Hopp til innhold

Vil at sjøsamer skal få «positiv forskjellsbehandling»

– Sjøsamenes rett til fiske bør lovfestes, mener menneskerettighetsinstitusjon – stikk i strid med hva Stortinget og regjeringen tidligere har vedtatt.

Fiske på Varangerfjorden med båten "Jim Håvard"

FISKERETTIGHETER UNDER LUPEN: Sjøsamisk fiske på Varangerfjorden i Øst-Finnmark (illustrasjons- og arkivfoto).

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

«Blir sjøsamenes rett til fiske i havet tilstrekkelig ivaretatt i Norge i dag?» – og «(...) blir deres kultur (...) tilstrekkelig ivaretatt i Norge?».

Det spør NNIM – Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Nylig la institusjonen frem sin temarapport, som blant annet omhandler menneskerettighetsbestemmelsene som sjøsamer omfattes av.

– Rett til historisk fiske bør lovfestes

«Sjøsamenes rett til fiske som en del av deres kulturutøvelse og basert på deres historiske fiske, bør lovfestes.

Det samme gjelder retten til en positiv forskjellsbehandling ved tildeling av kvoter og tilsvarende, hvis dette er nødvendig for ivaretakelsen av sjøsamenes materielle kulturgrunnlag», heter det i rapporten fra NNIM.

Styreleder Åsne Julsrud

GÅR MYNDIGHETENE I KORTENE: – En primær oppgave for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er å bidra til at nasjonale lovgivningsprosesser blir så gode som mulig og sikre at relevante menneskerettslige krav ivaretas, for å forhindre at Norge krenker sine menneskerettslige forpliktelser. Dette sa institusjonens styreleder Åsne Julsrud i sin velkomsttale til rapportpresentasjonen.

Foto: Skjermdump fra Nasjonalbibliotekets direktesending på nett

Viser til FN

I rapporten vises det til Stortingets lovvedtak i 2012, da Stortinget avviste Kystfiskeutvalgets innstilling; at sjøsamer har historiske fiskerettigheter i fjord og sjø i Finnmark.

Dette høstet norske myndigheter sterk kritikk for både i for- og etterkant av lovvedtaket, blant annet fra sjøsamiske miljøer, Sametinget og juridisk hold.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter skriver nå i sin rapport:

– I sine avsluttende bemerkninger fra 2015 ga FNs rasediskrimineringskomité uttrykk for at de lovendringene som ble gjort av Stortinget i 2012 ikke i tilstrekkelig grad anerkjente at sjøsamene hadde etablerte rettigheter til fiske og andre fornybare marine ressurser langs kysten i sjøsamiske områder.

– Nasjonal institusjon mener at sjøsamenes rett til fiske bør sikres bedre i regelverket enn hva som er tilfellet i dag.

Slik begrunnes «positiv forskjellsbehandling»

Menneskerettighetsinstitusjonen NNIM mener dagens nasjonale regelverk gir et svakt vern omkring sjøsamenes «materielle kulturgrunnlag».

NNIM viser til at tilgangen til fiskekvoter for ulike fiskeslag fastsettes i årlige forskrifter som vedtas av Fiskeridepartementet

– Dette anerkjenner ikke noen fortrinnsrett for sjøsamene som minoritet og urfolk, heller ikke hvor det er nødvendig for å opprettholde deres kultur, skriver NNIM i sin rapport.

– Tiltak som innebærer en «positiv forskjellsbehandling» kan foretas hvis slike tiltak er nødvendig for å sikre det materielle grunnlag for minoritetskulturen, står det også i rapporten.

Sjøsamenes rett til fiske (...) bør lovfestes. Det samme gjelder retten til en positiv forskjellsbehandling ved tildeling av kvoter (...).

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Anbefaler å gjennomgå norsk lovgivning

NNIM mener norske myndigheter bør bemerke FNs rasediskrimineringskomites anbefalinger; å gjennomgå dagens fiskerilovgivning.

– Dette for å sikre at samenes rett til fiske basert på alders tids bruk og lokale sedvaner, anerkjennes fullt ut, skriver NNIM.

