Hopp til innhold

Mattilsynet avdekket alvorlige regelbrudd under Finnmarksløpet

To hunder døde under Finnmarksløpet i fjor. Kan være tegn på at hundene har vært utsatt for aktiviteter som ikke er dyrevernsmessig forsvarlig, mener Mattilsynet.

Jean-Luc Forster, veterinær under Finnmarksløpet

Veterinær Jean Luc Forster sjekker en av hundene under Finnmarksløpet i 2010. Illustrasjonsbilde.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

Tilsynet har vedtatt tre pålegg som Finnmarksløpet har fått frist til gjennomføre innen 1. februar 2013.

– Mattilsynet vurderer regelbruddet som alvorlig, heter det om samtlige pålegg Finnmarksløpet har fått.

Jobber med forholdene

Inspeksjonen ble gjennomført i forbindelse med Finnmarksløpet i mars i 2012 .

– Det tilsynet påpeker er jo alvorlige ting, men vi har allerede stor fokus på disse forholdene og som vi jobber med og har jobbet med. Vi ser at vi må bedre vår dokumentasjon på de tingene som vi faktisk gjør underveis i løpet, sier Svanhild Pedersen til NRK.

Hun er daglig leder i Finnmarksløpet AS.

Døde hunder og smittefare

Her forholdene som Mattilsynet mener er alvorlige regelbrudd:

  • To hunder døde under løpet

– Når hunder viser tegn til nedsatt matlyst under løpet kan dette tyde på at de er så utmattet at de ikke klarer å ta til seg næring. Det har også dødd to hunder under årets Finnmarksløp, som kan være tegn på at hundene har vært utsatt for aktiviteter som ikke er dyrevernsmessig forsvarlig, skriver tilsynet.

  • Smittefare

– Arrangøren kunne ikke gjøre rede for iverksatte tiltak for å forebygge smitte til friske hunder, skriver tilsynet.

Veterinær

Veterinær kontrollerer en hund under Finnmarksløpet.

Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRK

Og fortsetter:

– Finnmarksløpets personell så ut til å ha manglende bevissthet i hvordan de skulle opptre slik at en eventuell smittsom sykdom ikke skulle spres til friske hunder. På et løp som angår over tusen hunder er det meget alvorlig om smitte skulle spre seg under løpet. Derfor er det viktig at Finnmarksløpet innfører rutiner som sikrer at personell som håndtere syke hunder, i minst mulig grad fører til spredning av smitte.

  • Mangelfulle veterinærjournaler

– Det kan derfor føre til at hunder som er skadet ikke blir fulgt opp tilstrekkelig og at de heller ikke blir tatt ut av løpet. Dette løpet angår et stort antall hunder, og arrangør bør ha ekstra fokus på at journalføringene blir gjort på en måte som kan vise at arrangementet ikke går på bekostning av god dyrevelferd, heter det i rapporten fra Mattilsynet.

– Har en god dialog

Svanhild Pedersen forteller at Finnmarksløpet har hatt flere møter med Mattilsynet.

Svanhild Pedersen

Daglig leder Svanhild Pedersen i Finnmarksløpet AS.

Foto: Finnmarksløpet/Trond Anton Andersen

– Vi har en god dialog og hatt en grundig runde med dem for å se på innholdet i påleggene. I god tid før løpet i 2013 skal vi dokumentere at vi setter iverk tiltak sånn at vi har alt der det skal være, sier hun til NRK.

Distriktssjef Vibeke Elvenes forteller at vedtakene om pålegg er summen av flere tilsyn som ble foretatt i løpet av fjorårets arrangement.

Hun understreker at tilsynet hele tiden har hatt god dialog med arrangøren.

Distriktssjef i Mattilsynet Vibeke Elvenes

Distriktssjef Vibeke Elvenes i Mattilsynet.

Foto: Maria Elise Nystad / NRK

– Det er viktig at Finnmarksløpet har fokus på dyrevelferd og dyrehelse, og vi mener dem i hovedsak har det. Vi har valgt å påpeke disse forholdene i en rapport med vedtak fordi Finnmarksløpet øker i omfang. Derfor er enda mer viktig å påpeke dette når antallet på deltakende hunder øker, sier Elvenes til NRK.

Distriktslederen i Mattilsynet mener Finnmarksløpet har hatt et økende fokus på det som tilsynet er opptatt av.

Korte nyheter

  • NTNU-beklagelse: – Det er kjempeviktig

    – Vi kan jo si det rett ut at det sørsamiske samfunnet har ikke hatt veldig mye tillit til NTNU når det gjelder historieskriving. Derfor er beklagelsen NTNU, kjempeviktig.

    Det sier Birgitta Fossum, som er museumsdirektør ved Saemien Sijte i Snåsa.

    På et seminar på Snåsa lørdag ba NTNU sørsamene om unnskyldning for at historikere ved universitetet representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var faglig utdatert.

    Fossum er glad for at NTNU nå har tatt initiativ til å gjenreise tilliten. Hun oppfatter at sørsamene nå er forsiktige optimister i forhold til det som NTNU ønsker å bidra med.

    – Det at de har gått inn og sett på den skeive maktfordelingen som har vært, synes jeg er veldig bra. For det som ble presenteret på seminaret viser jo at disse forskerne har jo ikke tatt hensyn til noe annet enn det som understreker deres teori, om at samene var sent innvandrende til området.

    – Det at man nå ser det ansvaret som universitetet har hatt i dette og beklager, det lover godt for fremtiden, sier hun.

    Fossum håper at NTNU nå får til godt samarbeid med det samiske samfunnet for å komme videre og synliggjøre samisk historie på en god måte.

    selv om dette initiativet fra NTNU ikke først og fremst kommer på grunn av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, så er det viktig reparasjonsarbeid som må skje mellom sørsamene og NTNU, mener Fossum.

    – Det er jo en måte nå at det samiske samfunnet kan få en anerkjennelse for sin historie og sin identitet, og at man har en lang historie i det her området, sier hun.

    Dette er kanskje spesielt viktig i det sørsamiske området, der folk opplever hets fordi enkelte fortsatt trekker frem de utdaterte teoriene, som også forskere ved NTNU støttet, påpeker Fossum.

    Denne saken har også en alvorlig side som innebærer at dommer er avsagt på feil faktagrunnlag, minner hun om.

    – Den her historieskrivingen har jo vært brukt i rettssaker gang, på gang på gang. Man har mistet sine rettigheter fordi de her forskerne, som har vært skeiv i sin kildebruk, har fått komme til ordet, sier hun.

    Historiker, geograf og direktør ved etnografisk museum i Oslo Yngvar Nielsen var påvirket av raseteoriene som fikk gjennomslag på slutten av 1800 tallet.

    I det sørsamiske området argumenterte han for «framrykningsteorien», som forklarte at samene sør for Namdalen først kom til området etter middelalderen.

    Denne teorien har senere blitt motbevist, men blant annet en historiker ved NTNU holdt lenge fast ved denne teorien. Og vitnet til og med i Statens favør i reindriftsrettssaker tett opp mot år 2000.

    Birgitta Fossum
    Foto: Marie Elise Nystad / NRK
  • NTNU ber sørsamene om unnskyldning

    – På vegne av NTNU vil jeg beklage at vi ikke har oppfylt vårt ansvar overfor det sørsamiske. Det er begått feil som vi ikke kan gjøre om og som har fått konsekvenser.

    Det sa rektor ved NTNU, Anne Borg, lørdag på et seminar i Snåsa om universitetets behandling av sørsamisk historie.

    Historikere ved NTNU har tidligere holdt fast ved feilaktige og utdaterte teorier om sørsamene (fremrykningsteorien). Disse gikk blant annet ut på at sørsamene hadde innvandret til de områdene de bebor i dag, lenge etter at norske bønder hadde slått seg ned.

    Instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Karl Erik Haug, forklarer at dette blant annet har ført til sørsamer ikke har hatt tillit til NTNU.

    Disse holdningene har også fått alvorlige konsekvenser for sørsamene, forklarer han.

    – Det har fått konsekvensenser i betydning rettssaker om beiterettigheter og så videre. Gamle historikere ved NTNU representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var utdatert faglig, sier Haug.

    Han viser til at arkeologiske funn trakk dette i en helt annen retning.

    – Problemet er jo at historiker fra NTNU var ekspertvitner i rettssaker for Staten, og vitnet til fordel for de interesser som gikk imot det samiske.

    Han påpeker at det også er et poeng her at som historiker og forsker så har man autoritet.

    – Utfordringen for det sørsamiske var at man brukte den autoriteten, på tross av at det var andre stemmer som hadde gjort forskning som bestred de såkalte funnene som NTNU- historikeren hadde, forklarer Haug.

    Han vil ikke i denne sammenhengen nevne navn, men viser til at de som var sentrale i formidlingen av denne holdningen om sørsamene, er gått bort.

    Seminaret ble arrangert i samarbeid Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa.

    NTNU håper at de sakte, men sikkert kan bygge opp tilliten blant sørsamene, og at de sammen kan rette opp den urett som er begått mot sørsamene.

    – Vi har i tre år hatt samtaler med Saemien Sijte. Vi har allerede skrevet forskningssøknader sammen, og NTNU har endret lærerutdanningen. Vi har opprettet emner som inkluderer det samiske. Vi har stipendiater som forsker og berører samisk historie på forskjellige måter, sier Haug.

    Anne Borg og Birgitta Fossum
    Foto: Privat
  • Får ikke medhold i bjørneklage

    Miljødirektoratet støtter Statsforvalteren i Troms og Finnmark sitt avslag på skadefellingstillatelse av bjørn i Bardu.

    Det var før sommeren at kommunen søkte om fellingstillatelse på ei binne som over flere år har drept sau i området.

    Det er tidligere vedtatt at hun og hennes to avkom skulle flyttes til en rovdyrsone, men det lot seg ikke gjøre.

    I juli klaget Bardu vedtaket inn til Miljødirektoratet, som nå har svart at kommunen ikke får medhold i klagen.

    I brevet står det blant annet at søknaden til Statsforvalteren skal ha vært muntlig. Hovedregelen er at alle søknader om skadefelling skal sendes skriftlig.

    De viser videre til at rovviltregionen ligger under bestandsmålet for bjørn, og at felling av en binne ville ført til at bestanden ble ytterligere redusert og bestandsmålet vanskeligere å oppnå.

    Toralf Heimdal ordfører Bardu
    Foto: Dan Henrik Klausen / NRK