Válggat
Alt om valget
Válggat
For å kunne stemme ved årets sametingsvalg, må du være innført i Sametingets valgmanntall.
Ett av kriteriene i søknaden er at du må kunne dokumentere at minst én oldeforelder hadde samisk som hjemmespråk.
– Jeg hadde jo tenkt at når en melder seg inn, så skulle det komme en tilbakemelding om at vi har sett over dine svar, eller noe slikt. Men det gjorde det jo ikke.
Mannen, som er i begynnelsen av 20-årene, er en av de som NRK tidligere har omtalt som «falske samer» i valgmanntallet.
Til forrige sametingsvalg klarte han å melde seg inn i samemanntallet, og til og med bli nominert på valgliste, selv om han ikke er same.
Sametinget har nå begynt å stryke folk som ham.
Fikk vist hvor dårlig kontrollen var
Den tidligere ikke-samiske listekandidaten forteller at tulle-innmeldingen skjedde i en skoletime der han kjedet seg.
Da var han ennå ikke fylt 18 år.
Han ble overrasket over at han slapp inn.
– Det var litt fascinerende å se hvor langt det er mulig å dra dette, uten at noen stiller kritiske spørsmål, sier mannen.
– At gud og hvermann bare kan gi norsk personnummer inn i Folkeregisteret, og flytte seg frem og tilbake, det er jo ikke helt gunstig, mener han.
Foto: Ingrid Hjellbakk Kvamstø / NRKI fjor høst meldte han seg frivillig ut av valgmanntallet.
– Jeg leverte utmeldingsskjema. Det var det samme sterile svaret tilbake på utmeldingssøknaden, som på innmeldingssøknaden.
Han stusser på at han ikke hadde noe kontakt med saksbehandlerne på Sametinget, hverken ved innmelding eller utmelding.
– Bang! Du er inne. Bang! Du er ute.
NRK har valgt å anonymisere mannen, fordi han frykter konsekvensene saken kan ha for ham.
Har begynt å stryke folk
Det er ingen som sikkert vet hvor mange som har meldt seg i valgmanntallet uten å være samisk.
I en meningsmåling utført av Norstat for NRK svarer 7 prosent av sametingsvelgerne at de ikke oppfatter seg som same.
Det kan bety at over 1600 ikke-samer har stemmerett ved sametingsvalget.
Laila Susanne Vars er konstituert seksjonssjef for Seksjon for valg og parlamentsforvaltning på Sametinget.
Foto: Ida Emilie Lindseth / NRKSametinget har derfor strammet inn når det gjelder valgmanntallet.
De har i januar strøket én person fra valgmanntallet.
Dette er muligens første gang siden Sametingets opprettelse at noen strykes slik fra manntallet.
– De jeg har hatt kontakt med på Sametinget, har aldri hørt om et slikt vedtak tidligere, sier Laila Susanne Vars i Sametingets administrasjon.
Hun vil ikke gå inn på hvordan de fikk informasjonen på denne personen.
Sametinget utelukker ikke at flere kommer til å bli strøket i tiden som kommer.
– Vi ser på flere ulike saker, som kan ende med vedtaksendringer, sier seksjonssjef Laila Susanne Vars på Sametinget.
Flere får avslag
Plenumsleder og politisk ansvarlig for valgmanntallet, Tom Sottinen (Ap), sier det er bra at folk som ikke fyller kriteriene til å stå i manntallet, frivillig melder seg ut.
Han reagerer likevel på at den anonyme mannen hevder at Sametinget ukritisk godkjenner registreringer.
– Vi kan aldri være 100 prosent sikker på at det ikke kan skje feilinnføringer i valgmanntallet i fremtiden, men vi har uansett muligheten til å rette opp feil i valgmanntallet hvis slike feil oppdages, sier Sottinen.
– Jeg synes det er bra at han selv har bedt om å strykes fra valgmanntallet. Det å oppgi feil opplysninger til en offentlig myndighet er alvorlig, særlig når det er snakk om valg til et urfolksparlament, hvor det samiske folket skal velge dem som skal være vår stemme opp mot myndighetene, sier Tom Sottinen.
Foto: Marie Louise Somby / SametingetSottinen viser også til at Sametinget har styrket valgavdelingen sin, og har flere ansatte som veileder folk som ønsker å melde seg inn.
– Vi har fått flere ansatte som jobber med valgmanntallsinnføringer det siste året, noe som styrker fagmiljøet og saksbehandlerkapasiteten.
Det betyr også at flere får avslag på søknaden.
Fra januar til mai i år har 112 personer fått avslag på søknad om innskriving i manntallet.
Politisk uenighet om ikke-samenes skjebne
De politiske partiene som stiller til årets sametingsvalg mener i likhet med plenumslederen, at det er viktig at de som står i valgmanntallet, oppfyller kriteriene til å være der.
Etter at NSR nylig ga beskjed om at de ønsker å justere svaret sitt i valgomaten, er det kun Høyre og Frp som er uenige i at ikke-samer bør strykes fra manntallet.
Se hva noen av partiene mener bør skje med ikke-samer på Sametinget:
Frp: Helt uenig
Fremskrittspartiet (Frp) er sterkt imot at Sametinget skal stryke noen fra manntallet.
Samtidig er partiet opptatt av at de som er i manntallet skal følge lover og regler.
– Hvis du ikke lenger følger dem, bør du selv melde deg ut. Ingen andre kan gjøre det, for da er vi på ville veier, sier partiets gruppesekretær på Sametinget, Arne-Rune Gjelsvik.
Ap: Litt enig
– Man kan ikke bare uten videre gå inn og stryke folk. Det er det kjedelige svaret, sier leder i Arbeiderpartiets samepolitiske råd, Fransisca Kappfjell Herbst.
Hun påpeker at dette med å stryke folk fra manntallet ikke er en sak de har tatt stilling til i partiet.
– i Arbeiderpartiet vil det nok ikke være noen kampsak, å gå og lete etter de i manntallet som ikke anser seg som samisk.
Nkf: Helt enig
Nordkalottfolkets presidentkandidat, Vibeke Larsen, er klar i sin tale til ikke-samene:
– Når de melder seg inn i manntallet, så har de svart med hjertet på hånda at de oppfatter seg som same. Hvis de ikke oppfatter seg som same, så må de bare være snille og melde seg ut.
– Vi er for at kriteriene vi har i Sameloven står slik som de står i dag.
Vil ikke bidra til å manipulere valg
På mandag løper fristen ut for å melde seg inn i Sametingets valgmanntall, dersom du vil stemme ved årets sametingsvalg.
Den anonyme ikke-samen angrer på at han meldte seg inn. Det er ikke han alene om.
Sametinget opplyser om at det i fjor var flere titalls som meldte seg ut av manntallet.
Mannen i 20-årene er i dag fire år eldre enn ved forrige valg, og har også reflektert over at han urettmessig var registrert i valgmanntallet.
– Det kommer til et punkt der en vokser opp og innser at nå må man kanskje slutte med dette tullet.
For han er det viktig at de som har rett til å stå i manntallet og stemme ved valget, er de som faktisk også gjør det.
– Det er jo like viktig som i alle andre valgsammenhenger, at en ikke skal drive og manipulere valg. En har jo hørt historier om partier som helt aktivt har drevet på den måten. Og det er ikke noe en skal bidra til.
Kort innføring i hva som må til for å registrere seg i Sametingets valgmanntall.
