Hopp til innhold

Rådmannen tar skylda for Utøya-pengebruken dersom de er brukt uriktig

Rådmannen i Karasjok kommune la fram rapporten om Utøya-midlene, og vil ta skylda fra ordføreren dersom pengene ikke er blitt brukt riktig.

Karasjok kommune

Ordfører i Karasjok Anne Toril Eriksen Balto noterer, mens rådmannen Elfrid Boine legger fram rapporten om hvordan kommunen har brukt Utøya-midlene fra 2011 til 2013.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Dersom det er slik at noen må forlate jobben så er det rådmannen i administrasjonen.

Det vil si du går?

Ja, jeg, svarer rådmannen i Karasjok Elfrid Boine.

Boine understreker imidlertid at hun ikke vurderer å trekke seg som rådmann.

Brukt 2,6 millioner mens ungdom klager over lite hjelp

Klokken 1400 torsdag la Boine fram rapporten om hvordan Utøya-midlene er blitt disponert fra 2011-2013 foran formannskapet i Karasjok.

Kommunen har brukt 2 620 816 kroner med et budsjett på 2 588 000 kroner. Det vil si at kommunen har brukt mer penger enn de har fått bevilget på de 12 ungdommene som ble berørt av Utøya-terroren 22.Juli 2011.

En av Karasjok-ungdommene som var på Utøya forteller til NRK Sápmi at hun kun har fått én gratis legetime, og én person har kommet innom rett etter at hun kom hjem fra Utøya.

Plutselig full oversikt

Mandag fikk kontrollutvalget i Karasjok kommune to versjoner hos rådmannen og Helse- og omsorgssjefen, Randi Johansen Paltto.

Helse- og omsorgssjefen, Randi Johansen Paltto på sin side kunne ikke si om de har fått Utøya-midler i år 2013.

Rådmannen Elfrid Boine sa til kontrollutvalget at hun med sikkerhet kunne si at de fikk Utøya-midlene for 2013 og hvordan pengene er blitt brukt.

Tre dager senere, torsdag, har Boine skrevet 10 siders rapport, hvor hun viser hvordan hver eneste krone er blitt brukt.

Hvordan klarte du å få full oversikt kun i løpet av tre dager?

Det er hardt arbeid og tiltak vi har satt i gang. Vi har også kontrollert pengebruken om den er slik den er, og vi ser at den er slik, forklarer rådmannen.

– Forhåpentligvis har jeg dokumentasjon

Har du dokumentasjon på alle de utgiftene som du har satt opp i budsjettet?

Ja, forhåpentligvis så har vi det.

Elfrid Boine

Elfrid Boine

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Er du ikke sikker?

– Ja, jeg er sikker.

Hvorfor sa du forhåpentligvis da?

Det er bare en måte jeg snakker, forklarer hun.

Etter rapporten at ble lagt fram startet kommunetoppene med formannskapsmøte.

Der ble Utøya-saken satt opp en egen sak.

– Forlater ikke ordførerstolen

Ordføreren i Karasjok Anne Toril Eriksen Balto sa tidligere i uken at hun vil forlate ordførerstolen, dersom rapporten la grunnlag for slike tiltak, men nå sier hun noe annet.

– Tiden er ikke inne for at jeg skal forlate mitt verv. Tiden er inne for å fortsette med tiltak som vi har satt i gang, og iverksette enda flere tiltak, sier Eriksen Balto.

Ordføreren forteller at hun har tatt kontakt med fylkesmannen i Finnmark og bedt om et møte i neste uke. Hun vil drøfte kommunens utfordringer i forhold til at Karasjok kommune hele tiden kommer inn i medienes søkelys med kritikkverdige forhold.

Korte nyheter

  • Jan-Helge Balto (70) vant norgesmesterskapet i NM Maraton

    Jan-Helge Balto (70) kunne denne helgen kalle seg norgesmester, etter at han vant maratonløpet i sin klasse.

    – Det gikk jo veldig bra selv om det var litt tung mot slutten, forteller en fornøyd Balto til NRK.

    Balto, som representerte Sirma IL, vant i klassen 70 til 74 år, og forteller at dette ikke var første NM-seieren.

    – Dette er femte gang jeg vinner et NM Maraton i min klasse, så det er jo veldig gøy, sier Balto.

    NM Maraton ble i år arrangert i Knarvik, utenfor Bergen.

    Jan-Helge Balto under NM Maraton 2024
    Foto: Privat
  • Stuorra eamiálbmot luossadeaivvadeapmi čakčat

    Sámediggi Norggas ja Sámiráđđi lágideaba «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» čakčat Kárášjogas.

    Deaivvadeapmái čoahkkanit davveguovlluid luossaálbmogat juohkkin dihte máhtu, vásáhusaid ja digaštallat eamiálbmot hálddašeami.

    – Luossabivdu lea giddejuvvon Deanučázadagas jo njealját geasi. Luossanálli lea garra deattu vuolde miehtá davviguovlluid. Mis lea dárbu dakkár deaivvadeapmái gos beassat juohkit dieđuid ja vásáhusaid eará eamiálbmogiiguin, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    – Ođđa guollešládja, ruoššaluossa, uhkida luossajogaid Sámis, ja orru ahte jogaid ekovuogádaga rievdama ii leat vejolaš bissehit. Dát deaivvadeapmi lea buorre liiban oahppat nubbi nuppis eamiálbmotluossahálddašeami ja -máhtu birra, ja maiddái mo mii buoremusat sáhttit ávkkástallat dáinna ođđa guollešlájain, dadjá Áslat Holmberg, Sámiráđi ságadoalli.

    «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» lágiduvvo čakčamánu 30. beaivvi rájes golggotmánu 2. beaivvi rádjai Kárášjogas Sámedikkis. Deaivvadeapmái bohtet 80 oasseváldi Sámis, Canadas, USAs ja Ruonáeatnamis.

    Dát deaivvadeapmi lea čuovvuleapmi vuosttaš International Gathering of Indigenous Salmon Peoples mii lágiduvvui Musqueam-álbmoga eatnamiin, Vancouveris Canadas 2022:s.

    Silje-Karine-Muotka-Sametinget-bak-seg
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Lakseurfolk møtes i Karasjok til høsten

    Sametinget i Norge og Samerådet arrangerer «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» til høsten i Karasjok.

    Lakseurfolk vil møtes for å utveksle kunnskap, dele erfaringer og diskutere forvaltning av laks fra et urfolksperspektiv.

    – Laksefisket i Tanavassdraget er stengt den fjerde sommeren på rad. Laksebestanden er under hardt press rundt hele den nordlige halvkule. Vi trenger å møtes for å dele kunnskap og erfaringer med andre urfolk, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

    – Denne samlingen er en utmerket mulighet til å lære fra hverandre om urfolks lakseforvaltningstradisjoner og -kunnskap, men også hvordan nye arter kan benyttes som ressurser, legger Aslak Holmberg til, president i Samerådet.

    Arrangementet vil finne sted på på Sametinget i Karasjok 30. september–2. oktober, og rundt 80 deltakere fra Sápmi, Canada, USA og Grønland vil være representert.

    Samlingen er en oppfølging av den første« International Gathering of Indigenous Salmon Peoples», som ble holdt i Musqueam-folkets områder i Vancouver, Canada i 2022.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka