Hopp til innhold

10 ting du ikke visste om sametingspresidenten

Aili Keskitalo ble valgt som første kvinnelige sametingspresident i 2005. Nå er hun inne i sin tredje periode.

Aili Keskitalo

Biehtar Heaikka Elle Máreha Aili.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

1. Hun elsker kaffe

– Jeg må alltid starte dagen min med kaffe. For kaffe virker på en måte sterkere enn te, sier hun.

2. Hun har flydd høyere enn de fleste

Aili Keskitalo har arbeidet som flyvertinne for SAS i sine yngre dager.

Flyvertinne Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Privat / NRK

3. Hun syr selv sine kofter

Keskitalo har sydd flere hverdagskofter/girjjátgákti.

– Det er beroligende å sy. Man slapper av, også er det herlig å se resultater av det man gjør med engang, i motsetning til det som er vanlig politikken.

4. Hun har alltid med en guksi, en samisk trekopp

Aili Keskitalo guksi

Guksi.

Foto: Skjermdump fra Instagram / NRK

– Det er mitt lille hverdagsbidrag til miljøet, jeg unngår plastkopper, sier hun.

5. Hun har overlevd hjerneslag i 2005 og kreft i 2010

Like etter at hun ble historiens første kvinnelige sametingspresident i 2005, fikk hun hjerneslag. En februardag i 2010 fikk hun vite at hun har kreft i skjoldbruskkjertelen.

Les: – De tunge tidene har styrket meg

6. Hun elsker røkt kjøtt
– Favorittmaten er suovasbiergu (røkt kjøtt) og pannekaker med fersk blåbær syltetøy.

7. Den tøffeste hun har møtt via jobben er sørsamiske Aino Danielsen (25)

– Hun er et forbilde for mange. Hun så et velkjent samisk problem og hun gjorde noe med det. Det manglet en samisk barnehage og som ung forelder så startet hun en sørsamisk barnehage i Røros.

8. Hun sammenligner seg ikke med Erna Solberg

– Hun styrer en majoritet og jeg styrer en minoritet. Det er en stor forskjell. Jeg må alltid forklare hvorfor vi mener det slik, tror ikke det er noe statsministeren trenger å gjøre.

Erna Solberg og Aili Keskitalo

Statsminister Erna Solberg og sametingspresident Aili Keskitalo. Avbildet her i en tradisjonell elvebåt.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

9. Som barn spiste hun verken kjøtt og fisk

I en periode i barndommmen ville hun verken ha kjøtt eller fisk.

– Jeg var en rar samisk unge brukte de andre i familien å si, ler sametingspresidenten.

10. Hun er like gammel som sitt parti, Norske Samers Riksforbund

Sametingspresident Aili Keskitalo fylte 50 år 30. november 2018. Norske Samers Riksforbund hadde 50 års jubileum i 2018.

Les flere nyheter og aktuelt stoff på vår nettside.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK