Hopp til innhold

Reddet reinsdyr fra «bunnløst» myrhull

Reineieren trodde først det var kvister som beveget seg i myra.

Reinsdyr fast i vanngrop

Reinsdyret klarte ikke komme seg løs på egenhånd.

Foto: Privat

Det var en helt vanlig fredag formiddag. Reineier Johan Ivvar Gaup var ute og så til flokken sin ved Čuđevuobmi i Kautokeino kommune.

Johan Ivvar Gaup

Reineier Johan Ivvar Gaup.

Foto: PRIVAT

– Flokken holdt på å beite i myra. Plutselig ser jeg at flokken vender om, sier Gaup.

Han skjønner at noe har skremt dyrene.

Ved første øyekast ser det ut som busker som rører på seg. Han tar fram kikkerten.

– Da ser jeg at det ikke er busker, men gevir som beveger på seg, sier reineren Johan Ivvar Gaup.

Et reinsdyr sitter fast i et myrhull fullt av vann og gjørme. Kanten er bratt, og dyret har ikke mulighet til å komme seg opp på egen hånd.

Første gang han opplever dette:

Johan Ivvar har aldri selv opplevd å finne verken et dødt eller levende dyr i en slik situasjon.

Med mobilen i den ene hånda klarer han å trekke opp reinen fra det iskalde myrhullet.

Han sjekker hullet med en to meter lang grein. Greinen rekker ikke ned til bunnen.

– Heldigvis gikk det bra denne gangen, sier han.

Etter Gaups vurderinger kan ikke reinen ha vært der i mer enn et par timer.

– Den sprang så fint av gårde da jeg fikk den opp, sier Gaup.

Det som bestemmer hvor lenge et reinsdyr kan overleve i iskaldt vann, er temperaturen i lufta og hvor lenge dyret har vært i vannet.

Hadde det vært kaldt, ville han ikke sluppet reinen i flokken igjen.

– Da hadde jeg heller tatt reinen med til hytta og pleid den der, sier Gaup.

Vanlig

Når snøen begynner å legge seg liker reinen å beite på myrer og rundt åpent vann hvor maten er lett tilgjengelig. Men da kan uhell lett skje.

Reineier John Tor Gaup har mistet flere dyr i slike myrgroper og vannhull. Spesielt tidlig på vinteren, før myrene har frosset skikkelig til, er det lett for reinsdyrene å tråkke igjennom det tynne snølaget.

Hans råd er å jevnlig sjekke områder med myrlendt terreng når man ser til flokken.

– De fleste gangene har jeg klart å redde dyr som har satt seg fast, sier han.

Tidlig snø

I år la snøen seg tidlig i Indre Finnmark, sier klimaforsker Elin Lundstad ved klimaavdelingen ved Meteorologisk institutt.

klimaforsker Elin Lundstad ved klimaavdelingen ved Meteorologisk institutt.

Klimaforsker Elin Lundstad.

Foto: Pressebilde

Etter flere år med milde og sene vintre, er vi tilbake til vinteren som var for 20 år siden, påpeker klimaforsker Lundstad.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK