Hopp til innhold

Professor: Samfunnet tar ikke reindrifta seriøst

Professor Morten Tryland ved UiT mener det er feil å tillate vindkraftutbygging i reindriftsarealer. Han får støtte av naturvernere.

Kabellegging Storheia

OMDISKUTERT: Storheia vindpark er den største av vindparkene til Fosen Vind. Da den ble overført til ordinær drift i februar 2020 var den Norges største med 80 turbiner.

Foto: Ole Martin Wold / Ole Martin Wold

CO₂ i atmosfæren
419,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,08 °C
Les mer  om klima
Morten Tryland

BEKYMRET: Professor Morten Tryland.

Foto: Gunnar Gunnarsson

– De som driver reindrift i et sånt område blir nødt til å lete etter alternative beiteområder og det er ikke så lett.

Det sier professor Morten Tryland ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet til NRK.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er ikke enig i kritikken.

– I Landbruksdepartementet jobber vi for å ivareta reindriftsnæringens interesser. Det er viktig for meg at næringen blir ivaretatt og hørt i forbindelse med vindkraftutbygging, sier Bollestad til NRK.

Olaug V. Bollestad

REINDRIFTSMINISTEREN: Olaug Bollestad har til oppdrag å finne de beste løsningene for reindriftsnæringen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun legger til:

– Da er det viktig at de som søker om å få bygge ut vindkraft og Olje- og energidepartementet (OED), som behandler saken, også har en nær og god kontakt med reindriftsnæringen.

– Stort trykk mot reindriftas arealer

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mottok i november 2019 en søknad fra Grenselandet AS, som ønsker konsesjon til å bygge vindkraftanlegg i Tana og Lebesby kommuner i Finnmark.

Davvi vindkraftverk

UBERØRT NATUR: På Laksefjordvidda i grenseområdene mellom Lebesby, Tana og Porsanger vil Grenselandet AS sammen med finske St1 bygge en diger vindpark.

Foto: davvivindpark.no

Tryland er veterinær og jobber med infeksjonssykdommer. Han vet at trykket mot reindriftas arealer er stort.

– Det får konsekvenser hvis vi tar vekk stadig mer beiteland til vindmølleparker, hytter, kraftlinjer og veibygging. Etter mitt skjønn så tar ikke storsamfunnet reindrifta seriøst, sier Tryland.

Harald Dirdal og Wilhelm Kiil Rød

ET GODT PROSJEKT: Prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS og kommunikasjonsrådgiver Wilhelm Kiil Rød i St1 anser vindkraftutbygging som et viktig tiltak mot global oppvarming.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Utbyggeren har selv utredet konsekvensene og mener at byggingen av de opptil 267 vindturbinene ikke kommer til å være til stor skade for naturen eller reindrift.

– Vindmøller er av de viktigste tiltakene i verden for å få ned klimagassutslippene, argumenterer prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS.

Wilhelm Kiil Rød, kommunikasjonsrådgiver for miljø og bærekraft i St1 Norge, sier at planområdet passer godt til formålet.

– Det er svært gode vindressurser i området og dette vil kunne bringe ny billig fornybar kraft til både Norge, Norden og verden.

Ber NVE om å avslå søknaden

I et brev til NVE ber Naturvernforbundet om å avslå søknaden fra Grenselandet AS.

De mener området er uegnet for vindkraftindustri av hensyn til naturmangfold, reindrift, samisk kulturlandskap og for bevaring av et av de største inngrepsfrie naturområdene i Norge.

Silje Ask Lundberg

BEKYMRET: Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Her er så sjeldne arter som snøugle og fjellrev. En utbygging vil omgjøre naturen til et industriområde.

– Det er utenkelig at NVE skal gi konsesjon til Davvi vindkraftanlegg, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Reineierne sier nei

Familiene som har reinen sin på sommerbeite her har kjempet mot planene siden de ble kjent i 2016.

I 2018 avviste reinbeitedistrikt 13 et tilbud om kompensasjon på 122 millioner kroner.

Reineiere fra Distrikt 13 - Lágesduottar

SIER NEI TIL 122 MILLIONER: Reineierne Kjell Asle Anti, Nils-Mathis Gaup, Piera-Heaika Guttorm (foran) og John Idar Anti sier at de ikke har noen rett til å selge arven, som tilhører etterkommerne deres.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Vindkraftutbyggerne skal gjerne få redde verden, men ikke på bekostning av naturmangfoldet og våre reinbeitemarker.

Dette understreker Piera-Heaika Guttorm, styremedlem i reinbeitedistrikt 13.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler søknaden.

Korte nyheter

  • Ii oaččo báhčit guovžža mii sávzzaid lea goddán

    Robert Severin Pedersen lea ohcan goddon sávzzaid máŋga vahkku. Sus lea sávzadoallu Leavnnjas.

    – Lea heahti ahte ferten bere geahčat suorbmaid čađa go guovža goddá sávzzaid. Dán dili in sáva geasage, muitala son.

    Severin Pedersen muitala ahte lea gávdnan 14 goddon sávzza.

    Son lea ohccan báhčinlobi, muhto stáhtahalddašeaddji ii ahte, go ii galgga leat hoahpolaš dilli.

    Dálkkádat- ja birasdepartementa ii leat vástidan NRK:ii dán áššis.

    Loga ášši dárogillii:

  • Váldon gitta guokte olbmo vejolaš veagalváldima maŋŋá

    Ođasmahtton 13.24: Politiijat leat váldán gitta nuppi olbmo. Nu dieđihit twitteris.

    Politiijat Áltás dieđihit twitteris ahte leat váldán gitta vuolleahkásaš olbmo maŋŋá go ožžo dieđu veagalváldima birra.

    Politiijat ožžo dieđu dáhpáhusas sullii beal ovtta áigge sotnabeai ija.

    – Mii leat dál bargamin gávdnat nuppi vejolaš vearredahkki, muitalit politiijat twitteris.

  • Elle Maija videre i Stjernekamp

    Med sin unike operasang, der storparten av sangen består av mjauing, rasket Elle Maija Klefstad Bær med seg nok stemmer til å gå videre til neste runde av Stjernekamp.

    Mia Gundersen trakk det korteste strået, og får ikke fortsette i sangkonkurransen.

    Stjernekamp 2023, Elle Maija Klefstad Bær
    Foto: NRK