Hopp til innhold

Fem klasser i et klasserom

Her på Prestvannet deler hele fem klasser et klasserom. Nå lanseres drømmen om en ny samisk skole i Tromsø.

Video TROMSØSAMISK

Omtrent 60 elever fra seks til ni-åringer deler dette svære landskapsrommet ved Prestvannet skole. SE NETTSAKEN av videojournalist Johan Ante Utsi.

Ina Beate Somby

Ina Beate Somby.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Hadde ikke det vært på tide å etablere en ny samisk skole i Tromsø?

Det sier fagleder og koordinator for de samiske lærerne i Tromsø kommune Ina Beate Somby, som drømmer om sameskolen.

Prestvannet skole har ansvaret for samiskopplæring i Tromsø kommune.

Pr dags dato finnes det ingen byer i Nord-Norge som har en egen samisk grunnskole. Selv om flere og flere samer flytter inn i byene

Hør på Sombys drøm på nordsamisk, og hva sametingets visepresident Laila Susanne Vars mener om hennes drøm.

Rekordmange førsteklassinger

I høst begynte hele 13 nye samiske førsteklassinger ved Prestvannet grunnskole i Tromsø. Det er over fire ganger mer enn fjorårets kull på tre elever.

– Det er veldig gledelig med så mange nye elever, men dette gir oss en utfordring, da vi sliter med lite plass i skolen, sier Somby.

Klasserommet deles av samisk første- og andreklasse, som er slått sammen. Tredje-, fjerde klasse, og norsk tredjeklasse.

Til sammen benyttes klasserommet av omtrent 60 elever.

Ánne Márja

Samisk førsteklasse-elev Ánne Márja.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Jeg synes ikke det er bråk i klasserommet, men av og til bruker jeg å sette hendene slik, hvis det blir for mye støy, sier Ánne Márja.

– Lite plass

Rektor ved Prestvannet skole Judith Martinsen innrømmer at skolen begynner å fylles opp.

– Lærerne sitter som sild i tønne inne på arbeidsrommene. Vi har ikke et eneste møterom på hele skolen, sier hun.

En av årsakene til dette, er at skolen har fått ansvaret for alle samisklærerne i Tromsø kommune.

– Hele skolen er bygd med landskaper, slik at to trinn skal være i lag på et landskap, og i tillegg skal det være et møterom i tilknytning til landskapet. Og når vi får ansvaret for alle samiske læreran i Tromsø kommune, så må de ha arbeidsrom, og da må vi ta grupperommene til elevene, til arbeidsrom for læreran. Det er en av årsakene, sier Martinsen.

Tilbyr øreklokker til elevene

Prestvannet skole tilbyr øreklokker for elevene fra første til tiende trinn.

Selv om man skulle tro at skolen har gjort et tiltak, for å opprettholde ro orden på skole. Er rektoren klar og tydelig at øreklokkene er investert på bakgrunn av en undervisningsmodell.

Judith Martinsen

Rektor Judith Martinsen ved Prestvann skole.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Vi har ikke øreklokker på skolen på grunn av bråk. Unger er forskjellige. Noen trenger mer ro enn andre for å kunne konsentrere seg, mens andre trenger ikke det, sier Martinsen.

Hun understreker at det er veldig få elever som benytter seg av øreklokkene. Skolen er strukturert, som gjør at elevene oppfører seg, og dermed oppstår det ikke bråk.

Drømmer om samisk skole

I dag teller prestvannet skole 32 samiske elever fra første til tiende trinn.

Totalt har 63 elever valgt samisk som førstespråk i Tromsø , og 65 elever har valgt samisk som andre språk. Da er Lakselvbukt ikke medregnet, informerer Fagleder Somby.

Ina Beate Somby er fornøyd med dagens samiskopplærings-tilbud i Tromsø, men ser for seg at det kunne blitt bedre.

– Jeg synes vi har gjort en god jobb og ønsker å berømme alle de samiske lærerne. Men det er vanskelig arbeidsforhold for alle lærerne, da Tromsø er ingen liten by, sier Somby.

Prestvannet skole har ansvaret med å sende ut samiske lærere til 20 forskjellige skoler i kommunen, for å gi samisk opplæring to timer i uka.

Oppnår ikke målsetningene

Somby mener at dagens undervisningsmodell setter samisklærerne i en umulig posisjon til å oppnå læreplanens målsetninger.

