Hopp til innhold

Sametingsvalget 2025: Har bistått flere hundre som ønsket å registrere seg i valgmanntallet

30. juni var siste frist for å melde seg inn i Sametingets valgmanntall for å kunne delta i Sametingsvalget 8. september.

May Kristin Knutsen har fra januar bistått folk som ønsket hjelp til å få bekreftet samisk språktilknytning, og dermed ha rett til å melde seg inn i valgmanntallet. Flere hundre har hun hjulpet med å skaffe denne dokumentasjonen.

Knutsen står selv på valgliste for Nordkalottfolket i Gáisi valgkrets, og har slektsforskning som hobby. Stor pågang fra folk som ønsket hjelp med innmelding til manntallet, gjorde at partiets sametingsgruppe engasjerte henne til dette arbeidet.

– Det er en tidkrevende jobb. Systemene er så vanskelige å lete i. Man må bruke gamle betegnelser som «lapp», «lappisk» og «kvenlapp», forteller hun.

Enkelte saker har hun løst på noen minutter, mens andre har hun brukt flere timer på.

– Det er mye feilskrivninger på fødselsårstall og også på navn. Det er skrevet feil under digitaliseringen, sier hun.

Nasjonalbiblioteket og Digitalarkivet er noen av registrene hun leter i. Ofte må det også letes i dødsannonser og i registre over konfirmasjon og giftemål. For Knutsen har det vært givende å se hva det betyr for folk å få bekreftet at man er av samisk slekt.

– Det er mange som ringer til hele familien. Noen må la det synke inn også. Du får noen som jeg ikke hører fra før det har gått noen måneder.

– Det er også de som blir veldig lei seg, og føler en sorg over at f.eks. bestemor har skjult denne informasjonen. De har funnet skaller eller andre ting på loft eller i lager etter dødsfall.

– Jeg har jo troen på at vi kanskje bikker 25 000 innmeldte når valgmanntallet blir offentlig i juli, sier plenumsleder, Tom Sottinen.

Fra januar til mai i år registrerte Sametinget flere enn 1000 innmeldinger til valgmanntallet.

Collage: Illustrasjon av hånd som holder søknadsseddel for å bli med i Sametingets valgmanntall, med ansiktsbilde av May Kristin Knutsen.

Sámediggeválggat 2025: Lea veahkehan olbmuid guorahallat iežaset soga

Ii leat ávki ohcat sáni «same». – Fertet geavahit sániid nu go «lapp», «fjellfinn», «kvenlapp», dahje «lappisk».

Korte nyheter

  • Norske forskere har krysset pukkellaks og atlantisk laks

    For første gang har norske havforskere lykkes med å krysse pukkellaks og atlantisk laks – og avkommet lever i beste velgående.

    Det skriver Havforskingsinstituttet på sine egne nettsider.

    I 2023 satte forsker Monica Solberg og kollegaene hennes ved Havforskningsinstituttet i gang et banebrytende eksperiment: De ville undersøke om pukkellaks kan få levedyktig avkom med andre laksefisk, som atlantisk laks, ørret, røye og regnbueørret.

    – Vi ønsket å finne ut om slike krysninger kan overleve til voksen alder, og om de kan utgjøre en risiko for våre lokale laksebestander, sier Solberg.

    Resultatene overrasket forskerne.

    Kun én av krysningene førte til overlevelse – nemlig den mellom hunn av atlantisk laks og hann av pukkellaks.

    Disse hybridene svømmer nå rundt på forskningsstasjonen i Matre.

    Selv om det er mulig å krysse artene i kontrollerte omgivelser, mener forskerne at risikoen for naturlig hybridisering er lav. Pukkellaks og atlantisk laks har vanligvis ulik gyteperiode, men det finnes observasjoner som viser at pukkellaks kan gyte senere enn tidligere antatt – noe som kan føre til overlapp.

    De nye hybridene viser en blanding av egenskaper fra begge arter. Noen har hvit tunge, i motsetning til pukkellaksens karakteristiske svarte, og mangler prikkene på halefinnen. Samtidig vokser de raskere enn vanlig oppdrettslaks.

    – Den raske veksten har de nok arvet fra pukkellaks-faren, sier Solberg.

    Forskerne antar at hybridene ikke kan reprodusere, slik det ofte er med kryssinger mellom ulike laksearter. Men dette skal nå undersøkes nærmere.

    En pukkellaks-hybrid ligger på et bord på et målebånd.
    Foto: Pauline Paolantonacci / Havforskningsinstituttet
  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen