Hopp til innhold

For lite kunnskap om samisk helse

Nå vil regjeringen løfte samiske perspektiv inn i folkehelsearbeidet. Fra samisk hold er man forsiktig optimist.

Ole Henrik Somby (t.v.) og Per Torleiv Ravna på Kievra treningssenter i Tana.

FORSIKTIG OPTIMIST: Leder ved Tana frisklivssentralen Ole Henrik håper på at det kommer noe ut av rapporten.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Regjeringen legger årlig frem en stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding omhandler folkehelse og levekår i samiske områder.

– Jeg mener det er en god timing, fordi vi har både sannhets- og fornorskningskommisjon, vi har hatt en til dels opprivende sak knytta til reineierne på Fosen. Så det at vi nå løfter perspektivet på den samiske befolkningens folkehelsestatus og deres levekår, det syns jeg er bra, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Leder ved Tana frisklivssentralen, Ole Henrik Somby, har forventninger til regjeringen nå.

– Om det ikke skjer noe så blir det jo bare et dokument i skuffen, så det blir spennende å se hva slags resultater det blir av stortingsmeldingen.

Trenger mer kunnskap

Kjerkol sier at meldingen peker på at de trenger mer kunnskap.

– Både om de langtidsvirkningene av fornorskningspolitikken, men også det som knytter seg til barn og unges opplevelse av hets og trakassering. Også trenger vi å ha en god og tilgjengelig helsetjeneste. Det går litt utover folkehelseperspektivet, hvor språk ikke er en barriere for å kunne få god hjelp og ta gode helsevalg.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol legger frem samisk folkehelsemelding.

PRESENTERTE: Mandag 18. mars presenterte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol stortingsmeldinga om folkehelse og levekår i den samiske befolkninga.

Foto: Ellinor Skartland / NRK

Nå skal stortingsmeldingen behandles politisk.

– Nå skal Stortinget inviteres til å slutte seg til meldinga, og da vil regjeringa følge opp og utvikle mer kunnskap og utvikle en god politikk som gjør at vi treffer behovene til den samiske befolkningen.

Trekkes fram i meldinga

I meldingen blir Tana frisklivssentral trukket fram som et godt eksempel, og som bør inspirere flere.

Kjerkol sier at de jobber på en fin måte som er knyttet til samisk kulturbasert friluftsliv.

Leder av frisklivssentralen, Ole Henrik Somby, blir glad av anerkjennelsen de får av helseministeren.

– Det er selvfølgelig moro at de trekker oss fram i meldinga. Det er fint å få en bekreftelse på at man gjør en bra jobb og at folk utenfor Tana også ser det.

Spent hva som kommer ut av det

Frisklivssentralen hjelper folk med å komme i gang med fysisk aktivitet, tobakkslutt, kostholdsveiledning og søvnveiledning.

– Det er viktig at folk prøver å være så sunne som mulig så livskvaliteten er så bra som mulig. Noen ganger trenger folk litt hjelp å komme i gang, for det er ikke alltid så lett, sier Somby.

Somby mener det ofte blir fokus på det psykiske når det blir snakk om samisk helse.

Han ønsker at det blir mer fokus på hele kroppen.

Ole Henrik Somby

LEDER: Leder av Tana frisklivssentral Ole Henrik Somby

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det fysiske påvirker det psykiske og motsatt, og forskning viser at fysisk og psykisk robusthet henger sammen.

Somby ønsker mer enn kun en stortingsmelding.

– Vi håper at det også kommer penger med dette, så man kan gjøre noe med det. Det er ikke lett å endre på ting uten pengestøtte.

Ikke helt ferdig enda

Klinikksjef ved Sámi Klinihkka, Amund Peder Teigmo var også til stede under ministerens presentasjon av stortingsmeldingen.

Teigmo jobbet som lege i over 20 år før han ble klinikksjef.

Teigmo synes det er bra at denne meldingen kommer fordi den belyser på en god måte de helseutfordringene samiske pasienter har.

Det er nødvendig med en samisk folkehelsemelding. Vi har lenge sett utfordringene de samiske pasientene har, nå kommer de veldig godt fram i denne rapporten.

Stortingsmelding om samisk folkehelse og levekår

HILSTE MED JOIK: Klinikksjef Amund Peder Teigmo hilste helseminister Ingvild Kjerkol med joik.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Han tror at meldingen kommer til å være drahjelp for Sámi Klinihkka.

– Det virker som om at de har lest vårt høringssvar som vi leverte i høringsprosessen.

Teigmo er i likhet med Somby, forsiktig optimist.

Jeg er fornøyd fram til nå, men vi må se hvilken vei dette går. Jeg tror ikke vi er helt ferdig enda.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK