli báhkka áššiid Sámis. Dán studios eai gávdno njuolggadusat mat ráddjejit ságastallama.

  • Heaitá stáhtahálddašeaddjin

    Loga dárogilli.

    Elisabeth Vik Aspaker heaitá Romssa ja Finnmárkku stáhtahálddašeaddjin. Son lea leamaš doaimmas vihtta jagi.

    Dan dieđiha iFinnmark áviisa.

    Son nammaduvvui stáhtahálddašeaddjin 2019:is. Son joatká doaimmas jagi lohppii, ii ge loga áigut ođđa áigodahkii ohcat.

    Son lohká áviisii ahte maŋimuš áiggiid lea leamaš lossat pandemiija, soađi ja boazolohkamiid geažil.

    – Lea ollislaš árvvoštallan. Leat leamaš garra jagit stáhtahálddašeaddjin, ja lean dál agis gos jurddašan mannat ealáhahkii. Ii ge dearvvašvuohta leat šat áibbas buorre, dadjá son.

    Logi Kárášjoga badjeolbmo ožžo dieđu ahte stáhta gáibidii badjeolbmuid máksit oasi stáhta goluin, maid boazolohkamat dagahedje dálvet 2022.

    Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker under Pridefeiringa i Vadsø.
    Foto: Sidsel Vik
  • Divvun: – Stoerre teknologijesïelth eah saemien teknologijide geehpehth

    Saemien soptsestimmieteknologije båata daan jaepien. Saemien gïeleteknologijen evtiedimmiedåehkie UiTsne teknologijem dorjeme.

    Inga Lill Sigga Mikkelsen gïeledotkijine Divvunisnie barka. Jeahta dah stoerre teknologijesïelth eah nuekies saemien teknologijide geehpehth.

    – Ibie serveri sïjse båetieh jalhts jïjtje barkoem dorjeme mij aalkoealmetjh- jïh unnebelåhkoegïelh daarpesjieh, Mikkelsen jeahta.

    – Jis ibie maehtieh saemiestidh jïjtje gåetesne, aalvere gaajhkide aalkoealmetjigïelide, dïhte jåarhka.

    Saemien staeriedimmiekontrollh mij jaepien 2007 böötin, aaj dåeriesmoerh teknologisïeltigujmie, v.g. Google jïh Microsoft, råakedamme.

    Maahta staeriedimmiekontrolle datovresne gibredh, mohte gellieh sïelth jïh skuvlh balve-dïenesjh nuhtjieh, v.g. Office 365 jïh Google Docs.

    Saemien staeriedimmiekontrolle gaskeviermesne lea goh programmelissie, tjoerh gaskeviermeste gibredh.

    Divvun tuhtjieh saemien staeriedimmiekontrollh gaskeviermesne eah seamma buerie goh daaroengïelesne jallh englaanten gïele juhtieh.

    – Jis saemien gïele edtja jieledh, tjoerh gïelem nuhtjedh, Inga-Lill Sigga Mikkelsen jeahta.

    – Mijjese vihkeles gaajhkh maehtieh tjaeledh jïh lohkedh jïjtje gieline, aaj saemiengielesne, Googlen kommunikasjovnedirektööre Sondre Ronander aktine e-påastesne NRKse tjaala.

    – Googlen ambisjovne lea ihke gaajhkh maehtieh dej gïelem tjaeledh gaskeviermesne akten biejjien. Mijjieh fïerhten biejjien dennie aamhtsine barkeminie, jïh daelie vielie goh 100 gïelh jaksoes utnebe, dïhte jåarhka.

    Microsoften kommunikasjovnedirektööre jeahta dej kontovreprogrammevaaroe lea balvesne.

    Programmevåaroe mij daatovrese dorjeme leah jåhteme. Dellie applikasjovnedarjoje tjoerh applikasjovnide balvese juhtedh.

    Divvun svååroeh dam dorjeme, mohte balve-versjovne ij leah seamma buerie goh daaroengïelesne jallh englaanten gïelesne.

    Aaj vielie dåeriesmoerh båetieh gosse edtjh gaskeviermieversjovnem nuhtjedh, Divvun-dåehkien åejvie Sjur Nørstebø Moshagen jeahta.

    Se TV-saken her.

    Fire deltakere av paneldebatt som handler om tek-gigantenes behandling av urfolks og minioritetsspråk. Til høyre sitter Inga Lill Sigga Mikkelsen
    Foto: Solveig Norberg / NRK