Hopp til innhold

Reintallet i Norge øker

I Karasjok har reineierne økt reintallet med 81 prosent de siste ti årene.

Reinsdyr på Nordkynhalvøya
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det er selvfølgelig uheldig at reintallet øker. Likevel må jeg si at det viser seg at beitegrunnlaget er i bedring i deler av Finnmark. Men det er negativt at reintallet øker, for alle parter vil tjene på at vi får et reintall bedre i balanse med det økologiske grunnlaget.

Det sier leder i reindriftsstyret Ottar Befring.

Økt mest i Karasjok

Mens all fokus i reintallet har vært på Kautokeino, så har reineiere i Karasjok økt reintallet fra 32.000 rein til 58.500 rein de siste ti årene, viser statistikker. Det skriver avisa Ávvir .

I Kautokeino har ikke reintallet økt like mye. Der har reintallet økt fra 77.500 rein til 94.000 rein de siste ti årene, som er en økning på 21 prosent.

Fylkesmann Ottar Befring

Leder i reindriftsstyret Ottar Befring.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK Møre og Romsdal

– Media har jo satt veldig fokus på Vest-Finnmark, men reindriftsstyret har jo vært balansert i det at det ikke bare er snakk om Vest-Finnmark, men at reindrifta i hele Norge må tilpasse seg det økologiske grunnlaget som er, altså få et reintall som er bærekraftig på lang sikt, sier Befring.

– Må ha et lavere reintall

Han sier at han ikke er i stand til å svare på hvorfor reintallet har økt så mye i Karasjok.

– Men det kan jo være noen som har sett seg tjent med å øke reintallet, som ikke har vært så opptatt av det økonomiske utbyttet.

Befring sier at om man skal få en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift, så er det ikke anledning til å øke reintallet så mye.

– Da må vi ha et lavere reintall enn i dag. Men vi skal ha et reintall som gir like mange kilo reinkjøtt og det får vi hvis vi reduserer reintallet og får dyr som er i bedre kondisjon og får flere kalver.

– Mange har for mye rein

I statistikken kommer det også ifølge Ávvir fram at reineiere i Karasjok har flest rein per siidaandel i Norge. Hver siidaandel i Karasjok har gjennomsnittlig 870 rein.

I Kautokeino har hver siidaandel gjennomsnittlig 431 rein. Gjennomsnittet i hele Norge er 408 rein på 561 siidaandeler.

– Åpenbart er det mange som har for mye rein, og det må rettes opp. Og det er også for mye rein totalt sett i dag. Man kunne fått et minst like godt økonomisk utbytte ved å redusere reintallet betydelig, sier Befring.

Korte nyheter

  • – Det er den største skammen vi har i Senter for samisk helseforskning

    Saminor er en helse- og levekårsundersøkelse i kommuner hvor befolkningen historisk har samisk, kvensk og norsk tilhørighet.

    Det er til nå blitt gjennomført to helse- og levekårsundersøkelser – Saminor 1 fra 2003 til 2004, og Saminor 2 fra 2012 til 2014.

    Saminor 3 har for første gang undersøkelser sør for Troms, forutenom Evenes som ble tatt med som grensekommune til Skånland. Det vil si at de tidligere ikke har foretatt undersøkelser i lulesamisk eller sørsamisk område.

    – Men da vi hadde vært inne i de kommunene og brukte hele to år på kun ti kommuner, da hadde ikke vi mer penger igjen, så da måtte vi stoppe. Og da sa også myndighetene at nå har dere gjort så mye innsamling at det får det holde. Den gangen ble altså ikke lulesamisk befolkning eller sørsamisk befolkning inkludert. Det er den største skammen vi har i Senter for samisk helseforskning. Spørreskjema gikk ut til både lule- og sørsamiske områder, men ikke den kliniske undersøkelsen, fortalte faglig leder og overlege i Saminor Ann Ragnhild Broderstad til kommunestyret i Hamarøy i går.

    – Vi har snudd kartet på hodet. For vi tenkte det at hvis vi ikke har nok penger, så kommer de til å stoppe
    oss på et eller annet punkt. Men de gruppene vi skal prioritere, og de geografiske områdene vi skal prioritere, det er sør- og lulesamisk område. Og hvis de da vil stoppe oss på grensen mellom Troms og Finnmark, så må det bare være. Men det tror jeg ikke de kommer til å gjøre, fortsatte Broderstad.

    Saminor 3 har til nå hatt undersøkelser i 16 kommuner sør for Hamarøy, og er nå i Hamarøy kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune å tilbyr gratis helsesjekk til alle mellom 40 og 79 år.

    Forskningsleder for SAMINOR 3 og faglig leder for Senter for samisk helseforskning Ann Ragnhild Broderstad.
    Foto: UiT
  • Ráđđehus áigu rievdadit náittoslága

    Ráđđehus áigu rievdadit náittoslága hehtten dihte vilbeliid ja oambeliid náitaleamis guhtet guimmiineaset. Seammás sávvá ráđđehus ahte láhkanuppástus maid hehtte bággonáitalemiid.

    Láhkanuppástus guoská maiddái eará lagaš fulkkiid náitaleapmái, nu go omd. eanu ii sáhte náitalit nebiinis.

    – Ággan lea ahte dat galgá unnidit dearvvašvuođavára mánáin, muhto das lea maid váikkuhus ahte dat sáhttá eastadit bággonáitaleami, mii leamaš dehálažžan midjiide, dadjá mánáid- ja bearašministtar Kjersti Toppe (Bb).

  • Válgabeaivi šaddá čakčamánu 8. b. 2025

    Stáhtaráđis bearjadaga mearriduvvui ahte boahtte stuorradigge- ja sámediggeválggaid válgabeaivi lea mánnodaga čakčamánu 8. b. 2025.

    Suohkanat sáhttet ieža mearridit lágidit go válggaid maiddái sotnabeaivve čakčamánu 7. b. 2025.

    Valglokale i Oslo
    Foto: Erlend Dalhaug Daae / Erlend Dalhaug Daae