Reindriftssamer fikk nærmere 90 millioner i erstatning på grunn av ødelagt beite av Norges største vindkraftverk. Nå ønsker staten å hjelpe vindkraftutbyggerne i ankesaken.
Aili Keskitalo (NSR) mener staten allerede viste hvilke side de sto på da de ga Fosen Vind driftskonsesjon i 2013, allerede før saken var avsluttet i domstolene.
SKUFFET: Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) er skuffet over at staten velger såpass tydelig standpunkt i saken.
Foto: Siri Saugstad / NRKHun prater om den svært betente saken på Fosenhalvøya.
Her har Fosen Vind fått satt opp Norges største vindkraftanlegg i fjellene Storheia og Haraheia. Bare på Storheia er det 80 turbiner.
Vindturbinene er midt i viktige beiteområder for Fosen reinbeitedistrikt. Området er tapt for reindrifta, sto det i lagmannsrettens avgjørelse.
Både reineierne og utbyggeren Fosen Vind har anket dommen fra Frostating lagmannsrett, som kom 8. juni, til Høyesterett. Reineierne fikk 89,5 millioner i erstatning og skulle blant annet gå til fôring av rein på vinterstid. De har også måtte legge om hele driftsstrukturen.
Nå får altså Fosen Vind staten på sin side i ankesaken som kan havne i Høyesterett. Det var Klassekampen som omtalte saken først.
NRK forklarer
Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?
Norge trenger mer fornybar energi i fremtiden. Vindkraft kan bidra til det. Men det tar plass.
29.000 km2 av landet er egnet, har norske myndigheter hevdet. Det er et område på størrelse med Belgia.
Vindturbinene kan strekke seg mer enn 200 meter oppover og lager en svisjende lyd.
De kan ta livet av planter og dyr og endre friluftslivet. Mange mener de er stygge.
Men de kan også redusere landets klimautslipp, gi inntekter og arbeidsplasser.
Nå skal mange anlegg snart stå ferdige. Når vindturbinene reises og blir synlige, vekker det reaksjoner.
Det har ført til økt motstand og en nasjonal aksjonsgruppe. De vil ha et oppgjør i retten.
Mener staten har «sterk interesse»
Ifølge et dokument som avisen Klassekampen har fått tilgang til, viser at Regjeringsadvokaten, på ordre fra Olje- og energidepartementet, vil gå inn på vindkraftas side i den pågående rettskonflikten.
Regjeringsadvokaten mener at staten har en «sterk interesse» i saken.
– Staten er opptatt av at siidaene, i likhet med alle andre rettighetshavere, får erstattet det økonomiske tapet de påføres som følge av ekspropriasjonsinngrep. Størrelsen på erstatningen som lagmannsretten har fastsatt er derfor i seg selv av underordnet betydning, sier advokat Anders Blakstvedt hos Regjeringsadvokaten til NRK.
- Les også:
REGJERINGSADVOKAT: Anders Blakstvedt.
Foto: Johan Ánte Utsi / NRKAdvokat Blakstvedt mener videre at erstatningen på 89,6 millioner som er gitt til reinbeitedistriktet, er basert på uriktig forståelse av erstatningsreglene.
Han nevner det blant annet er feil å trekke inn menneskerettsloven paragraf 27 som omhandler statens forpliktelser til å verne om minoriteters kulturelle rettigheter.
I løpet av november avgjør ankeutvalget om saken skal opp til Høyesterett.
Bedrer ikke forholdet, mener Keskitalo
Advokat Blakstad mener lagmannsrettens tolkning vil gjøre det dyrt å bygge vindkraftverk på områder med reindrift i fremtiden.
Staten ønsker nå at lagmannsretten behandler saken på nytt etter «korrekt» lovanvendelse, ifølge Klassekampen.
- Les også:
Sametingspresident Keskitalo mener saken kan bli viktig for fremtiden siden den kan bli en foregangsmodell for hvordan man regner ut erstatning og legger til grunn for summen i domstolene.
Samtidig er hun klar på at partshjelpen ikke kommer til å bedre forholdet mellom reindrifta og vindkraftutbyggeren i området.
– Med en slik handling øker staten konfliktnivået, sier Keskitalo.
- Se også: Her er det gitt konsesjon til vindkraft:
