Hopp til innhold

Presidænnta la viehka dudálasj

Sámedigge oadtju budsjæhttaoajvvadusán birrusij 404 milliåvnå kråvnå jahkáj 2013.

Olli på Sametinget

Sámedikke presidænnta la viehka dudálasj oajvvadussaj juollodit lasse rudájt sámegiellaj ja kultuvrraj.

Foto: NRK

– Dát la budsjæhttaoajvvadus majna mij buoragit viessop, javllá sámedikke presidænnta Egil Olli NRK Sábmáj.

Olli la sierraláhkáj dudálasj mij gullu sámegiellaj ja kultuvrraj. Dájda juollodimijda mij duodaj lijkkup.

– Mij ij lim nav buorre ja masi lijma vuorddám ienep rudájt la oahpponævvo buvtadibmáj. Dan suorgen fájlluji rudá, dættot Olli.

- Valla ålleslattjat lip mij dudálattja budsjæhttaoajvvadusájn. Ja duodden aj oadtju Finnmárkokomisjåvnnå 17 milliåvnå kråvnå mij ij gullu Sámediggáj.

Ij dádjada manen presidænnta sjållåha

Vuona sámij rijkkasiebre (NSR) parlamentáralasj jådediddje Aili Keskitalo ij dádjada majdik presidenta sjållåhimes mij gullu 2013 budsjæhttaoajvvadussaj.

Aili Keskitalo ij la dudálasj 2013 budsjæhttaoajvvadusájn.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo ij la dudálasj 2013 budsjæhttaoajvvadusájn.

Foto: NSR

– Olli la iehtja gájbbedam ráddidusás viehka ienep rudájt Sámediggáj gå dav mij dánna oajvvaduvvá, gåktu de sådnå máhttá liehket dudálasj, gatját Keskitalo.

Gå dal presidænnta návti nammat sån la dudálasj dájna oajvvadusájn, de ham de sån rádjá signálajt oajválattjada jut dát la nuoges ja de ham Stuorradigge ij des dárbaha usjudallat Sámedikkev, jáhkká sån.

Sámedigge l iehtja mierredam gájbbedit lassedoarjjagav 139 milliåvnå kråvnåj, valla dán oajvvadusán boahtá 32 lasse milliåvnå.

– Ep de máhte dudálattja liehket budsjæhttalassánimijn mij la 100 milliåvnå kråvnå vuolep gå dav majt lijma sávvam, dættot Keskitalo.

Rahterudá Nordlánndaj

Nordlánndaj båhti lasse rudá ådå rahteprosjevtajda, aktij 1,1 milliárdda kråvnå.

Hålogálátteråvvåj mij la tsieggiduvátjit båhti 690 millijåvnå kråvnå.

Ja E-6 ådåstuhttemij Skilggáváren, Hábmerin båhti 40 millijåvnå kråvnå ådåstuhtátjit vihtta kilomehterav, valla aktij galggá 17,5 kilomehtar E-6 rahtes danna ådåstuhteduvvat.

Rahteådåstuhttem Skilggáváren álggá boahtte jage ja vihpá gålmmå jage.

– Dát merkaj ållu ietjá boahtteájgev sidjij gudi galggi maneldit oarjás nuortas ja nuortas oarjás dán rahte milta, javllá stáhtatjálle Jåhtulakdepartementan, Janne Sjelmo Nordås.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP