– Dette er et budsjettforslag som vi kan leve godt med, sier sametingspresident Egil Olli til NRK Sápmi.
Olli er spesielt fornøyd med det som omfatter samisk språk- og kultur. Disse bevilgningene setter vi stor pris på.
Det som vi er skuffet over, og som vi hadde ventet mer av, er penger til produksjon av samiske læremidler. På det området er det fortsatt store mangler.
Når man ser på budsjettforslaget i helhet, så er vi godt fornøyde. I tillegg så har Finnmarkskommisjonen får 17 millioner kroner utenom Sametingets budsjett.
Olli håper at denne bevilgningen kommer kommisjonen tilgode og ikke forsvinner til andre formål.
Størsteparten av midlene er øremerkede midler, men i budsjettforslaget er det også rom for fri disponering av midlene.
– Vi har allerede mange påbegynte prosjekt, så disse pengene er øremerkede, og kan ikke disponeres på annen måte, men vi har også fått inn friske midler, som vi kan disponere fritt, sier Olli.
- Les også:
- Les også:
Fatter ikke at presidenten jubler
Parlamentarisk leder i Norske Samers Riksforbund (NSR) Aili Keskitalo skjønner ikke noe av presidentens jubel når det gjelder budsjettforslaget for 2013.
Aili Keskitalo er ikke fornøyd med budsjettforslaget for 2013.
Foto: NSR– Olli har selv vært med på å fremme for regjeringen at Sametinget mye mer enn det som nå foreslås, hvordan kan han da være fornøyd, sier en lettere fortvilet Keskitalo.
Når presidenten nå går ut og sier seg fornøyd med forslaget, så sender han signaler til myndighetene om at forslaget er godt nok, og at Stortinget ikke trenger å tenke på mer til Sametinget, tror hun.
Sametinget har selv vedtatt i en uttalelse om budsjettbehov for 2013 at det er behov for en økning på 139 millioner kroner i forhold til budsjettet i 2012. I statsbudsjettet for 2013 gis det en økning på 32 millioner til Sametinget.
– Vi kan ikke være fornøyde med en budsjettøkning som ligger omtrent 100 millioner under det som behøves. Særlig ikke når vi vet at ca. elleve millioner må gå til å dekke inn lønns- og generell prisstigning, og at flere millioner er bundet opp til administrative oppgaver i forbindelse Sametingsvalget i 2013, fortsetter Keskitalo.
Mer penger til Sametinget
Tilsammen er det en økning på cirka 32,1 mill. kroner fra 2012. Sametingets første hele
driftsår var 1990, og da hadde Sametinget et budsjett på 31,7 mill. kroner.
Sametinget fordeler bevilgningene etter egne prioriteringer, men i tråd med Stortingets budsjettvedtak.
Utviklingen er i tråd med myndighetenes målsetting om at Sametinget skal ha større innflytelse og myndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen, heter det i budsjettforslaget som ble lagt fram mandag formiddag.
Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven pgf. 110a. Sametinget får årlige bevilgninger fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet,
Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet.
Totalt foreslår regjeringen å bevilge om lag 875 millioner kroner til samiske formål i 2013.
Samefolkets fond
Fondet ble opprettet som en kollektiv erstatning for de skadene og den uretten fornorskingspolitikken har påført det samiske folket.
Avkastningen av fondet skal gå til ulike tiltak for å styrke samiske språk og samisk kultur. Avkastningen av fondet er ikke en del av rammebevilgningen til Sametinget.
Vedtektene for fondet ble fastsatt ved kgl.res. 22. september 2006. Sametingets plenum er fondets styre. Prioriteringer for fondsavkastningen fastsettes av Sametinget i de årlige budsjettvedtakene.
Bevilgningen i 2013 vil utgjøre avkastningen av fondet for 2012. Den årlige avkastningen beregnes ut fra en rentesats på 3,38 pst.