– Drømmen min er å kunne tilby samisk morsmål for de elevene som velger samisk som førstespråk. Og at de elevene som velger samisk som andrespråk blir tospråklige. Men det er vanskelig å oppnå disse målsetningene med dagens opplæringsmodell, sier Somby.

Ressursskole

Faglederen ønsker å samle alle de 128 samiske elevene til den foreslåtte sameskolen, og gjennomføre språkbad-samlinger.

– Hvis vi hadde fått vår egen sameskole, og samlet alle samisklærerne til skolen. Da ville skolen ha fungert også som et ressursskole, som kunne tilbudt språkbad-samlinger, sier hun.

Hvordan ville språkbad fungert i den nye skolen?

– Det ville vært samlingsbaserte undervisninger i lengre tid i skolen. Men detaljert blir det vanskelig å forklare, da idén er ikke utarbeidet, sier Somby.

– Bruker ikke øreklokker, men...

Som regel bruker ikke førsteklassingen Ánne Márja øreklokkene som skolen tilbyr henne.

Anne Marja

Øreklokkene ble ikke benyttet da NRK besøkte skolen.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Dersom det skulle bli altfor mye bråk her i klasserommet, da bruker jeg øreklokkene, forklarer førsteklassingen.

Korte nyheter

  • Svindelbølge: Utgir seg for å være politiet og namsfogden

    Politiet i Finnmark varsler ny svindelbølge i Finnmark. De siste dagene har de fått flere henvendelser om svindlere som prøver å lokke til seg sensitiv informasjon som BankID. Svindlerne utgir seg for å være politi og namsfogden – myndighetenes organ for tvangsinndrivelse.

    – Hvis personer stiller deg unormale spørsmål om BankID og sensitive opplysninger som du ikke skal gi ifra deg, må du være på vakt, sier operasjonsleder Lars Rune Hagen til NRK.

    Politiet vil aldri be deg oppgi kontonummer eller BankID over telefon.

    Svindelmetoden som er brukt heter spoofing. Dette er en metode som gjør at svindlere kan utgi seg for å kontakte deg fra et norsk nummer eller trygg IP-adresse.

    Svindlere som praktiserer spoofing bruker både eksisterende og falske telefonnumre.

    Ring sentralbordet til politiet om du er usikker på om det er de som ringer: 02800.

    Svindlere utgir seg for å være politi
  • Kaldeste aprildagen i Nord-Norge på 33 år 

    I april ble det satt 17 kulderekorder i Norge. Og i Finnmark ble de største avvikene målt.

    Laveste temperatur ble målt på Cuovddatmohkki i Karasjok kommune.

    – Den 5. april var det -32,9 grader. Så lave temperaturer i april har vi ikke hatt siden 1991, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

    Landstemperaturen for april endte 0,6 grader under normalen.

    – Avslutningen av april ble såpass mild at vi bare må tilbake til 2021 for å finne en kaldere april, sier Mamen.

    Siden oktober har temperaturene i Norge og Skandinavia for det meste vært under normalen, mens temperaturene ellers i Europa har vært høyere enn normalt.

    Landskapsbilde av Karasjok mot Karigasniemi Finland. en himmel farget i blått lilla rosa og hvitt.
    Foto: NAIMA KHAN NERGÅRD
  • Har satt en dato for utlysningen av årets elgjakt

    Rettssaken om hvem som skal eie Karasjok ble avsluttet i Høyesterett 11. mars 2024.

    Finnmarkseiendommen opplyser at utlysningen av årets elgjakt er utsatt i påvente av dommen i Karasjok-saken i Høyesterett.

    – Vi er klar til å lyse ut jakta så snart dommen foreligger. Vi har god tro på at det vil skje i løpet av mai måned. Samtidig kan vi ikke vente med utlysning dersom dommen drar ytterligere ut i tid, skriver FeFo på sin nettside.

    – Vi har derfor satt mandag 27. mai som siste mulige dato for utlysning dersom dommen lar vente på seg.

    FeFo opplyser at søknadsfristen da vil bli torsdag 6. juni, og offentliggjøring/trekningsarrangementer fredag 14. juni.

    Kommer dommen før 27. mai framskyndes både utlysning, søknadsfrist og trekning.

    Jegerne under introkurset får innføring i viktige ting å være obs på under årets elgjakt.
    Foto: Erlend Hykkerud / NRK