Hopp til innhold

Yrkesfagelevene i Finnmark målte krefter i Kirkenes

– Jeg hadde ikke så store forventninger til konkurransen, men jeg hadde jo et ønske om å komme høyere enn en tredjeplass, sier Joona Guttorm.

Per Ivan Bongo og Joona Guttorm før startskuddet

NERVØS: Joona Guttorm (t.h) konkurrerte innen industriteknologifaget. Her er han sammen med assistenten Per Ivan Bongo rett før startskudd.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

15. Februar ble det arrangert Finnmarksmesterskap i yrkesfag ved Kirkenes videregående skole. Totalt 52 yrkesfagelever konkurrerte i 15 forskjellige fag.

Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino deltok også, der Joona Guttorm representerte skolen i industriteknologifaget. I konkurransen skulle han vise ferdigheter i forskjellige sveiseteknikker.

Spenning før start

Rett for konkurransestart, så merket jeg at dette blir spennende og var litt nervøs, forteller Joona Guttorm.

Assistenten Per Ivan Bongo var ikke nervøs i det hele tatt, og gledet seg mest til å se hvordan kompisen klarer seg.

Joona Guttorm i aksjon

STARTSKUDDET: Konkurransen er i gang. Her er Joona Guttorm i aksjon.

Foto: Ewa-Mari Hedman

Da du så oppgavene, hva tenkte du da?

– Ja, dette blir nok vanskelig. Å sveise oppover blir nok den største utfordringen, sier Guttorm.

Det var jo spennende å se hvordan nivået innen sveising er i Finnmark, forteller han.

Vinneren går videre til Artic Skills

Vinnerne av Finnmarksmesterskapet, skal representere Finnmark i skolekonkurransen Artic Skills, som finner sted i Tornio. Der skal de konkurrere mot elever fra Finland og Russland.

Joona Guttorm konkurrerte mot Gunn Tove Holmstedt og Steinar Andre Karisari, men her stakk Gunn av med seieren.

Konkurrentene i sveising

TREDJEPLASS: Joona fikk bronsemedalje i sveisekonkurransen. Her er haan sammen med konkurrentene Gunn Tove Holmstedt og Steinar Andre Karisari.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Rørtråd oppgaven synes jeg var spesielt vanskelig, og midtveis i konkurransen ble jeg veldig frustrert når jeg ikke fikk det til ordentlig, sier Joona.

Jeg hadde meget flinke konkurrenter, avslutter han.

Konkurrerte i flere fag

Samiske skolen hadde ikke bare konkurrenter innen sveising, men også i tømrerfaget, duodji og reindrift. Men siden det bare er en skole i Finnmark som har duodji og reindrift, vil det si at de er med videre uansett.

Konkurrentene for samisk videregående og reindriftsskolen

Disse representerte Samisk videregåendeskole og reindriftsskolen.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

I duoddjifaget fikk dem i oppgave å lage våtter. Disse ble da dømt etter kvalitet, HMS og ryddighet.

Reindriftsfaget hadde konkurranse i kunnskap om reinens anatomi og lassokasting. De hadde bildeoppgaver hvor de vite ulike begreper om reinens pels, horn, alder og kjønn.

Også tømrerfaget skulle få vise sine ferdigheter. Der fikk dem i oppgave om å bygge et skjul til søppeldunk.

Naturlig å delta i konkurransen

Sara Ellen Anne Eira

NATURLIG Å DELTA: Når vi har yrkesfag på skolen vår og det blir arrangert slike konkurranser, så er det naturlig å delta, mener assisterende rektor ved den samiske skolen Sara Ellen Anne Eira.

Foto: Maria Borch Mietinen / FFK

Assisterende rektor ved den samiske skolen mener det var naturlig å delta i mesterskapet, med tanke på at vi tilbyr yrkesfag på skolen våres og at det blir arrangert slike konkurranser.

Hva tenker du om elevene dine som har deltatt?

Jeg syns det er gøy at dem har vært villig til å delta, både i skolekonkurransen og Finnmarksmesterskapet. Uansett om det ble vinn eller tap, så må jeg skryte av dem.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.