Hopp til innhold

Hedrer mormor – vil være kunstner resten av livet

Ragna Misvær Grønstad er antatt til den store Høstutstillingen i Oslo. Hun har laget kunstverk om området der mormoren bodde.

HØSTUTSTILLINGEN; Ragna Misvær Grønstad fra Bodø vil være kunstner resten av livet. - Det er ikke tvil om at jeg ønsker det, sier hun.

HØSTUTSTILLINGEN: Ragna Misvær Grønstad fra Bodø vil være kunstner resten av livet. – Det er ikke tvil om at jeg ønsker det, sier hun.

Foto: Privat

Ragna Misvær Grønstad satser på kunst for fullt og har akkurat fått et kunstverk på Høstutstillingen.

– Jeg kommer til å være kunstner resten av livet, sier hun.

Derfor satser hun på å tegne og skrive om menneskeliv.

– Jeg kan alltid tegne, uansett hvilken form jeg er i, sier hun.

Det er stor konkurranse om å komme på Høstutstillingen. Det er Norges største utstilling for samtidskunst.

«Vinden bærer bildene»

Det heter bildet som Misvær Grønstad kom igjennom nåløyet med.

– Fantastisk artig og stort å komme på Høstutstillingen. Man må jo søke tenkte jeg, sier hun. Hun var også selv på åpningen.

Kunstverket som hun har laget er et bilde med fortolkinger fra området mormoren bodde i.

– Når man er rammet av fornorskningen, så ser man ikke det forfedrene våre har sett, sier hun.

Det er ikke nok å være litt same.

– Enten er man det, eller så er man ikke det, mener Ragna Misvær Grønstad.

Men det er også flere samer som har kunstverk der, blant Gjert Rognli som har laget bildet «What Nature Knows».

Verket "What nature knows" av Gjert Rognli på Høstutstillingen 2021

NATUREN VET: Fotografiet til Gjert Rognli heter What Nature Knows. – Det er en skikkelig dream come true. Dette har jeg ventet lenge på, sier en overlykkelig Gjert Rognli som har et verk på Høstutstillingen.

Foto: VEGARD KLEVEN / NBK

Ragna Misvær Grønstad synes landskapet i bildet hun selv har laget, er veldig ladet. Inn i bildet har hun lagt til elementer som viser hvordan man tidligere levde.

For eksempel på området til Kråkeneset i Nordland, så er hun tegnet inn en krake. Det er som et slags tørkestativ der man hengte høy og reinskinn til tørk.

Å ha tilknytning til et land, og landskap man ikke er kjent med, kan gi styrke til å gå i egne landskap.

– Slik kan jeg finne håp for eksempel. Om andre kan kjenne seg igjen, så kan man få styrke til å ta tilbake det som er tapt, sier Misvær Grønstad.

Fotsporene til mormor

Bildet som nå er på Høstutstillingen har derfor en stor verdi for henne. Bildet viser fotsporene til røttene til mormoren, som fremdeles lever.

Hun husker godt den blåe stuen hennes der hun hadde filosofiske samtaler med mormoren.

–Det ga meg følelsen av trygghet. Jeg kunne alltid stole på at mormor var der. Ho hadde en måte å føle og snakke om verden på, som var annerledes.

Blant annet pleide hun å gi henne filosofiske tanker, som dette;

«Det er sånn at man ikke er tålmodig, men at man har tålmodighet. Alle har sin egen tålmodighet til en eller annen ting. Så når man finner den tålmodigheten, så kan man gjøre det resten av livet».

På Høstutstillingen i Oslo, er det flere andre samer som har utstilling. Blant annet Synnøve Persen og Gjert Rognli.

Kunstner Gjert Rognli

STOLT: Gjert Rognli er en samisk multikunstner og har også et verk på Høstutstillingen.

Foto: Privat

– Det er en skikkelig dream come true. Dette har jeg ventet lenge på, sier en overlykkelig Gjert Rognli.

Gjert Rognli er en samisk multikunstner bosatt i Oslo, men opprinnelig fra Manndalen i Nord-Troms. Han jobber i hovedsak med fotografi, skulptur, film og performance.

Et av verkene hans er en installasjon, der han blant annet bruker lyssetting som en effekt.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK