Hopp til innhold

Trenger nye millioner for å hente hjem gamle kulturskatter

37 millioner kroner vil det koste å bringe samiske kulturminner tilbake til Sameland.

Aili Keskitalo

I dag møter sametingspresident Aili Keskitalo kulturministeren.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Kulturminister Thorhild Widvey (H)

Kulturminister Thorhild Widvey (H).

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

Sametingspresident Aili Keskitalo forventer at kulturminister Thorhild Widvey åpner pengesekken og bidrar med kroner.

– Det er ikke vi samer som har bestemt at vår kulturminner skulle hentes ut fra Sápmi. Andre har ansvaret for flyttingen av disse til museer sørpå. Derfor forventer jeg at sentrale myndigheter er med på å finansiere denne tilbakeføringer, sier Keskitalo til NRK.

Møter ministeren i dag

Presidenten møter kulturministeren fredag formiddag. Et av temaene Keskitalo er altså tilbakeføring av samiske kulturminner.

Bååstede-prosjektet går blant annet ut på å hente samiske kulturskatter fra ulike museer både i inn- og utland, og bringe disse til samiske museer. Bååstede er et sørsamisk ord og betyr tilbake.

Sametinget og Norsk Folkemuseum har allerede en avtale om tilbakeføring av et par tusen gjenstander.

Gravfunn

Slike kulturminner er det planer om å bringe tilbake.

Foto: Várjjat Sámi Musea

– Dette er tid- og ressurskrevende arbeid. De samiske museene må gis en mulighet til å ta i mot disse gjenstandene. Slik situasjonen er i dag er museene ikke i stand til å gjøre dette. Derfor må myndighetene bidra med midler slik at dette omfattende prosjektet kan gjennomføres forsvarlig slik at gjenstandene kan vises fram for folket, sier Keskitalo.

Kreves opprustning

I dag er det ingen av de samiske museene som tilfredsstiller kravene til oppbevaring av gamle gjenstander.

– Det kreves en opprustning av alle musene, sier konservator Leif Pareli Norsk Folkemuseum til NRK.

I tillegg kreves det kvalifisert personale for å imøtekomme kravene til oppbevaring.

Nytt teaterbygg til Beaivváš sámi teahter og nytt bygg til Samien Sijte er også tema i møtet mellom presidenten og ministeren.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK