Hopp til innhold

Savner engasjement fra Sametinget

NRL-leder Nils Henrik Sara synes Sametinget har vært altfor usynlig og stille i kraftlinje-saken.

NRL-leder Nils Henrik Sara
Foto: Mette Ballovara / NRK

I disse dager debatteres det kraftlinjer over det ganske land, fra Stavanger i sør, til Hammerfest i nord. Regjeringens kuvending i Hardanger-saken ,ga vann på mølla til alle som krever sjøkabel istedenfor monstermaster til sine kommende kraftlinjer.

Berører over 40 reinbeitedistrikter

Den planlagte kraftlinja som skal gå fra Ofoten i Nordland og til Varangerbotn i Finnmark, skal legges tvers gjennom kjerneområdet til over 40 reinbeitedistrikter. Hittil har hovedfokuset vært lagt på strekningen Balsfjord- Hammerfest, men i realiteten vil den ferdigutbygde linja strekke seg fra Ofoten til Varangerbotn.

-Sametinget er for stille

Kraftutbyggingen blir et av de største byggeprosjektene i Nord-Norge noensinne, og reindriftsnæringen ser med stor bekymring på den kommende kraftlinja. Leder for Norske Reindiftsamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara, synes Sametinget har vært altfor stille i denne saken:

– Ja det synes jeg. Sametinget burde jobbet hardere politisk med å få frem det samiske aspektet , og ikke minst vært mer synlige i denne saken som har så stor betydning for det samiske folk.

Olli avviser kritikken

Egil Olli

Samteingspresident Egil Olli avviser at Sametinget ikke har vært synlige nok i kraftlinje-saken

Foto: Thor Werner Thrane / nrk

Sametingspresident Egil Olli tar ikke kritikken innover seg, og mener tvert imot at Sametinget har jobbet godt med denne saken.

– Det er ikke slik at Sametinget har vært for stille i saken, men vi har en god dialog med NVE, og ønsker ikke å kommentere saken før konsekvensutredningen foreligger, sier Olli til NRK Sámi Radio

Korte nyheter

  • Luondu gos ii leat sisabahkken Norggas, lea gáržon

    Norgga birasdirektoráhta ođđa logut čájehit, ahte luondu gos ii leat sisabahkken lea gáržon viđa jagis birrasiid 830 njealjehaskilomehtera.

    Dákkár guovlluin oaivvilduvvo guovlu, mii lea badjel kilomehtera duohken geainnuin, ruovddemađiin ja elfápmohuksemiin.

    Sisabahkkemiin lagabui guhttalot proseantta leat energiijahuksemiid geažil.

    Dáid fylkkain Norggas leat leamaš eanemus dákkár huksemat luonddus : Vestlánddas, Trøndelágas, Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus.

    Rago nasjonalpark i Sørfold
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • 550 njála davviriikkain

    2000 logu álggus eai lean davviriikkain go birrasiid 50 njála. Dál dat leat vehá badjel 550 njála.

    Erenoamáš davviriikalaš suodjalanbargu njálaid dáfus dat lea lihkostuvvan bures, muitalit dutkit ja sii geat barget fuođđuid hálddašemiin Norggas, Suomas ja Ruoŧas.

    Várnjárggas Nuorta Finnmárkkus ledje njálat masá oalát jávkan 2017:s. Maŋit jagi luite dutkit sullii 50 njála dohko.

    Sii biebmagohte njálaid ja báhče riebaniid.

    Diibmá čájehedje njálaid lohkamat ahte Várnjárggas ledje badjelaš 90 čivgga.

    – Logut duođaštit ahte dáinna bargguin leat bures lihkostuvvan. Jos ná eat lean bargat earret eará Várnjárggas, de lei njálla oalát dáidit jávkaduvvot doppe, lohká Christer Michaelsen.

    Son lea seniorráđđeaddi Stáhta luonddubearráigeahčus.

    Dutkit ja luonddubearráigeahčus ávžžuhit olbmuid diktit njálaid leat ráfis. Sii eai eisege berre biebmat njálaid.

    – Njálla lea sáhkkes ealli, ja sáhttá johtilit geavvat bártái, jos bahkkegoahtá olbmuid lusa, ja dohko gos lea eanet johtolat, rávve Michaelsen.

    fjellrev
    Foto: Craig Jackson / NINA
  • Fjellrevbestanden har økt

    På begynnelsen av 2000-tallet var det bare rundt 50 fjellrev i de nordiske landene.

    Med bakgrunn i nedgangen i fjellrevbestanden, satte Norge, Sverige og Finland i gang et felles prosjekt for å øke bestanden.

    På Varangerhalvøya var fjellrevbestanden nesten utryddet i 2017. Derfor har de satt ut nesten 60 revevalper fra 2018–2020.

    Fôringsautomater ble plassert slik at fjellreven har jevn mattilgang og man har avlivet rødrev.

    – Det har fungert veldig, veldig bra. Bestanden har hatt en voldsomt positiv utvikling, sier Christer Michaelsen, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO).

    På Varangerhalvøya dokumenterte de i 2023 tretten ynglinger, og estimerte minimum 93 fjellrevvalper.

    I en felles rapport fra landene fremkommer det at bestanden har økt til 564 voksne fjellrever. I tillegg ga EU nylig 2,5 millioner euro til prosjektet, som skal gå til fôring og avliving av rødrev.

    – Hvis man ikke hadde iverksatt tiltak her i 2017, så er jeg i tvil om man hadde hatt fjellrev på Varangerhalvøya i dag.

    Men SNO er usikker på hvor lenge tiltakene skal fortsette, især spørsmål som gjelder foring.

    – Vi håper jo at bestanden er livskraftig, og ikke har behov for støtte fra mennesker for å overleve og trives.

    I fjor hadde de fem hi, som ikke fikk tilleggsforing.

    – Der fikk de til dels store valpekull. Så det virker som det er en fremtid uten de tiltakene som vi gjennomfører. Det er smågnagersyklusene som er viktig i hele økosystemet her.

    Hvis smågnagertoppene uteblir, så er det kanskje ikke liv laga på sikt, Michaelsen fraråder folk å oppsøke og mate revene.

    – Spesielt valpene kan bli nysgjerrige og vant til folk. Det er uheldig at de oppsøker folk. Da blir de fort utsatt for ulykker i trafikk eller andre typer hendelser, sier han.

    Fjellrev på Varangerhalvøya.
    Foto: Kristine Ulvund / NINA