Sápmi Pride-deltaker: – I dag vil jeg være ekstra crazy

Dagen startet på motellet «Den Hvite Rein» i Karasjok, som for anledningen fungerer som hovedkvarteret til Sápmi Pride, eller «Pride House».

Vanligvis er lokalet et utested, men i dag er sminkeprodukter og klesstoff i alle farger plassert og strødd utover der man vanligvis ser for seg at gjestene har sine drinkglass.

• Les flere nyheter fra NRK Sápmi

Hit har skeive samer fra både Norge, Finland og Sverige kommet for å style seg til Pride-toget som skal gå gjennom tettstedet – som ligger midt i kjernen av Sápmi.

En av dem er Kristian Smette fra Tana. Da han var 16 år gikk han på Den Samiske Folkehøgskolen i Karasjok.

Det var her han turte å åpne seg om sin seksuelle legning.

Homofil og sauebonde

– En av de første jeg sa det til, var da jeg gikk på folkehøgskole her, forteller han til NRK mens han blir stylet av kjendisstylist Erlend Elias Bragstad.

Nå er han 32 år, og for første gang skal han virkelig dekorere seg i alle regnbuens farger.

– I dag har jeg lyst til å være ekstra crazy, sier han til Bragstad.

Erlend Elias ble kåret til årets norske homo, og har kanskje en jobb som mange ser på som stereotypisk for en som er homo. Mens Smette har en stereotypisk jobb for en som er hetro – han er nemlig sauebonde.

Og det at det ikke er noen forskjell på homofile, lesbiske, transpersoner eller heterofile, er noe som Bragstad jobber for.

– Det er den likestillingen jeg er ute etter. Det gjør jo du ved å bo her oppe og jobbe som sauebonde. Du lever et «heterofilt liv» selv om du er homofil, og du bryter kanskje litt fordommer på den måten, sier Bragstad til Smette samtidig som han fører sminkebørsten over øyelokket hans.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Ikke lett å komme ut som homofil

For det å komme ut som homofil er ikke lett i det samiske samfunnet, ifølge Smette.

– Nei, jeg vil si at samfunnet her er mer lukket, og har mer fordommer.

Elias supplerer med at kanskje kjønnsrollene, hvem som er mann og hvem som er kvinne, er sterkere her.

På torsdag kom det fram at Norges Samemisjon ikke vil sende gudstjenesten på radio, som de vanligvis gjør.

Nettopp på grunn av at Karasjok kirke vil være besøkt av homofile, og at presten er en kvinne.

Initiativtakeren til årets Sápmi Pride, Leammuid Lemet Ánde, reagerte på Samemisjonens valg:

– Det er rett og slett stygt av Samemisjonen. Det er diskriminerende at de ikke kan godta andre mennesker slik som de er. I Bibelen står det jo at «den minst syndige skal kaste den første sten».

– En minoritet i minoriteten

Tove Fahlgren er fra Arvidsjaur i Sverige. Hun er åpen queer, og sitter i styret til Queer Sámit, foreningen for skeive samer, og er med på å arrangere Sápmi Pride.

Den engasjerte unge kvinnen venter på sin tur til å bli stylet. I mellomtiden tar hun seg tid til å treffe NRK i lavvoen som er prydet med et flagg som er en blanding av det samiske flagget og regnbueflagget.

Inne i lavvoen viser hun fram fargerike klær som er hengt opp i en klessnor. Slike klessonerer er det flere av rundt omkring i Karasjok.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Klærne i snoren er en del av prosjektet Bivttasbáddi, så de som henger opp sine fargerike klær kan på den måten vise sin støtte til Sápmi Pride, forteller hun.

Fahlgren mener at et eget Pride for homofile samer er nødvendig.

– Homofile er en minoritet. Samer er en minoritet. Og dermed så er vi en minoritet i minoriteten.

At det finnes andre Pride arrangement er ikke det samme mener hun.

– For i de andre Pride arrangementene er det ikke vi som setter agendaen, også er det så befriende å kunne ha noe som er sitt eget.

Vet om mange som ikke tør gå

Til tross for at småsamfunn kan være mer lukkede, så skremmer det ikke henne å gå i dagens Pride.

– Nei, for meg som er åpen queer er det ikke ubehagelig. Jeg tar plass i et område der jeg bør kunne ta plass.

Men hun vet om mange som ikke tør å gå i toget.

– Jeg kjenner mange som ikke tør å gå i toget, og så er det mange som jeg ikke vet om, som heller ikke tør å gå i toget. Så paraderer ikke bare for oss selv, men også for dem.

Kristian Smette begynner å bli klar

Elias og Smette er to kontraster av hverandre. Tanaværingen er forsiktig av seg, mens stylisten fra Tysfjord har et energisk vesen.

Da kofta kommer på og stylingen er fullført er det ikke mye som minner om en måteholden person ved Kristian Smette.

– Jeg føler meg skikkelig fin. Nå gleder jeg meg til paraden, utbryter han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Samebevegelsen og de skeive har mye felles

Pride paraden åpnes med appeller ved rådhuset.

Sametinget som er hovedsponsoren til Sápmi Pride er representert ved sametingsråd Henrik Olsen.

– Samebevegelsen og de skeive har mye felles i sin historie. Vi har begge opplevd veien fra å ikke bli akseptert av majoriteten, til å bli stilletiende akseptert, og fram til å stå stolt fram på barrikadene slik vi som har møtt fram i dag gjør, sier Olsen i sin tale til de fremmøtte.

– En opplevelse for livet

Etter appellene setter Pride paraden avgårde. Med vaiende sameflagg og regnbueflagg beveger den fargerike forsamlingen seg joikende avsted.

Toget når fram til Pride huset. Kristian Smette er storfornøyd.

– Det var en opplevelse for livet. At det kom så mange, det hadde jeg ikke trodd.

Og troen på at det å tørre å vise fram hvem man er, kan øke toleransen for homofile har både Smette og Bragstad tro på.

– Jeg tror jo det at når man er samisk så skiller man seg ut. Når man er homofil så skiller man seg ut. Når man går kledd som det her så skiller man seg ut. Og da tør man virkelig. Man tør å være homofil. Man tør å være samisk. Man tør å skille seg ut, og hvis man ikke kan få aksept for å være tøff da, så vet ikke jeg, sier Erlend Elias Bragstad.