Hopp til innhold

Disse barna blir mest sannsynlig likevel ikke «tvangsflyttet»

De samiske skoleelevene ved Prestvannet skole i Tromsø, og deres foresatte, kan mest sannsynlig pustet lettet ut. Tromsø-byrådet har gjort helomvending i forhold til omstridt skolestrukturforslag.

Samenes nasjonaldag i Tromsø

FÅR MEST SANNSYNLIG BLI: Disse elevene får med all sannsynlighet fortsette sin skolegang på Prestvannet skole. Tromsø-ordføreren (t.h) besøkte elevene på skolen i forbindelse med feiringen av den samiske nasjonaldagen.

Foto: Sigve Nedredal / Frilans

– Det har vært mange gode høringsuttalelser om skolestrukturen. På bakgrunn av dette har vi konkludert med at de samiske klassene ved Prestvannet skal opprettholdes.

Det sier Tromsø-byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn (H), til avisa Nordlys sin nettutgave (ekstern lenke).

Det oppstod kraftige protester fra Tromsøs samiske miljø, da det tidligere ble kjent at byrådet ville flytte tre samiske klasser fra Prestvannet skole, til andre skoler i byen.

Bakgrunnen for byrådets ønske var plassmangel, som også Prestvannet skole sliter med.

Anna Amdahl Fyhn

BYRÅD FOR UTDANNING: Anna Amdal Fyhn (H).

Foto: @MarkLedingham

Partikolleger omsider enige

– De samiske elevene og klassene er godt integrerte i skolemiljøet. Vi vil ikke være med å bryte dette opp, uttaler byråd Anna Amdal Fynn.

Dermed er hun på linje med sin egen ordfører og partikollega, Jens Johan Hjort (H).

På den samiske nasjonaldagen i år, uttalte Hjort at han gikk i mot sitt eget byråds forslag å flytte de samiske elevene fra Prestvannet.

Vag om påvirkning fra mediepress

Debatten om skolestrukturen i Tromsø er riktig nok ikke over, selv om de samiske elevene ved Prestvannet skole er «fredet» av byrådet.

Byråd Fyhn vil ikke bekrefte overfor Nordlys at det er mediepress som er årsaken til at byrådet har snudd i forhold til de samiske elevene.

– Vi har registrert sakene i media, men det er diskusjonene og tilbakemeldingene som er grunnen til at vi har valgt å opprettholde samisk-klassene ved Prestvannet, sier Fyhn.

Skolestrukturinnstillingen blir behandlet i et byrådsmøte torsdag 5. mars.

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK