Det er ekstrakt fra multebæret Anne-Marja Pajari og forskerteamet ved Universitetet i Helsinki i Finland har testet ut på mus. Resultatene, som er omtalt på nettstedet Eye on the Arctic, viser at det er stor sannsynlighet for at antioksidanten ellaginsyre som finnes i bæret kan bremse, og i beste fall forhindre utviklingen av kreft.
– Ja, effekten er tydelig på den måten at det synes som om multebær beskytter mot utviklingen av nye tumorer, og at bæret i betydelig grad bremser veksten til allerede eksisterende tumorer, sier Pajari.
- Les også: Vil dyrke fram «supermulter»
Norske bær like bra
Det er spesielt med tanke på pasienter med kreft i mage og tarm Pajari mener det gylne bæret kan ha en positiv effekt, men det gjenstår ennå å vitenskapelig utprøve dette på mennesker.
Her hjemme er sesongen for plukking av det etterspurte bæret for mange i gang, men ifølge Pajari er det ikke godt å si hvor mye multer som faktisk må spises for å få den ønskede effekten.
– Det er vanskelig å si for sikkert, all den tid det ennå ikke er vitenskapelig bevist, men jeg vil si at et sted mellom 50 og 100 gram om dagen kan ha en effekt, men det er selvfølgelig ikke sikkert ennå, sier Pajari.
I forskningen er det benyttet bær som vokser vilt i de nordlige og østlige delene av Finland, men Pajari mener det er all grunn til å tro at norske bær vil ha samme positive virkning.
– Ja, det ser jeg ingen grunn til at de ikke skulle ha, sier Pajari.
- Les også: Vil plukke multene i nord
Slik lager du multekrem.
Kjente effekter
Ved det norske forskningsinstituttet Bioforsk forteller forsker Paul Aspholm at multer tradisjonelt har vært brukt som en helsebringende plante av forskjellige folkegrupper, blant annet i Russland.
– Det har vært forskjellige plager, både forkjølelser og mageproblemer, avhengig av hvilke deler av planter man har brukt. Den inneholder jo også mye C-vitaminer i tillegg til en god del andre komponenter som virker på forskjellige deler av kroppen. Men det har vært brukt til forskjellige problemer inne i kroppen, sier Aspholm.
Fra sitt kontor på Svanhovd i Finnmark har han god oversikt over hvor langt bærhøsten har kommet.
– Noen plasser har det vært helt tomt, og andre å plasser har det vært ganske bra. Det er et typisk gjennomsnittsår, sier han.
- Les også: Mads Gilbert reddet jula med multer
