Hopp til innhold

Ráhkadeaba govvagirjji

Soai ohcaba erenoamaš báikkiid dahjege gilážiid gos mii nu erenoamaš lea oaidnit. Árval sutnuide giláža maid govveba iežaska girjái.

Bjørn Wad ja Truls Bakken
Foto: Privahta

Ášši doaimmaha Ánne Olli

Truls Bakken lohká dán girjji sáhtšii vaikke gohčodit mátkegirjin, mas olbmot sáhtašedje geahčadit dakkáraš erenoamášvuođaid min riikkas. Soai leaba govvideaddjit, ja goappašagat leaba oahppan govvideaddjit.

Truls Bakken muitala girjái bidjaba soai olu govaid, muhto diehtalasat čuovvu maid teaksta govaide. Eanaš dat gal dattetge galget govat dán girjái.

Jurdda govvagirjjiin livččii čájehit Norgga smávit báikkážiid, danne ohcaleaba dál veahkki ja bivdiba olbmuid cavgilit sutnuide gos soai galggašeigga fitnat govvideamen.

Johtiba miehtá Norgga

Truls Bakken ja su govvenusttit Bjørn Wad áiguba johtit miehtá Norgga. Truls Bakken muitala iežaska leat sádden rievve hui olu suohkaniidda ja bivdán árvalusaid sis. Ja dán rádjai leat juo ollugat cavgilan, moattis leat maid Finnmárkkus cavgilan gos galggašiegga fitnat govvemin.

De jos justa dus livččii árvalus, jos don dieđášit erenomán smávit báikkáža Finnmárkkus, mii ánssášii govvejuvvot dán mátkegirjái de čális dan dán e-mail čujuhussii truls_bakken@hotmail.com

Erenoamáš girji turisttaide

Dát mátkegirji lea jurddašuvvon olbmuide geat háliidivčče vásihit juoga earágo gávpoteallima. Juohke báikkážis gos soai mearrideaba fitnat govvideamen, doppe válljeba soai maiddái ovtta olbmo gean čuovvuba.

Dát olmmoš galgá de muitalit persovdnalaš historjjá justa fal dan báikkis. Ja dát olmmoš sáhttá leat váikke gii, son soaitá juoga leat ovddidan dán báikkis, dahje son lea girječálli, ártistta, musihkkár, sátnejođiheaddji dahjevel buohccedivššarge.

Soai válljeba sullii 30 báikkis govvidit girjái, danne livččii vuogas jos olbmot cavgilivčče sutnuide erenoamaš báikkiid, gos lea makkárnu erenomašvuohta. Ja dás ii leat sáhka dušše geassegovain, dása sáhttá maid váldit mielde dálve-, giđđa- ja čakčagovaid.



Korte nyheter

  • Figenschau blir ny regiondirektør i Innovasjon Norge

    Anne Berit Figenschau fra Tromsø er ansatt som ny regiondirektør i Innovasjon Norge Arktis.

    – Jeg brenner for at vi skal utnytte de enorme mulighetene som ligger i Troms, Finnmark og Svalbard, slik at vi kan skape nye, grønne og lønnsomme næringer og attraktive arbeidsplasser, sier Figenschau.

    Det var stor interesse for stillingen som ny regiondirektør.

    I sin nye rolle skal Figenschau lede over 30 kolleger ved kontorer både i Vadsø, Alta, Kirkenes og Tromsø.   

    Figenschau starter i jobben som regiondirektør 10. juni 2024.

    Anne Berit Figenschau
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Valget underkjennes – Valgte for få kvinner i styret

    Da Tanavassdragets fiskeforvaltning hadde åpent møte 24. april, skulle et nytt styre velges.

    På forhånd har det vært interne krangler, og etter møtet var reaksjonene også kraftige.

    Ingen kvinner ble nemlig valgt inn i styret bestående av ni personer. Det til tross for at valgnemnda foreslo flere kvinner.

    Nå er det klart at Klima- og miljødepartementet griper inn, og erklærer valget i TF for underkjent.

    Departementet skriver i et brev til fiskeforvaltninga:

    «Departementet ber TF snarest rette opp i disse forholdene, og sørge for at minst to av laksebreveiernes representanter er bosatt i hver kommune, og at minst fire representanter i TF er kvinner.»

    De viser i brevet også til at styrevalget hverken følger Tanaforskriften, og kan bryte diskrimineringsloven.

  • Positive til å bli samisk kommune

    Flere Nord-Troms ordførere er positive til at kommunen deres blir samisk språkforvaltningskommune for å styrke samisk språk og kultur.

    Ordfører i Kvænangen er positiv til at kommunen kan bli en del av samisk språkforvaltningsområde:

    – Vi har ikke diskutert det politisk, men allerede i dag oppfyller kommunen kravene til å være en del av samisk språkforvaltningskommune. Spesielt det laveste nivået som samisk språkstimuleringskommune, sier ordfører Kai Petter Johansen i Kvænangen.

    Johansen sier de har tverrpolitisk enighet om å løfte det samiske og det kvenske. Og de har gode erfaringer med å satse på mangfold.

    Satsing på mangfold demper konflikter
    – Det har god effekt på befolkninga når man løfter mangfoldet. Det er med på å normalisere det og fjerne mange av de konfliktene som har vært tidligere, sier Johansen.

    Nordreisa også positiv
    Ordfører i Nordreisa, Hilde Nyvoll, er i utgangspunktet positiv etter at Sametinget har endra kravene til språkforvaltningskommunene.

    – Det er absolutt interessant for oss, for både Nordreisa og de andre Nord-Troms kommunene. Vi ønsker å bygge rundt språk og kultur i samisk og kvensk. Det er en viktig identitet for oss, sier ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa kommune.

    – Vi har invitert sametingsrådet til Nordreisa for å få vite høre hva som kreves av kommunene og hva Sametinget bidrar med. Deretter kan vi ta en politisk vurdering.

    Usikker i Skjervøy
    I Skjervøy kommune er det færrest samisk elever i hele Nord-Troms. Kun tre elever. Det viser kartleggingen Campus Nord-Troms offentliggjorde på seminaret «Krafttak» for samisk og kvensk i oppvekstsektoren i Nord-Troms.

    Ordfører i Skjervøy er usikker på om det er rett for kommunen å bli en samisk språkforvaltningskommune:

    – Jeg kan for lite om dette til å kunne svare på det, sier ordfører Ørjan Albrigtsen. Han tror kommunen kan gjøre mange ting for å løfte samisk språk uten å være en del av språkforvaltningsområdet.

    Det er Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen som inviterer og oppfordrer kommunene i Nord-Troms til å bli kommuner som styrker og utvikler samisk språk ved å bli språkstimuleringskommuner. Dette skjedde på seminaret krafttak for samisk og kvensk i Nord-Troms som ble arrangert av Campus Nord-Troms i Kåfjord.

    Flere ordførere, politikere og ansatte i kommunene deltok på seminaret.

    Ordfører i Nord-Troms i panel.
    Foto: Mona Solbakk