Hopp til innhold

Staten mener vindkraft­erstatning på 90 millioner er feil

– Staten viser nå sitt sanne ansikt og at de ikke er nøytrale, sametingspresident Aili Keskitalo.

Vindturbiner på Storheia, Åfjord, Fosen

VINDTURBINER: Disse vindturbinene, som står på Storheia, er blitt gjenstand for stor debatt og saken skal vurderes å bli tatt opp til Høyesterett.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Reindriftssamer fikk nærmere 90 millioner i erstatning på grunn av ødelagt beite av Norges største vindkraftverk. Nå ønsker staten å hjelpe vindkraftutbyggerne i ankesaken.

Aili Keskitalo (NSR) mener staten allerede viste hvilke side de sto på da de ga Fosen Vind driftskonsesjon i 2013, allerede før saken var avsluttet i domstolene.

Aili Keskitalo.

SKUFFET: Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) er skuffet over at staten velger såpass tydelig standpunkt i saken.

Foto: Siri Saugstad / NRK

Hun prater om den svært betente saken på Fosenhalvøya.

Her har Fosen Vind fått satt opp Norges største vindkraftanlegg i fjellene Storheia og Haraheia. Bare på Storheia er det 80 turbiner.

Vindturbinene er midt i viktige beiteområder for Fosen reinbeitedistrikt. Området er tapt for reindrifta, sto det i lagmannsrettens avgjørelse.

Både reineierne og utbyggeren Fosen Vind har anket dommen fra Frostating lagmannsrett, som kom 8. juni, til Høyesterett. Reineierne fikk 89,5 millioner i erstatning og skulle blant annet gå til fôring av rein på vinterstid. De har også måtte legge om hele driftsstrukturen.

Nå får altså Fosen Vind staten på sin side i ankesaken som kan havne i Høyesterett. Det var Klassekampen som omtalte saken først.

NRK forklarer

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Norge trenger mer fornybar energi i fremtiden. Vindkraft kan bidra til det. Men det tar plass.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

29.000 km2 av landet er egnet, har norske myndigheter hevdet. Det er et område på størrelse med Belgia.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Vindturbinene kan strekke seg mer enn 200 meter oppover og lager en svisjende lyd.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

De kan ta livet av planter og dyr og endre friluftslivet. Mange mener de er stygge.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Men de kan også redusere landets klimautslipp, gi inntekter og arbeidsplasser.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Nå skal mange anlegg snart stå ferdige. Når vindturbinene reises og blir synlige, vekker det reaksjoner. 

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Det har ført til økt motstand og en nasjonal aksjonsgruppe. De vil ha et oppgjør i retten.

– Vi vil beskytte dyr, fugleliv og helsa til folk

Mener staten har «sterk interesse»

Ifølge et dokument som avisen Klassekampen har fått tilgang til, viser at Regjeringsadvokaten, på ordre fra Olje- og energidepartementet, vil gå inn på vindkraftas side i den pågående rettskonflikten.

Regjeringsadvokaten mener at staten har en «sterk interesse» i saken.

– Staten er opptatt av at siidaene, i likhet med alle andre rettighetshavere, får erstattet det økonomiske tapet de påføres som følge av ekspropriasjonsinngrep. Størrelsen på erstatningen som lagmannsretten har fastsatt er derfor i seg selv av underordnet betydning, sier advokat Anders Blakstvedt hos Regjeringsadvokaten til NRK.

Anders Blakstvedt

REGJERINGSADVOKAT: Anders Blakstvedt.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Advokat Blakstvedt mener videre at erstatningen på 89,6 millioner som er gitt til reinbeitedistriktet, er basert på uriktig forståelse av erstatningsreglene.

Han nevner det blant annet er feil å trekke inn menneskerettsloven paragraf 27 som omhandler statens forpliktelser til å verne om minoriteters kulturelle rettigheter.

I løpet av november avgjør ankeutvalget om saken skal opp til Høyesterett.

Bedrer ikke forholdet, mener Keskitalo

Advokat Blakstad mener lagmannsrettens tolkning vil gjøre det dyrt å bygge vindkraftverk på områder med reindrift i fremtiden.

Staten ønsker nå at lagmannsretten behandler saken på nytt etter «korrekt» lovanvendelse, ifølge Klassekampen.

Sametingspresident Keskitalo mener saken kan bli viktig for fremtiden siden den kan bli en foregangsmodell for hvordan man regner ut erstatning og legger til grunn for summen i domstolene.

Samtidig er hun klar på at partshjelpen ikke kommer til å bedre forholdet mellom reindrifta og vindkraftutbyggeren i området.

– Med en slik handling øker staten konfliktnivået, sier Keskitalo.

  • Se også: Her er det gitt konsesjon til vindkraft:

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.