Hopp til innhold

Hedrer mormor – vil være kunstner resten av livet

Ragna Misvær Grønstad er antatt til den store Høstutstillingen i Oslo. Hun har laget kunstverk om området der mormoren bodde.

HØSTUTSTILLINGEN; Ragna Misvær Grønstad fra Bodø vil være kunstner resten av livet. - Det er ikke tvil om at jeg ønsker det, sier hun.

HØSTUTSTILLINGEN: Ragna Misvær Grønstad fra Bodø vil være kunstner resten av livet. – Det er ikke tvil om at jeg ønsker det, sier hun.

Foto: Privat

Ragna Misvær Grønstad satser på kunst for fullt og har akkurat fått et kunstverk på Høstutstillingen.

– Jeg kommer til å være kunstner resten av livet, sier hun.

Derfor satser hun på å tegne og skrive om menneskeliv.

– Jeg kan alltid tegne, uansett hvilken form jeg er i, sier hun.

Det er stor konkurranse om å komme på Høstutstillingen. Det er Norges største utstilling for samtidskunst.

«Vinden bærer bildene»

Det heter bildet som Misvær Grønstad kom igjennom nåløyet med.

– Fantastisk artig og stort å komme på Høstutstillingen. Man må jo søke tenkte jeg, sier hun. Hun var også selv på åpningen.

Kunstverket som hun har laget er et bilde med fortolkinger fra området mormoren bodde i.

– Når man er rammet av fornorskningen, så ser man ikke det forfedrene våre har sett, sier hun.

Det er ikke nok å være litt same.

– Enten er man det, eller så er man ikke det, mener Ragna Misvær Grønstad.

Men det er også flere samer som har kunstverk der, blant Gjert Rognli som har laget bildet «What Nature Knows».

Verket "What nature knows" av Gjert Rognli på Høstutstillingen 2021

NATUREN VET: Fotografiet til Gjert Rognli heter What Nature Knows. – Det er en skikkelig dream come true. Dette har jeg ventet lenge på, sier en overlykkelig Gjert Rognli som har et verk på Høstutstillingen.

Foto: VEGARD KLEVEN / NBK

Ragna Misvær Grønstad synes landskapet i bildet hun selv har laget, er veldig ladet. Inn i bildet har hun lagt til elementer som viser hvordan man tidligere levde.

For eksempel på området til Kråkeneset i Nordland, så er hun tegnet inn en krake. Det er som et slags tørkestativ der man hengte høy og reinskinn til tørk.

Å ha tilknytning til et land, og landskap man ikke er kjent med, kan gi styrke til å gå i egne landskap.

– Slik kan jeg finne håp for eksempel. Om andre kan kjenne seg igjen, så kan man få styrke til å ta tilbake det som er tapt, sier Misvær Grønstad.

Fotsporene til mormor

Bildet som nå er på Høstutstillingen har derfor en stor verdi for henne. Bildet viser fotsporene til røttene til mormoren, som fremdeles lever.

Hun husker godt den blåe stuen hennes der hun hadde filosofiske samtaler med mormoren.

–Det ga meg følelsen av trygghet. Jeg kunne alltid stole på at mormor var der. Ho hadde en måte å føle og snakke om verden på, som var annerledes.

Blant annet pleide hun å gi henne filosofiske tanker, som dette;

«Det er sånn at man ikke er tålmodig, men at man har tålmodighet. Alle har sin egen tålmodighet til en eller annen ting. Så når man finner den tålmodigheten, så kan man gjøre det resten av livet».

På Høstutstillingen i Oslo, er det flere andre samer som har utstilling. Blant annet Synnøve Persen og Gjert Rognli.

Kunstner Gjert Rognli

STOLT: Gjert Rognli er en samisk multikunstner og har også et verk på Høstutstillingen.

Foto: Privat

– Det er en skikkelig dream come true. Dette har jeg ventet lenge på, sier en overlykkelig Gjert Rognli.

Gjert Rognli er en samisk multikunstner bosatt i Oslo, men opprinnelig fra Manndalen i Nord-Troms. Han jobber i hovedsak med fotografi, skulptur, film og performance.

Et av verkene hans er en installasjon, der han blant annet bruker lyssetting som en effekt.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK