Hopp til innhold

Har fått lite hjelp selv om kommunen har fått millioner til å hjelpe Utøya-berørte

Deler av pengesummen på 180 millioner kroner, som staten ga til kommunene for å følge opp de overlevende fra Utøya, kan være brukt til andre tiltak.

Tuva Svendsen

Tuva Svendsen har fått lite hjelp fra Karasjok kommune etter Utøya-tragedien

Foto: Privat

I løpet av tre år delte Staten ut 180 millioner kroner til norske kommuner, for å hjelpe de som er berørt av terroren. Brennpunkt har fulgt 22. juli-pengene ut i Kommune-Norge, og møtt mennesker som fortsatt sliter med åpne sår, tre år etter norgeshistoriens største terrorangrep. Det viser dokumentaren NRK Brennpunkt sender i kveld.

Kan ikke gjøre rede for hvordan pengene er brukt

Anne Toril Eriksen Balto

Karasjok ordfører Anne Torill Eriksen Balto

Foto: Dragan Čubrilo

En av de 55 kommunene som har fått penger til slik oppfølging er Karasjok kommune. Ordfører Anne Torill Eriksen Balto kan ikke gjøre rede for hvordan 2,3 millioner kroner er brukt.

– Dette har ikke vært behandlet politisk eller vært til drøfting på politisk nivå, så vi kan ikke si noe om hvordan disse midlene er blitt brukt. Men vi har tillit til at kommunen har gjort sitt og at disse ungdommene er fulgt opp.

På utøya var det nærmere 600 ungdom fra 55 forskjellige kommuner i Norge. Tuva Svendsen var en av tolv ungdommer fra Karasjok som var på Utøya da tragedien inntraff.

Sliter fortsatt

Tuva Svendsen forteller at det har vært en tøff tid etter hendelsen. Hun har ikke fått mye hjelp fra Karasjok kommune. En gratis legetime og en kontaktperson fra kommunen som var innom rett etter tragedien, er det kommunen har bidratt med.

Det synes jeg er dårlig, særlig med tanke på at de har fått så mye penger som skulle brukes på oss. Da jeg fikk vite det, så endret det på situasjonen litt. De har hatt ressursene og fått pengene de faktisk har søkt om. De dokumenterer at de har brukt pengene på å hjelpe oss, men så har de jo egentlig ikke gjort det.

– Hvordan er hverdagen din nå etter tre år?

– Den er mye bedre enn det den var, jeg klarer jo å studere. Men jeg fungerer jo ikke 100 prosent da. Jeg bærer jo på erfaringene fra da, det er jo fortsatt situasjoner som kan være ekle. Det er visse ting som jeg må planlegge ekstra nøye. Jeg kan ha mareritt, så det blir vel litt feil å si at jeg har det bra, det er fortsatt et stykke igjen.

Tuva Svendsen er med i dokumentaren som Brennpunkt sender på NRK1 kveld.

Korte nyheter

  • Britta Marakatt-Labba utnevnt til æresmedlem

    Loga sámegillii.

    Britta-Marakatt Labba ble utnevt til nytt æresmedlem i Samisk Kunstnerforbund under forbundets årsmøte 14. april. Det skriver de i en pressemelding.

    Over 23.000 besøkende de to første ukene på Marakatt-Labba utstilling.

    «For hennes eksepsjonelt kvasse sting som spenner over kunstverdenen. Hennes kunstneriske arbeid har formidlet samiske historier, følelser og levekår gjennom kunst. Med sine unike verk har hun blitt en av de mest fremtredende samtidskunstnerne.»

    Det er en del av begrunnelsen for hvorfor Marakatt-Labba utnevnes som æresmedlem.

    Marakatt-Labbas utstilling «Sylkvasse sting» fikk en sekser av NRKs kunstkritiker.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Britta Marakatt-Labba ođđa gudnemiellahttu

    Les på norsk.

    Britta Marakatt-Labba lea Sámi Dáiddačehpiid Searvvi ođđa gudnemiellahttu. Dan mearridii Sámi Dáiddačehpiid searvvi jahkečoahkkin cuoŋomanu 14. beaivvi, čállet preassadieđáhusas.

    Guovtti vahkkus fitne 23.355 olbmo Nationálamuseas geahččamin Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhusa.

    «Su erenoamáš bastilis sákkaldagain mat johtet miehtá dáiddamáilmmi. Su dáiddalaš barggut leat gaskkustan sámi muitalusaid, dovdduid ja eallindiliid dáidaga bokte. Su erenoamáš dáidagiin lea šaddan okta dain eanemus mearkkašahtti dálá áiggi dáiddáriin.»

    Die lea oassi searvvi ákkastallamis, ahte manne Marakatt-Labba válljejuvvo gudnemiellahttun.

    Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhus, «Bastilis sákkaldagat» oaččui guđeča NRK:a dáiddaárvvoštallis.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Ánndaris Rimpi skal lede Samiske Komponister

    Loga sámegillii.

    Ánndaris Rimpi er en lulesamisk komponist, lydkunstner og sanger fra Oalloluokta i Jokkmokk kommune. Rimpi er valgt til å lede Samiske Komponister

    Han komponerer danseforestillinger, teatre, kunst og kor. Han deltok også på årets Sámi Grand Prix, og har skrevet musikk til Carte Blanche, Det norske teatret, og er representert på Nasjonalmuseet.

    Rimpi har ambisjoner for embetet:

    – Jeg vil gjerne vise den utrolige bredden som finnes blant våre medlemmer, sier Rimpi til NRK.

    – Fra lydkunstnere, populærmusikkkomponister, musikkprodusenter til komponister av klassisk musikk og eksperimentell samisk musikk.

    Ánndaris Rimpi
    Foto: Luke Meisel