Hopp til innhold

Sápmi Pride arrangør: – Rett og slett stygt av Samemisjonen

Arrangøren av helgas Sápmi Pride mener Samemisjonen viser et foraktelig menneskesyn når de ikke godtar kvinnelige prester og homofile i kirka.

Leammuid Lemet Ánde - Lemet Ánde Stueng

Leammuid Lemet Ánde synes det stort sett er greit å være homofil i Karasjok, men han har ikke sansen for menneskesynet til Norges samemisjon.

Foto: Per Inge Anthi Åsen / NRK

– Det er rett og slett stygt av Samemisjonen. Det er diskriminerende at de ikke kan godta andre mennesker slik som de er. I Bibelen står det jo at «den minst syndige skal kaste den første sten». Derfor hadde det vært artig å vite hvordan de tenker og hvordan de fordømmer andre. Det ville også være interessant å høre hvordan de argumenterer overfor samfunnet når slike ting vedtas, sier Leammuid Lemet Ánde.

Richard Skollevoll

Richard Skollevoll er administrasjonsmedarbeider i Norges samemisjon.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Han er initiativtaker for Sápmi Pride 2015, som denne helgen går av stabelen i hans hjemplass Karasjok.

Den kristne nærradioen i bygda, Radio DSF er av eieren Norges samemisjon blitt nektet å sende søndagens gudstjeneste fra Karasjok kirke. De er motstandere av kvinnelige prester. At lesbiske og homofile er tilstede under gudstjenesten blir også i sterkeste laget for den kristne organisasjonen.

– Jeg håper at de som har gjort dette vedtaket kjenner slekta si godt. Statistikker viser nemlig at ti prosent av befolkningen er homofile, minner Leammuid Lemet Ánde om.

– Åpne opp samfunnet

Den unge mannen mener at Sápmi Pride er viktig både for Karasjok og for hele Sápmi.

– Karasjok og hele Sápmi trenger et slikt arrangement for å åpne opp samfunnet for at homofile og lesbiske skal få være slik de er, uten år være redde for at folk ikke aksepterer dem, forklarer han.

Er det noen nytte i slike arrangementer?

– Det vet vi ikke før etter at arrangementet er over. Jeg tror at et slikt arrangement har større verdi enn om jeg alene skulle ha snakket om dette i media.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sápmi Pride 2015, Karasjok

Innenfor festivalområdet er det satt opp en lavvo med det samiske homoflagget. Det henger også diverse plagg i regnbuens farger.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Han synes det stort sett er greit å være homofil i Karasjok.

– Jeg liker å bo her og jeg elsker plassen. Det er min hjemplass. Derfor ønsket jeg at Pride-arrangementet skulle komme hit. Jeg har ikke opplevd noen stygge ting her hjemme på grunn av min legning det siste året. Det er veldig enkelt å snakke med folk her.

Har bygda endret seg når det gjelder dette?

– Ja, det har skjedd en stor holdningsendring i løpet av de siste ti årene, avslutter Leammuid Lemet Ánde.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK