Hopp til innhold

Hedrer mormor – vil være kunstner resten av livet

Ragna Misvær Grønstad er antatt til den store Høstutstillingen i Oslo. Hun har laget kunstverk om området der mormoren bodde.

HØSTUTSTILLINGEN; Ragna Misvær Grønstad fra Bodø vil være kunstner resten av livet. - Det er ikke tvil om at jeg ønsker det, sier hun.

HØSTUTSTILLINGEN: Ragna Misvær Grønstad fra Bodø vil være kunstner resten av livet. – Det er ikke tvil om at jeg ønsker det, sier hun.

Foto: Privat

Ragna Misvær Grønstad satser på kunst for fullt og har akkurat fått et kunstverk på Høstutstillingen.

– Jeg kommer til å være kunstner resten av livet, sier hun.

Derfor satser hun på å tegne og skrive om menneskeliv.

– Jeg kan alltid tegne, uansett hvilken form jeg er i, sier hun.

Det er stor konkurranse om å komme på Høstutstillingen. Det er Norges største utstilling for samtidskunst.

«Vinden bærer bildene»

Det heter bildet som Misvær Grønstad kom igjennom nåløyet med.

– Fantastisk artig og stort å komme på Høstutstillingen. Man må jo søke tenkte jeg, sier hun. Hun var også selv på åpningen.

Kunstverket som hun har laget er et bilde med fortolkinger fra området mormoren bodde i.

– Når man er rammet av fornorskningen, så ser man ikke det forfedrene våre har sett, sier hun.

Det er ikke nok å være litt same.

– Enten er man det, eller så er man ikke det, mener Ragna Misvær Grønstad.

Men det er også flere samer som har kunstverk der, blant Gjert Rognli som har laget bildet «What Nature Knows».

Verket "What nature knows" av Gjert Rognli på Høstutstillingen 2021

NATUREN VET: Fotografiet til Gjert Rognli heter What Nature Knows. – Det er en skikkelig dream come true. Dette har jeg ventet lenge på, sier en overlykkelig Gjert Rognli som har et verk på Høstutstillingen.

Foto: VEGARD KLEVEN / NBK

Ragna Misvær Grønstad synes landskapet i bildet hun selv har laget, er veldig ladet. Inn i bildet har hun lagt til elementer som viser hvordan man tidligere levde.

For eksempel på området til Kråkeneset i Nordland, så er hun tegnet inn en krake. Det er som et slags tørkestativ der man hengte høy og reinskinn til tørk.

Å ha tilknytning til et land, og landskap man ikke er kjent med, kan gi styrke til å gå i egne landskap.

– Slik kan jeg finne håp for eksempel. Om andre kan kjenne seg igjen, så kan man få styrke til å ta tilbake det som er tapt, sier Misvær Grønstad.

Fotsporene til mormor

Bildet som nå er på Høstutstillingen har derfor en stor verdi for henne. Bildet viser fotsporene til røttene til mormoren, som fremdeles lever.

Hun husker godt den blåe stuen hennes der hun hadde filosofiske samtaler med mormoren.

–Det ga meg følelsen av trygghet. Jeg kunne alltid stole på at mormor var der. Ho hadde en måte å føle og snakke om verden på, som var annerledes.

Blant annet pleide hun å gi henne filosofiske tanker, som dette;

«Det er sånn at man ikke er tålmodig, men at man har tålmodighet. Alle har sin egen tålmodighet til en eller annen ting. Så når man finner den tålmodigheten, så kan man gjøre det resten av livet».

På Høstutstillingen i Oslo, er det flere andre samer som har utstilling. Blant annet Synnøve Persen og Gjert Rognli.

Kunstner Gjert Rognli

STOLT: Gjert Rognli er en samisk multikunstner og har også et verk på Høstutstillingen.

Foto: Privat

– Det er en skikkelig dream come true. Dette har jeg ventet lenge på, sier en overlykkelig Gjert Rognli.

Gjert Rognli er en samisk multikunstner bosatt i Oslo, men opprinnelig fra Manndalen i Nord-Troms. Han jobber i hovedsak med fotografi, skulptur, film og performance.

Et av verkene hans er en installasjon, der han blant annet bruker lyssetting som en effekt.

Korte nyheter

  • Dán jerre olbmot go NRK vástidii álbmotbeaivve gažaldagaid

    Lea šaddan árbevierrun ahte NRK vástida gažaldagaid álbmotbeaivve birra juohke 6. guovvamánu. Nu maid dán jagi.

    Dá ledje dat dábáleamos gažaldagat.

    1. Manne gohčoduvvo "našunálabeaivin" dárogillii?

    Dárogillii lea «našuvdna»-sánis moadde mearkkašumi. Earet eará olmmošjoavku geain lea oktasaš kultuvra ja identitehtadovdu. Nu lea ge sápmelaččain, ja danin gohčodat našunálabeaivin dárogillii.

    2. Gávtti birra

    Gávtti birra bohtet ge ollu gažaldagat, ja olbmot geat eai dovdda gáktevieruid háliidit oahppat.

    3. Manin álbmotbeaivi ii leat friijabeaivi Norggas?

    Oanehis vástádus lea danin go politihkkárat eai leat mearridan ahte nu galgá leat. Vaikko NRK diibmá čađahii miellaiskama mii čájehii ahte sullii bealli álbmogis dorjot dan jurdaga.

    4. Galle sámegiela gávdnojit?

    Otne gávdnojit logi sámegiela. Buot min gielat leat Unesco listtus áitojuvvon máilmmigielain.

    Lihkká bargojuvvo miehtá Sámis ahte loktet min gielaid fas.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Flere fly innstilles grunnet dårlig vær

    Uværet i nord fører til flere innstilte fly.

    Det gjelder Widerøes avganger fra Tromsø lufthavn til Hasvik, Hammerfest, Andenes, Bodø og Harstad/Narvik, ifølge en oversikt fra Avinor.

    Fra Harstad/Narvik lufthavn innstilles også Widerøes avganger til Trondheim, Andenes, Tromsø og Bodø.

    Fra Andøya lufthavn innstilles avgangene til Tromsø, Bodø og Harstad/Narvik.

  • Britisk oljegigant håver inn penger og bremser satsing på fornybar energi

    Den britiske oljegiganten BP tjente rekordmye penger i fjor, etter at Russlands invasjon av Ukraina sendte olje- og gassprisene til værs.

    Selskapet meldte tirsdag om et justert resultat, ekskludert engangsutgifter, på 27,7 milliarder dollar i 2022.

    Dette var ny rekord. Selskapet fikk imidlertid en svært stor engangskostnad da det trakk seg ut av Russland – over 24 milliarder dollar.

    Etter skatt endte derfor BP med et underskudd på 2,5 milliarder dollar.

    Tidligere har selskapet hatt en målsetting om et 40 prosents kutt i oljeproduksjonen – kombinert med kraftig satsing på fornybar energi – innen 2030. Nå sikter i stedet BP mot en 25 prosents reduksjon sammenlignet med nivået i 2019. (NTB)