Hopp til innhold

– Kan ikke tilpasse oss vindmøller

Reindriftsutøvere i Kvalsund spår slutten for egen drift dersom Finnmark Kraft får bygge landets største vindmøllepark i deres beiteland.

Vindmølleparken på Smøla.

Kvalsund i Vest-Finnmark kan få vindkraftanlegg i løpet av sju år.

Foto: Kjell Herskedal, Herskedal, Kjell, Kjell Herskedal

– Vindmøller i dette området er uhørt. Jeg kan ikke skjønne at de planlegger så stort. Vi ser jo hvordan vindmøller forandrer naturen med store skader. Inngrepet er ikke erstattelig og betyr at de ødelegger totalt for oss. Det går ikke an å ta seg til rette på denne måten, sier leder av reinbeitedistrikt 21, Anders J. M Sara til Finnmark Dagblad.

Planlegger 140 vindmøller

Torsdag ble det kjent at det nyetablerte selskapet Finnmark Kraft har meldt inn sin første vindkraftmelding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Selskapet planlegger å bygge landets største vindmøllepark på fjellplatået Falesrassa i Kvalsund. Parken skal bestå av 140 vindmøller med en samlet yteevne på 430 MW – og vil koste om lag seks milliarder kroner.

– Katastrofe

Administrerende direktør i Finnmark Kraft, John Masvik, sier plasseringen av den mulige vindparken er ideell med tanke på både nett og forbruk, og at «kortreist kraft» ut til olje- og gassindustrien i Finnmark gjør dette til et svært strategisk område.

Men reindrifta karakteriserer dette som en katastrofe og varsler store protester. Ifølge distriktsleder Anders J. M Sara vil vindmølleparken gjøre det umulig å fortsette reindrift for de 8 siidaandelene med totalt 34 reindriftsutøvere.

– Det vil ødelegge hele distriktet. Ikke bare det man ser av skader, men også ringvirkningene med ledningsnett og veier til hver enkelt vindmølle. Det blir umulig å drive med rein her, sier Sara.

Han påpeker at også nærliggende reinbeitedistrikter vil bli berørt av vindmøllene.

– Vindmøller er noe reinen ikke kan tilpasse seg til. Her er det snakk om landrøveri, sier han.

Vil samarbeide med reindrifta

Administrerende direktør i Finnmark Kraft, John Masvik, sier at reindrifta og andre lokale brukere må samarbeide om planene før det blir noen utbygging.
– Det er behov for et tett samarbeid med blant annet reindriftsnæringa og andre interesser for å komme fram til gode og bærekraftige løsninger. Dette har høy prioritet hos Finnmark Kraft.

Til avisa Finnmark Dagblad erkjenner Masvik at planene vil bety et stort inngrep i naturen, men understreker at selskapet vil gå i dialog med reindriftsnæringa.

– Finnmark Kraft skal skape verdier i Finnmark og vi må derfor være varsomme slik at vi ikke tar vekk grunnlaget fra andre, som for eksempel reindrifta, sier han.

Frykter utviklingen

Nils Henrik Sara

NRL-leder Nils Henrik Sara sier vindmøller kan være en trussel for reindrifta.

Foto: Thor Thrane / nrk

Men lederen av Norges største reindriftsorganisasjon er ikke like optimistisk.

– 140 vindmøller er en stor inngripen som er en stor trussel mot reindrifta i området. Vi vet at en vindmøllepark trenger mye areal og det innrømmer de jo selv og. Det er klart at det er alvorlig.

Det sier Nils Henrik Sara, leder i Norske Reindriftsamers Landforbund (NRL).

Sara sier at man i reindrifta har sett en utvikling der flere og flere næringsaktører ønsker å etablere drift i reindriftsutøvernes beiteområder, og at man nærmest daglig mister areal til planlagte prosjekter.

– Jeg vet også at det er mange flere vindmølleplaner i Finnmark som ennå ikke er offentliggjort. Vindmølleparker trenger mye areal, sier Sara til NRK Sámi Radio.

Fosen-saken gir håp

NRL-lederen er likevel optimistisk med tanke på at NVE tidligere i år avslo søknadene om å bygge Blåheia vindkraftverk i Roan og Osen i Sør-Trøndelag, samt Rapheia vindpark i Nord-Trøndelag av hensyn til reindrifta i området.

Men dersom NVE tillater 140 vindmøller i Kvalsund, tror NRL-lederen at det i seg selv vil kunne være skadelig for reindrifta også i fremtiden.

– Det er klart at en slik prosess brøyter vei for andre senere. Dersom myndighetene tillater dette, så kan de ikke gi avslag til andre lignende prosjekter senere. Jeg håper at dette prosjektet ikke får klarsignal, sier Nils Henrik Sara til NRK Sámi Radio.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.