I rapporten deres er også følgende to anbefalingspunkter å lese:

  • «Sjøsamenes rett til deltakelse i bruk, styring og forvaltning av sitt materielle kulturgrunnlag må sikres bedre i lovverket enn hva som er tilfellet i dag for at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser.»
  • «Lovgivningen må sikre at inngrep som kan innvirke på sjøsamenes materielle kulturgrunnlag blir tilstrekkelig utredet.»

Korte nyheter

  • Dálkkádat- ja birasministtar oaivvilda ahte Suopma lea rihkkon ovttasbargošiehtadusa

    Les på norsk.

    – Mu mielas lea duođalaš.

    Nu dadjá Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (Bb) maŋŋá go lea čájehuvvon ahte Suoma bealde Deanu besset luosa bivdit.

    Son muitala ahte Norgga ja Suoma eisseválddit leamaš ovttaoaivilis giddet deanu dalle go deaivvadedje giđđat digaštallat dili.

    Son lea hirpmástuvvan go nu ii leat.

    – Dat lea balddihahtti, ja dan mii čuovvolat suoma eiseválddiiguin, lohká son.

    Ealáhus-, johtolat- ja birasguovddáš Lapplánddas lea addán sierralobiid báikkálaš luossabivdiide Suoma bealde Deanu.

    Sis lea eará oaivil go Bjelland Eriksen:as.

    Guovddáš atná sámi guolástankultuvrra seailluheami hui deaŧalažžan ja lea dan deattuhan iežas árvvoštallamis.

    – Suoma Natural Resources Instituhtta dutkiid dieđuid mielde ii galgga 50 luosa bivdimis luossanálli uhkidit.

    Dan čállá guovddáža guolástusossodaga doaibmi jođiheaddji, Heikki Laitala NRK:i.

    Son oaivvilda ahte sii leat čuvvon bivdonjuolggadusaid, muhto ahte sii leat geavahan árvvošteami.

    Møte i Oslofjordrådet
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK
  • UiT:s eanemus guorus oahpposaji

    Les på norsk.

    UiT - Norgga árktalaš universitehtas (UiT) leat eanemus guorus oahpposajit iežaset oahpuin buot Norgga universitehtain ja allaskuvllain. UiT:s leat ain 72 oahpus guorus sajit.

    Nu čájehit logut Samordna opptak:as.

    51 dáid oahpuin gullet Romssa oahppobáikái. Eará oahput gullet oahppobáikkiide Álttás, Áhkkánjárggas, Bådådjos, Måefies ja Hársttákas.

    Lávvardaga suoidnemánu 20. beaivvi dii. 09.00 rahppo vejolašvuohta ohcat guoros oahpposajiid. Guoros sajiide besset dađistaga ohccit, ja danin berre ge ohcat árrat.

    Leat oktiibuot 501 guorus oahpposaji Norgga universitehtain ja allaskuvllain.

  • Verddečiekčamat álgán

    Dán vahkkoloahpa lágiduvvojit Verddečiekčamat Buvrovuonas.

    21 dievdojoavkku ja 4 nissonjoavkku galget bearjadaga ja lávvordaga čiekčat oktiibuot 76 čiekčama.

    Dát dievdojoavkkut gilvalit:

    Deatnogátte Searat

    Låvan IL

    MÁHKARÁVJU-SIIDA, Marbolon, Mauken

    Reisa JR

    Suolohasat_Joahkonjárga

    Ábborášša

    Fiettar_Sievju

    Hjemmeluft BK

    Lopphavet

    Mowi

    Spiertagáisá_Lágesduottar

    Fávrrosorda

    KOIF

    Kvænangen_Návuotna United

    Mælen Navuotna

    Skuohtanjárga

    Indre Kvænangen

    Lákkonjárga

    Langfjorden

    Rotsund Rangers

    Silvetnjárga

    Dát nissonjoavkkut gilvalit:

    Joahkohágat

    Lákkonieiddat

    Reisajentene

    Áidonat

    Amanda Karoline Jørgensen er med i Verddeturneringen
    Foto: Liv Inger Somby/NRK