Hopp til innhold

Samtaler med Statsbygg om skole

Denne uken har Kautokeino kommune møtt Statsbygg med tanke på å overta dagens lokaler til Samisk videregående skole og reindriftsskole.

Samisk videregående skole og reindriftsskole
Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

For noen uker ba Kautokeino kommune om et møte med Statsbygg og Kunnskapsdepartementet, med tanke på å få overtabyggningene til Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, som skal rives for å gi plass til en ny skole.

– Vi har fått høre om planene til Kautokeino kommune, men vi har ikke tatt noen avgjørelser i saken, sier Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Rygh i Statsbygg.

– Fortsetter arbeidet

Statsbygg kan ikke ta noen avgjørerelser alene i denne saken, de må forholde seg til bruker og oppdragsgiver.

– Til det blir tatt en endelig avgjørelse i saken jobber vi videre med de planene som foreligger, rive den gamle skolen og bygge en ny Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, sier Hege Njaa Rygh.

Skal ha flere samtaler

Kautokeino kommune er glad for at de fikk møte Statsbygg denne uken og skal arbeide videre med det tilbudet de har kommet med.

– Jeg føler at Statsbygg har forståelse for det forslaget vi kommer med om at de skal få en ny tomt til den nye skolen, om vi får overta eksisterende byggmasse, men vi skal jobbe videre med forslaget vårt, sier ordfører Klemet Erland Hætta.

Rom til grundere

I brevet som Kautokeino kommune sendte til Statsbygg og Kunnskapsdepartementet, om eksisterende skolebygg for Samisk videregående skole og Reindriftsskole, har de noen ønsker for huset.

Kommunen mener huset er egnet til å huse grundere, mindre bedrifter som
trenger kontorlokaler, kunstnere for samisk husflid (duodji) og andre som trenger lokaler til sitt virke. For kommunen kan skolebygget også vært egnet til eget bruk. Kommunen tenker da på tekniske- og bygningsmessigetjenester, brannutstyr, vaktmestertjeneste, lagring av utstyr og annen aktivitet.

– Vi har også hatt samtaler med ledelsen ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og styreleder for de samiske videregående skoler, derfor mener jeg vi har en god dialog om skolen, sier Klemet Erland Hætta.

Rive det gamle

Skissene til ny Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino skal være klar, de har funnet arkitekter og Statsbygg har også planene for rivingenen av dagens byggemasse klar.

– Vi er klar over at planene med den nye skolen er kommet et stykke på vei, men vi skal ha flere samtaler med Statsbygg, avslutter Klemet Erland Hætta.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK