Hopp til innhold

Vil at sjøsamer skal få «positiv forskjellsbehandling»

– Sjøsamenes rett til fiske bør lovfestes, mener menneskerettighetsinstitusjon – stikk i strid med hva Stortinget og regjeringen tidligere har vedtatt.

Fiske på Varangerfjorden med båten "Jim Håvard"

FISKERETTIGHETER UNDER LUPEN: Sjøsamisk fiske på Varangerfjorden i Øst-Finnmark (illustrasjons- og arkivfoto).

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

«Blir sjøsamenes rett til fiske i havet tilstrekkelig ivaretatt i Norge i dag?» – og «(...) blir deres kultur (...) tilstrekkelig ivaretatt i Norge?».

Det spør NNIM – Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Nylig la institusjonen frem sin temarapport, som blant annet omhandler menneskerettighetsbestemmelsene som sjøsamer omfattes av.

– Rett til historisk fiske bør lovfestes

«Sjøsamenes rett til fiske som en del av deres kulturutøvelse og basert på deres historiske fiske, bør lovfestes.

Det samme gjelder retten til en positiv forskjellsbehandling ved tildeling av kvoter og tilsvarende, hvis dette er nødvendig for ivaretakelsen av sjøsamenes materielle kulturgrunnlag», heter det i rapporten fra NNIM.

Styreleder Åsne Julsrud

GÅR MYNDIGHETENE I KORTENE: – En primær oppgave for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er å bidra til at nasjonale lovgivningsprosesser blir så gode som mulig og sikre at relevante menneskerettslige krav ivaretas, for å forhindre at Norge krenker sine menneskerettslige forpliktelser. Dette sa institusjonens styreleder Åsne Julsrud i sin velkomsttale til rapportpresentasjonen.

Foto: Skjermdump fra Nasjonalbibliotekets direktesending på nett

Viser til FN

I rapporten vises det til Stortingets lovvedtak i 2012, da Stortinget avviste Kystfiskeutvalgets innstilling; at sjøsamer har historiske fiskerettigheter i fjord og sjø i Finnmark.

Dette høstet norske myndigheter sterk kritikk for både i for- og etterkant av lovvedtaket, blant annet fra sjøsamiske miljøer, Sametinget og juridisk hold.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter skriver nå i sin rapport:

– I sine avsluttende bemerkninger fra 2015 ga FNs rasediskrimineringskomité uttrykk for at de lovendringene som ble gjort av Stortinget i 2012 ikke i tilstrekkelig grad anerkjente at sjøsamene hadde etablerte rettigheter til fiske og andre fornybare marine ressurser langs kysten i sjøsamiske områder.

– Nasjonal institusjon mener at sjøsamenes rett til fiske bør sikres bedre i regelverket enn hva som er tilfellet i dag.

Slik begrunnes «positiv forskjellsbehandling»

Menneskerettighetsinstitusjonen NNIM mener dagens nasjonale regelverk gir et svakt vern omkring sjøsamenes «materielle kulturgrunnlag».

NNIM viser til at tilgangen til fiskekvoter for ulike fiskeslag fastsettes i årlige forskrifter som vedtas av Fiskeridepartementet

– Dette anerkjenner ikke noen fortrinnsrett for sjøsamene som minoritet og urfolk, heller ikke hvor det er nødvendig for å opprettholde deres kultur, skriver NNIM i sin rapport.

– Tiltak som innebærer en «positiv forskjellsbehandling» kan foretas hvis slike tiltak er nødvendig for å sikre det materielle grunnlag for minoritetskulturen, står det også i rapporten.

Sjøsamenes rett til fiske (...) bør lovfestes. Det samme gjelder retten til en positiv forskjellsbehandling ved tildeling av kvoter (...).

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Anbefaler å gjennomgå norsk lovgivning

NNIM mener norske myndigheter bør bemerke FNs rasediskrimineringskomites anbefalinger; å gjennomgå dagens fiskerilovgivning.

– Dette for å sikre at samenes rett til fiske basert på alders tids bruk og lokale sedvaner, anerkjennes fullt ut, skriver NNIM.

I rapporten deres er også følgende to anbefalingspunkter å lese:

  • «Sjøsamenes rett til deltakelse i bruk, styring og forvaltning av sitt materielle kulturgrunnlag må sikres bedre i lovverket enn hva som er tilfellet i dag for at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser.»
  • «Lovgivningen må sikre at inngrep som kan innvirke på sjøsamenes materielle kulturgrunnlag blir tilstrekkelig utredet.»

Korte nyheter

  • Biden dadjá dál lea atomasoahteáitta

    USA presideanta Joe Biden dadjá ahte dál lea vuosttaš geardde galbma soađi rájes ahte lea áitta das go sáhttá šaddat atomasoahti. Dákkár dilis eat leat leamašan dan rájes go Kennedy lei presideantta ja go lei Cubaheahti jagi 1962, nu dajai Biden ikte go lágidedje bellodatdoalu New Yorkas. Biden dajai maid ahte Ruošša presideanta Vladimir Putin "ii dájo" go son nihttá geavahit atomavearjjuid.

    Joe Biden
    Foto: Damian Dovarganes
  • Otne almmuhit Nobela ráfibálkkašumi vuoiti

    Otne čielgá dat gii oačču dán jagi Nobela ráfibálkkašumi. 343 kandidáhta leat nammaduvvon, mii lea dat nubbin stuorámus lohku goassege. Diibmu 11 otne almmuhit geasa geigejit Nobela ráfibálkkašumi

  • Buollin Nuortavákkis

    Heahteetáhtat fertejedje vuolgit Nuortavággái, mii lea olggobeale Honnesvági, go ožžo dieđu diibmu 03 ihkku buollima birra, muhtun gealláris. Sii geat ásse viesus, besse olggos. Politiijat dieđihedje diimmu maŋŋel ahte ledje čáskkadan buollima, ja ii oktage olmmoš lean roasmmehuvvan.