Hopp til innhold

For lite kunnskap om samisk helse

Nå vil regjeringen løfte samiske perspektiv inn i folkehelsearbeidet. Fra samisk hold er man forsiktig optimist.

Ole Henrik Somby (t.v.) og Per Torleiv Ravna på Kievra treningssenter i Tana.

FORSIKTIG OPTIMIST: Leder ved Tana frisklivssentralen Ole Henrik håper på at det kommer noe ut av rapporten.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Regjeringen legger årlig frem en stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding omhandler folkehelse og levekår i samiske områder.

– Jeg mener det er en god timing, fordi vi har både sannhets- og fornorskningskommisjon, vi har hatt en til dels opprivende sak knytta til reineierne på Fosen. Så det at vi nå løfter perspektivet på den samiske befolkningens folkehelsestatus og deres levekår, det syns jeg er bra, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Leder ved Tana frisklivssentralen, Ole Henrik Somby, har forventninger til regjeringen nå.

– Om det ikke skjer noe så blir det jo bare et dokument i skuffen, så det blir spennende å se hva slags resultater det blir av stortingsmeldingen.

Trenger mer kunnskap

Kjerkol sier at meldingen peker på at de trenger mer kunnskap.

– Både om de langtidsvirkningene av fornorskningspolitikken, men også det som knytter seg til barn og unges opplevelse av hets og trakassering. Også trenger vi å ha en god og tilgjengelig helsetjeneste. Det går litt utover folkehelseperspektivet, hvor språk ikke er en barriere for å kunne få god hjelp og ta gode helsevalg.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol legger frem samisk folkehelsemelding.

PRESENTERTE: Mandag 18. mars presenterte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol stortingsmeldinga om folkehelse og levekår i den samiske befolkninga.

Foto: Ellinor Skartland / NRK

Nå skal stortingsmeldingen behandles politisk.

– Nå skal Stortinget inviteres til å slutte seg til meldinga, og da vil regjeringa følge opp og utvikle mer kunnskap og utvikle en god politikk som gjør at vi treffer behovene til den samiske befolkningen.

Trekkes fram i meldinga

I meldingen blir Tana frisklivssentral trukket fram som et godt eksempel, og som bør inspirere flere.

Kjerkol sier at de jobber på en fin måte som er knyttet til samisk kulturbasert friluftsliv.

Leder av frisklivssentralen, Ole Henrik Somby, blir glad av anerkjennelsen de får av helseministeren.

– Det er selvfølgelig moro at de trekker oss fram i meldinga. Det er fint å få en bekreftelse på at man gjør en bra jobb og at folk utenfor Tana også ser det.

Spent hva som kommer ut av det

Frisklivssentralen hjelper folk med å komme i gang med fysisk aktivitet, tobakkslutt, kostholdsveiledning og søvnveiledning.

– Det er viktig at folk prøver å være så sunne som mulig så livskvaliteten er så bra som mulig. Noen ganger trenger folk litt hjelp å komme i gang, for det er ikke alltid så lett, sier Somby.

Somby mener det ofte blir fokus på det psykiske når det blir snakk om samisk helse.

Han ønsker at det blir mer fokus på hele kroppen.

Ole Henrik Somby

LEDER: Leder av Tana frisklivssentral Ole Henrik Somby

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det fysiske påvirker det psykiske og motsatt, og forskning viser at fysisk og psykisk robusthet henger sammen.

Somby ønsker mer enn kun en stortingsmelding.

– Vi håper at det også kommer penger med dette, så man kan gjøre noe med det. Det er ikke lett å endre på ting uten pengestøtte.

Ikke helt ferdig enda

Klinikksjef ved Sámi Klinihkka, Amund Peder Teigmo var også til stede under ministerens presentasjon av stortingsmeldingen.

Teigmo jobbet som lege i over 20 år før han ble klinikksjef.

Teigmo synes det er bra at denne meldingen kommer fordi den belyser på en god måte de helseutfordringene samiske pasienter har.

Det er nødvendig med en samisk folkehelsemelding. Vi har lenge sett utfordringene de samiske pasientene har, nå kommer de veldig godt fram i denne rapporten.

Stortingsmelding om samisk folkehelse og levekår

HILSTE MED JOIK: Klinikksjef Amund Peder Teigmo hilste helseminister Ingvild Kjerkol med joik.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Han tror at meldingen kommer til å være drahjelp for Sámi Klinihkka.

– Det virker som om at de har lest vårt høringssvar som vi leverte i høringsprosessen.

Teigmo er i likhet med Somby, forsiktig optimist.

Jeg er fornøyd fram til nå, men vi må se hvilken vei dette går. Jeg tror ikke vi er helt ferdig enda.

Korte nyheter

  • Váldon lobihis dronagirdimis

    Politiiját dollejedje olggos go ožžo dieđu das, ahte olmmoš lei girdimin dronain Telegrafbuktas Romssas.

    Telegrafbukta lea dakkár guovllus Romssa gieddas gos ii leat lohpi girdit dronain.

    Politiijat gávdne dronapilohta dan botta go drona lei áimmus. Drona fertii seaivut ja lea duoguštuvvon. Dál leat politiijat ásahan ášši dán dáhpáhusa vuođul.

    Nærbilde av drone
    Foto: Eirik Haukenes / NRK
  • Boazonjuovahat gáibida Rema 1000 fitnodagas miljonbuhtadusa

    Reinslakteriet AS, ovddeš Min Boazu, lea váidán Rema 1000 fitnodaga ja gáibida sis unnimuasat 28 miljon ruvnnu buhtadussan massán dietnasa ovddas.

    Giđđat 2021 álggahuvvui soahpamuš Reinslakteriet AS (ovddeš Min Boazu) ja Rema 1000 gaskkas, mii galggai bistit vihtta jagi.

    Soahpamuša mielde galggai Reinslakteriet AS oažžut 12 proseantta dietnasa. Rema 1000 galggai oastit njuovahagas 17.500 bohcco jahkái.

    Rema 1000 celkkii eret soahpamuša jo skábmamánus 2022. Sin čilgehus lei ahte «soahpamuš rihkkojuvvui» ja «njuovahaga heajos ekonomalaš dilli».

    Dál gáibida Reinslakteriet AS buhtadusa.

  • Konkursbegjæring mot Reinslakteriet

    Få dager etter det ble kjent at Reinslakteriet AS krever erstatning av Rema 1000, meldte avisa iFinnmark at Industrikulde AS begjærer Reinslakteriet AS konkurs.

    – Konkurs begjæres på grunn av at man har uoppgjort krav i størrelsesorden 1,8 millioner kroner, som ikke er betalt, sier advokat Ingar Nordmo Olsen som representerer Industrikulde AS.

    Industrikulde AS har levert tjenester som fryserom og service på kjøle- og fryseanlegg. Den første ubetalte fakturaen er fra høsten 2022, og Industrikulde har gitt flere varsler om tilbakebetaling.

    – Det er fortsatt ikke gjort opp, og da har man valgt å begjære selskapet konkurs, sier Olsen.

    Konkursbegjæringen vil behandles 28. mai i Nord-Troms og Senja tingrett.

    NRK har ikke lyktes å få svar fra Reinslakteriet, men til iFinnmark forteller styreleder i Reinslakteriet AS, Lasse Johnsen Kvernmo, at han stiller seg uforstående til konkursbegjæringen.

    Min Boazu - rein skav
    Foto: Dan Robert Larsen