Hopp til innhold

Siste sjanse for «Hjerterått»

Kautokeino kommune har bare én uke på seg for å sikre premieren av Nils Gaups nye TV-serie Hjerterått.

Sameland

Hjerterått (tidligere Sameland) har premiere i januar, men det er ikke bestemt hvor premieren skal være.

Foto: Roger Manndal, NRK

For produksjonsselskapet Original Film er dette en travel uke på alle måter. TV-serien Hjerterått mastres ferdig samtidig som forhandlingene om premiere-markeringen pågår, skriver Altaposten .

Serien, som har Nils Gaup som regissør, har premiere 5. januar. Innspillingen foregikk i Kautokeino hvor både kommunen og Thon Hotell venter med åpne armer.

– Vi har lyst til å gjøre det i Kautokeino, men finansieringen er ikke i orden, sier produsent Mona Steffensen.

Hun sier at selskapet og Kautokeino kommune forhandler om en løsning, men tiden er i ferd med å renne ut.

– Avgjørelsen må tas innen én uke. Premieren er 5. januar og det haster med å bestille flybilletter. Det er ikke billig å sende produksjonsteamet til Kautokeino så nært opp mot nyttår rett etter jula, sier hun.

Hvis vi ikke drar til Kautokeino er Oslo eller Tromsø alternativer, sier Mona Steffensen i Original film.

/Artikkelen fortsetter under bildet)

Video Sameland

Fra innspillingen av filmen.

Foto: Nyhetsspiller

– Ønsker premiere

Berit Annette Hætta i Kautokeino kommune sier at man ønsker Original film med Nils Gaup og staben velkommen som gjester.

- Vi skal prøve å tilrettelegge så godt vi kan og håper at de kommer hit. Det er ordfører Klemet Erland Hætta som jobber med saken, men jeg vet ikke status på dette arbeidet. Ordføreren er for tiden sykemeldt, sier Berit Annette Hætta.

Altaposten kjenner imidlertid til at kommunen og Thon i fellesskap har invitert Original film til bygda og har sagt seg villige til å bistå i forbindelse med premieren.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP