Hopp til innhold

Kjemper mot Europas største vindkraft-utbygger og staten

Reineiere føler seg små i Norges Høyesterett i rettsstriden mot Fosen Vind, som har Olje- og energidepartementet som partshjelp.

Nord gruppen i Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt. F.v.: Elise Holtan Pavall Årbogen, Terje Haugen og Sissel Stormo Holtan.

PÅKJENNING: Reineiere i Fovsen Njaarke-reinbeitedistrikt Elise Holtan Pavall Årbogen, Terje Haugen og Sissel Holtan har fulgt saken i Høyesterett i fem dager.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Ankeforhandlinger i Norges Høyesterett startet i 25. august.

En av dem som har fulgt rettssaken nøye er reineier Terje Haugen.

Terje Haugen

TIMEVIS I RETTEN: Det er ikke rent få timer Terje Haugen har tilbrakt i retten. Han vil gjerne at det skal være liv laga for reindrift på Fosenhalvøya også når hans datter overtar driften.

Foto: Mette Ballovara

– Vi synes at det er rått parti, for det første. Vi synes jo alle det er underlig at staten i det hele tatt tar parti i denne saken, sier reineier Terje Haugen.

Reineiere på Fosenhalvøya i Trøndelag har kjempet mot vindkraftselskapet Fosen Vind i 20 år.

Fosen Vind har Europas største vindkraftprosjekt på land. Statkraft er ansvarlig for utbyggingen. De har ferdigstilt seks vindparker i Trøndelag. Totalt består de av 277 turbiner.

Seks personer har retten til å drive med reindrift i Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt. De har to flokker med til sammen om lag 2000 reinsdyr.

Påkjenning

Distriktet er delt i to og Terje Haugen, som leder nord-gruppen har fulgt nøye med på rettergangen i Høyesterett.

– Det er jo en påkjenning. Først tingretten, så lagmannsretten og nå Høyesterett. Vi er våre egne jurister, for å si det sånn. Vi har jo selvfølgelig advokater, men vi kommer ned fra fjellet, og så må man ta tak i den her saken, sier han lavmælt.

Han sitter igjen med en følelse av å ha brukt enormt med tid på å tenke på saken.

Den følelsen har alle i reinbeitedistriktet.

– Når det her gjentar seg gang etter gang, føler du at du ikke blir tatt seriøst.

Utbygging av Roan vindpark

STØRSTE: Storheia er den største av vindparkene til Fosen Vind med 80 vindturbiner.

Foto: Vestas

Både sør- og nordgruppen er tidligere blitt tilkjent 90 millioner kroner i erstatning. En enstemmig Frostating lagmannsrett slo fast at store beitearealer har gått tapt for vindparkene.

Retten mente likevel at konsesjonen, som staten har gitt til vindkraftselskapet, er gyldig.

Dette er reineierne uenig i. De mener deres rett til kulturutøvelse ikke har blitt godt nok ivaretatt i konsesjonen.

Ser frem til avklaring

Kommunikasjonssjef for Fosen Vind, Torbjørn Steen er ikke enig med reineiere. Han mener at selv om vindparkene er til ulempe for reindrifta, så er deres rettigheter ivaretatt.

Det er spesielt to ting det er viktig for selskapet å få endelig avklaring på.

Torbjørn Steen

TO TING: For kommunikasjonssjef i Fosen Vind vindkraftselskap er det to ting som er viktige.

Foto: Per Thrana / Statkraft

– Det ene er at Høyesterett, i likhet med to tidligere instanser, konkluderer med at konsesjonen som Olje- og energidepartementet (OED) har gitt oss er gyldige. Det andre er en avklarering av prinsippene for erstatningsutmåling, sier Torbjørn Steen.

Steen har tidligere uttalt til NRK at Fosen Vind skal være naboer, og sameksistere med reindriften i mange år.

– Vi erkjenner at vindkraften medfører ulempe for reindriften, og ønsker å gjøre opp for oss ved å erstatte de tapene som vindparkene påfører dem, sier Torbjørn Steen.

NRK forklarer

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Fosen Vind skal sette opp 188 vindmøller og bygge 181 km med vei, fordelt på fire vindkraftparker inne i beiteområdene til Fosen reinbeitedistrikt. Det blir et av Europas største vindpark på land. Det skaper en konflikt mellom vindkraftverk-utbyggere og blant annet reineiere i Trøndelag.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hva betyr det for reindriften?

De mener at mye av beiteområdene går tapt til vindkraftverk, reineiere frykter derfor at to av seks familier må slutte med reindrift. Arbeidsoppgaver som samling, gjeting og merking av rein vil være samme mengde jobb, med med færre arbeidere.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hva betyr det for Fosen Vind?

Fosen vind mener at driftsgrunnlaget i reindriften ikke blir borte og at vindparkene medfører ulemper for reindriften kun om vinteren. Saken innebærer ikke noen brudd på folkerettigheten og at det er mulig for vindparken og reindriften og sameksistere, mener de.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hva skjer nå?

I desember 2019 møttes partene i Trondheim tinghus. Der ble lovligheten av utbygginga av vindkraftanlegget på Fosen tatt opp. De skulle også ta stilling til hvor mye som skal gis i erstatning til samene.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Hva sier dommen?

Frostating lagmannsrett kom 8. juni med en enstemmig avgjørelse at beiteområdene til reineierne er tapte. Fosen Vind er dømt til å betale ca. 89 milloner kroner i erstatning til Fovsen-Njaarke som et resultat at distriktet må legge om drifta og begynne med tilleggsforing om vinteren. Saken er anket og blir behandlet i Høyesterett i august 2021.

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

11. oktober 2021 konkluderer Høyesterett enstemmig at utbyggingen var i strid med urfolks rettigheter, i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett kom også fram til at Fosen vind må ut med flere millioner i erstatning til reinbeitedistriktet.

– Fôring er ingen god løsning

Konsulentfirmaet Protect Sápmi mener Fosenhalvøya-saken er svært alvorlig for reindriften.

Firmaet har fordypet seg i reindriftsspørsmål, og har kjennskap til drivkrefter som vil etablere seg i Sápmi.

– Denne saken er svært alvorlig for Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt. De mister tre fjerdedeler av de mest tilgjengelige minimumsbeitene på senvinteren, og om lag halvparten av de totale vinterbeitene, sier seniorrådgiver Isak Henrik Eira i Protect Sápmi.

Ifølge Eira har reindrifta allerede mistet 80 prosent av deres tradisjonelle beiteområder. Etter bygging av vindparkene har de mistet 90 prosent.

Dersom de mister vinterbeiter, så er den eneste løsningen å omorganisere hele driften, og begynne å fôre reinsdyrene, mener han.

– Å fôre reinsdyr er ingen god løsning for næringen hverken økonomisk, økologisk eller kulturmessig, sier han.

– Har angrepet OED-vedtak

Olje- og Energi departementets (OED) har valgt å gå inn som partshjelp for Fosen Vind.

Dette fordi saken reiser spørsmål om OED:s vedtak er i tråd med statens folkerettslige forpliktelser.

Statsekretær Tony Christian Tiller (H) i Olje– og energidepartementet

PARTSHJELP: OEDs statssekretær Tony C. Tiller (H) forklarer hvorfor de går inn som partshjelp i saken.

Bakgrunnen for statens involvering er at reindriften har angrepet departementets vedtak.

Det skriver statssekretær i Olje- og energidepartementet, Tony C. Tiller i en e-post til NRK.

– Departementet er uenig med reindriften i at konsesjonsvedtaket er ugyldig, og kan da ikke gå inn i rettssaken på reindriftens side. Departementet mener reindriften på Fosen har en fremtid også etter utbyggingen, skriver han.

Departementet har avslått flere søknader av hensyn til samisk reindrift.

De setter også vilkår om avbøtende tiltak, for å begrense ulempene for reindriften, ifølge Tiller.

Føler seg liten

Reineier Elise Holtan Pavall Årbogen i Fovsen Njaarke nord-gruppen føler seg liten mot det store vindkraftselskapet og staten.

Nord gruppen i Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt. F.v: Terje Haugen, Elise Holtan Pavall Årbogen og Sissel Stormo Holtan.

GODE SPØRSMÅL: – Jeg synes dommerne stilte veldig gode spørsmål. De tar ikke altfor god fisk. Det er positivt, sier Elise Holtan Pavall Årbogen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Vi synes jo at det er rart. At staten, som har ansvar for å ivareta også samiske interesser, velger å gå så tydelig imot oss. At vi ikke skal ha noen erstatning, og at gyldigheten ikke skal prøves. Det er tydelig at de jobber imot oss da, sier Årbogen.

Olje- og energidepartementet kunne ikke støtte reindriften i denne saken.

– Departementet er uenig med reindriften i at konsesjonsvedtaket er ugyldig, og kan ikke gå inn i rettssaken på reindriftens side, skriver statssekretær Tiller.

Elise Årbogen fikk kjenne på styrken til motkreftene i rettssaken, da OED valgte å stille seg bak Fosen Vind.

– Vi føler oss jo veldig små. Vi er veldig alene når staten går så tydelig imot oss, sier hun.

Les også: Maja Kristine tror hennes kampvilje ligger i blodet

Håper på forståelse

11 dommere deltok i forhandlingene som ble avsluttet i går.

Etter fem dager i Høyesterett, håper leder for reinbeitedistriktets sør-gruppe, Leif Arne Jåma, at de når frem med sine synspunkter.

Leif Arne Jåma

HÅPER: Reineier og leder i Fovsen Njaarke sør-gruppen Leif Arne Jåma, håper på forståelse og aksept.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg håper at vi får aksept for våre meninger, og at høyesterettsdommerne forstår budskapet vårt. Det kan ikke være lett siden de ikke er født og oppvokst i reindriften, sier Jåma.

Høyesteretts avgjørelse i saken er ventet om én til to måneder.

Korte nyheter

  • Oaivvilda ságastallan internáhtaid birra lea menddo ovttalágan

    Skuvlainternáhtaid eallin maŋŋil soađi lea šaddan gillámušhistorjá. Dan oaivvilda okta Davvi-Norgga eanemus dovddus servodatkritihkkáriin, gii ieš lea orron internáhtas bajásšattadettiin.

    – Ii olmmoš sáhte čállit movttegis historjjá. Galgat gávdnat surgadisvuođa ja eanemus lági mielde muitalit bahávuođa birra mii dáhpáhuvai internáhtain, dadjá Odd Mathis Hætta.

    Ovddeš vuosttašamanueansa ássá Álttás, muhto lea eret Siebes gilážis Guovdageainnu suohkanis. Son lea ieš ássan internáhtas Guovdageainnus 50-logus.

    Dál su suhtada almmolaš muitalus skuvlainternáhtaid eallima birra maŋŋel soađi. Su oainnu mielde lea šaddan eanaš muitalus givssideami ja vearredaguid birra.

    – Dat gal ii doala deaivása. Mánát ohppe sosialiseret ja besse oahpásnuvvat eará giliid mánáiguin. Ollugat čatne ustitvuođa eallináigái, dadjá Hætta.

    – Dat lei olu oahpaheddjiid duohken mo oahppiid áigodat internáhtain lei, njulgestága, lohká sosialantropologa ja ovddeš Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna lahttu, Ivar Bjørklund.

    Son oaivvilda ahte dat mii dáhpáhuvai internáhtain maŋŋel soađi, lei hui ollu dan duohken makkár jurdagat oahpaheddjiin ledje.

    Go vel dáruiduhttin ii lean ge šat nu čielga áigumuš, de ain ledje sii geat doaimmahedje dan.

    – Nu ožžo oahppit hui iešguđetlágán vásáhusaid. Muhtun buorit ja muhtun heajos, lohká son.

    Ivar Bjørklund lea ovtta oaivilis ahte dat mii lei positiiva dáruiduhttima doaimmain, lei ahte ollu mánát ožžo oahpu.

    Muhto: – Haddi dan oahppus lei sin gielalaš ja kultuvrralaš duogáš. Dát lea mii gieđahallojuvvo kommišuvdnaraporttas ja mii lei Stuorradikki mandáhtta.

    Su mielas galggašii lea váttis oaidnit mo dáruiduhttin lei riggodahkan sámi mánáide.

    – Tragedia lei ahte Norgga politihkkárat eai sáhttán govahallat ahte skuvlavázzin ja čálgoburiide searvan livččii sáhttán dáhpáhuvvat sámi ja kvena kulturvuođu eretváldima haga.

    Loga ášši dárogillii:

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 57 duššan dulvái Brasilas, 70.000 báhtareamin

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 57 olbmo leat duššan, ja máŋggas leat jávkosis

    Nu čállá NTB.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo