Sandra (30) er glad for støtten fra menneskerettsinstitusjon

– Det synes jeg er bra. Det er på tide. Både som fisker og som same mener jeg at vi har en lang vei å gå når det gjelder rettigheter og diskriminering. Dessverre har det blitt sånn at begrepet sjøsame blir sett på som et utdødd begrep. Vi finns fortsatt, men vi er veldig i skyggen av alt det andre, sier Sandra Andersen Eira.

Eira bor i Russenes i Porsanger og ble landskjent da hun fortalte om diskriminering mot kvinner på havet.

I november 2016 bestemte den unge kvinnen seg for å kjøpe egen sjark og ansette sitt eget mannskap. Siden da har diskrimineringen økt, ifølge henne.

– Det å være fisker er hardt nok i seg selv, men politikken, reguleringene som har vært og fortsatt er har ikke gjort ting enklere. For både vår kultur, historie og for å ivareta vår næring, spesielt i småplasser i distriktene og småflåten som jeg hører til, er det viktig at vi får på plass rettigheter som sikrer at vi fortsatt kan gjøre det vi gjør, sier den unge fiskeren.

Hun mener at lovverket må sikre at også det små har noe å leve av og at ikke alt går til de store.

• Les også: Skipper-Sandra vil på Sametinget

Lovfeste fiskerettigheter

Nylig la Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NNIM) frem sin temarapport, som blant annet omhandler menneskerettighetsbestemmelsene som sjøsamer omfattes av.

– En primær oppgave for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er å bidra til at nasjonale lovgivningsprosesser blir så gode som mulig og sikre at relevante menneskerettslige krav ivaretas, for å forhindre at Norge krenker sine menneskerettslige forpliktelser. Dette sa institusjonens styreleder Åsne Julsrud i sin velkomsttale til rapportpresentasjonen.

I rapporten vises det til Stortingets lovvedtak i 2012, da Stortinget avviste Kystfiskeutvalgets innstilling; at sjøsamer har historiske fiskerettigheter i fjord og sjø i Finnmark.

Dette høstet norske myndigheter sterk kritikk for både i for- og etterkant av lovvedtaket, blant annet fra sjøsamiske miljøer, Sametinget og juridisk hold.

– Det er mye i dagens politikk som er feil. For min del ønsker ikke jeg at vi samer skal være overlegen andre. Det er ikke mitt mål. Mitt eneste mål er å sikre at vår næring og vår arv skal ivaretas fremover. Når jeg snakker om småflåten, så snakker jeg om oss alle; norske, samiske, kvenske og alle som hører til her og som har fiskeri som yrke. Alle som hører til her skal få sikret arven sin og retten til å drive fiske, understreker Eira.

Vil ha en egen Finnmarksfiskelov

Sametingsrepresentant Silje Karine Muotka (NSR) mener at nå er tiden kommet for å vedta en egen Finnmarksfiskelov, som Kystfiskeutvalget foreslo i 2008.

– Vi skal gjerne diskutere om loven bør omfatte områder i Troms og Nordland, men hovedpoenget er at de eksisterende fiskerirettighetene for sjøsamene lovfestes. Disse grepene forutsetter at det etableres gode ordninger for finansiering av fiskefartøy, uttaler Muotka.

• Les også: Smith: – Jeg er meget skuffet

Lederen for Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord i Porsanger, Sigvald Persen, mener det er helt naturlig å følge NNIMs tilrådning.

– Rettigheten til fiske i våre egne fjorder har vi alltid hatt. Disse har vi aldri gitt fra oss. Derfor er det helt på sin plass å tilrettelegge lovgivningen slik at denne er i tråd med rettsoppfatningen til folk som bor her. Uttalelsen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter var som forventet, mener Persen.

Sigvald Persen har i mange år jobbet for at sjøsamene skal få de rettighetene de har krav på.

– I Norge har vi alltid hatt det prinsippet at folks rett til selvbergelse skal stadfestes i lovverket. Men når det gjelder dette, så har sjøsamene dessverre blitt forbigått, påpeker Sigvald Persen.